Skole i utlandet

[AnonymBruker]

Jeg sitter her etter å ha fått sjokk beskjeden, vi skal flytte til utlandet for 2 år..

Jeg sitter å tenker på noen ting :

- Kommer jeg til å passe inn, siden jeg er Norsk?

- Er ikke så flink i Engelsk uttale, kommer jeg til å lære det fort?

- Kommer jeg til å få nye venner eller kommer jeg til å bli ensom?

- Hva om jeg ikke skjønner det noen prøver å si til meg?

Huff, jeg er så usikker.

Jeg håper at noen kommer til å svar meg, uansett om det er egen erfaring eller om at det er bare noe dere antar

pliiiis, trenger råd og støtte

[Evelyne]

Man anpassar sig så himla fort så du har ingenting att oroa dig för! Människan är flexibel. Alla är rädda och nervösa när de ska flytta, vare sig det är utomlands eller inomlands. Vänner och sådant där löser sig automatiskt, sedan är det ju bara en fråga om du gillar landet du flyttar till eller inte. Men i och med att det bara är 2 år så blir det lättare att stå ut, tror jag.

Åh, lycka till och NJUT! Du har världens chans här, se till att göra så mycket du kan med den.

[Evelyne]

När det gäller engelskan så kommer det att ske över natten.. Det kommer snarare bli svårt att snacka norska sedan när du kommer hem igen, haha.

[AnonymBruker]

När det gäller engelskan så kommer det att ske över natten.. Det kommer snarare bli svårt att snacka norska sedan när du kommer hem igen, haha.

Tuusen takk for svar

Begynner allerede å glede meg litt.

[Judge Judy]

Gratulerer! Dette kommer nok til å bli en opplevelse for livet, på godt og vondt Kan jeg spørre hvor du skal og hva slags skoleopplegg du skal på?

Jeg bodde i USA som utvekslingsstudent da jeg gikk 2.året på VGS. Der bodde jeg hos en vertsfamilie som hadde en datter på min alder. De var veldig innstilt på å hjelpe meg med det språklige, og det var kjekt å ha en ekstra trygghet i å ha "søsteren" min med på skolen, selv om det var en ny skole for oss begge.

Etter ca 2 dager var jeg såpass vant med å snakke engelsk at jeg ikke trengte å konsentrere meg for å ikke snakke norsk, og tenkte ut svarene på engelsk "på direkten". Jeg vil ikke si jeg hadde supergod uttale da jeg flyttet dit, men litt over gjennomsnittet for en på min alder. Dette var også noe som gikk seg til veldig fort, og det viste seg etter litt at flere i omgangskretsen trodde jeg bare hadde flyttet dit fra Minnesota (der dialekten er litt norskpåvirket), og ikke var klar over at jeg egentlig var fra Norge.

Du trenger neppe å være mer redd for å ikke passe inn der du skal, enn på et nytt sted i Norge. At du er norsk kan nok telle både positivt og negativt, men når det kommer til stykket tror jeg du stiller likt som du ellers ville gjort. Du kommer alltid til å møte idioter, og så klart mennesker du kommer overens med.

Om du ikke skjønner det folk sier til deg, eller om de ikke forstår deg, så er det ikke verre enn at man prøver på nytt. Da er det selvfølgelig kjekt om de du snakker med blir informert om at du nettopp har flyttet til landet og ikke er så stødig i engelsk

Som hun over sier så er det nok verre når du skal tilbake til Norge igjen og skal snakke norsk. Jeg sleit en del med å vende meg til det, og klarer fremdeles ikke (etter fire år!!) å si bokstaven R slik jeg skal på min dialekt. Jeg sliter også litt med å formulere meg skriftlig da jeg er blitt vant til engelsk grammatikk, skjønt nå er jeg rusten i engelsk også siden jeg ikke har holdt det vedlike

Jeg snakket forresten på engelsk i søvne flere uker etter at jeg flyttet hjem igjen