Jeg er så sykt dårlig på å være singel

[AnonymBruker]

Jeg føler at jeg ikke er singel som i tjoho!! party!! og spennende liv. Men singel som i ensom....

Ble brått og brutal kastet fra en trygg og forutsigbar A4 familietilværelse for 1 år siden da min mann avslørte at han hadde hatt en elskerinne i lang til og ville flytte til henne. Våre to halvstore barn bor for det meste hos meg, men er hos sin far annenhver langhelg.

Og når jeg er alene så finner jeg ikke på ting å gjøre. Blir mye i huset, i hagen, mye TV titting og nettbruk. Jeg har kun en venninne som ikke er i forhold, resten har familie (vi er alle 40 +). Og jeg skjønner at de vil bruke helgene sammen med familien.

Nå er det langhelg og hittil har jeg kun vasket huset, jobbet i hagen og sett på TV. Jeg mener å huske fra den gangen vi var en travel familie at jeg innimellom ønsket meg mer alenetid, litt tid hvor jeg kunne gjøre akkurat det jeg ville.

Nå har jeg masse tid til det, men jeg klarer ikke å finne på noe som helst. Gikk meg en tur i går og overalt så jeg kjernefamilier som så så kvalmt lykkelige ut at jeg heller gikk hjem. Nydelig vær ute, men jeg sitter altså inne og er på kg. Hva gjør dere andre som er alene, som ikke har et hav av venner i samme situasjon? Går dere alene på stranda? for å grille i en park? På kafe?

[AnonymBruker]

Man kan forsøke å komme i kontakt med andre mennesker i samme situasjon. F.eks gjennom internett. Da kan dere finne på ting sammen og lære hverandre og takler hverdagen alene

[Theia]

Jeg har prøvd meg på det å være mer alene, for eksempel og gå på kafe alene eller i parken alene, og det er ikke så skummelt som jeg i utgangspunktet trodde. Jeg har ikke så stor omgangskrets, og er mye alene, og da er det greit å kunne gjøre ting for seg selv. Det hjelper å ta med en bok eller noe, så du har noe å gjøre, da føler du deg ikke så utilpass

Ellers har jeg klart å få litt flere venner gjennom et treningskurs jeg har gått på, så vi har faste avtaler om å møtes for å trene til faste ukedager, også planlegger vi litt forskjellige turer og sånn. Jeg tror det er veien og gå om du vil utvide omgangskretsen din, gå på kurs i noe du er interessert i, der vil du etterhvert finne folk som du synes er interessante, og som synes det samme om deg Lykke til!

[Steinar40]

Man slipper i hvertfall å konkurrere med andre par om ha det finest når man er singel.

Dessuten slipper man stort sett å høre på alt skrytet om hva de har gjort eller skal gjøre

[AnonymBruker]

Jeg vil tro de siste mange år har dreid som rundt familie, barn og alt som følger med? Ikke så mye egentid?

Hva med å begynne å dyrke deg selv igjen? Gjør noe du "alltid" har villet gjøre. Kjøpe et speilreflekskamera og begynne å ta bilder, melde deg på et språk- eller dansekurs, gå på turer arrangert av turforeningen etc.

[Steinar40]

Går dere alene på stranda? for å grille i en park? På kafe?

Nei.

Ingen god grunn til å oppsøke fremmede folk når man er alene selv.

Det gjør man forsåvidt ikke som et par heller. Det er bare det at det gjerne er andre folk på en kafe eller i en park.

Endret 12. juni 2011 av Steinar40

[Cata]

Hva gjør dere andre som er alene, som ikke har et hav av venner i samme situasjon? Går dere alene på stranda? for å grille i en park? På kafe?

Jeg sitter mye på KG (eller andre nettsteder) .

Men i tillegg til det så tar jeg meg gjerne en bytur (ikke som i fest og tjo og hei, men en tur på kafe) bare for å ta en kopp kaffe, eller jeg drar til nærmeste litt større by og rusler rundt der en lørdag. Er det fint vær så kan jeg gå en tur på stranda og er det varmt nok så kan jeg fint ta med en strandmadrass og sole meg litt og evt. bade selv om jeg er alene. Burde kanskje kjøpe meg en transportabel grill og utvide til litt utendørsgrilling også. Der gav du meg faktisk en idé.

Noen helger så velger jeg rett og slett å reise bort, enten jeg tar fly til en litt større by for å besøke venner, eller bare setter meg i bilen og kjører noen timer unna og rusler litt rundt i butikker. Bor i en ganske liten by så det skal ikke så mye til for at utvalget er bedre enn her. Er det såpass langt at jeg ikke gidder kjøre tur-retur på dagen så leier jeg meg gjerne et hotellrom og blir over.

I fjor kjøpte jeg meg båt, så nå i vår har det gått med noen timer til vårpuss og nå er jeg snart klar for å gi meg sjøen i vold (i allfall i pent vær nå i starten ).

Ellers så går det litt i huslige sysler. Lørdag blir gjerne klesvaske-og-rengjøringsdag, hvis jeg ikke har noen av de før nevnte tingene på planen. Jeg er også glad i å lese så jeg kan fint "forsvinne inn i" en bok noen timer.

[Gjest petre]

Jeg er dårlig på å være i forhold..vi kan gjerne bytte

[Elizia]

Jeg har også blitt alene for noen mnd siden og føler til tider akkurat sånn som deg. Da vi var en familie var helgene hektiske og jeg lengtet etter stillhet og ro til å bare slappe av, lese en god bok, se et typisk jenteprogram på TV, gå på shopping uten barn i vogn o.l. Nå som jeg er alene syns jeg ikke det er så koselig å gå rundt alene i byen på lørdagene siden da er alle andre familier ut og koser seg. Liker heller ikke å gå på cafe eller restaurant alene, og å gå alene ut på byen er helt uaktuelt. Å treffe nye venner på nettet er heller ikke noe for meg, da det blir mest menn som svarer meg...

Tiden går for det meste med til å vaske, pynte hjemme, male litt/pusse opp, ordne i hagen samt slappe av. Forsøker være mer sosial med kollegaer enn før og gjennom det har jeg også fått ett nettverk i fritiden. Blir mest sammen med andre single jenter. Tvinger meg til tider med på ting jeg egentlig ikke syns er så morsomt, kun for å gjøre noe og kanskje møte andre i samme situasjon.

Bor heldigvis i en by med mye fin natur rundt, så det mangler ikke ting å finne på hvis man ønsker det. Det er egentlig bare å kaste seg ut i det og gjøre det beste ut av situasjonen

Endret 13. juni 2011 av Elizia

[Gjest Tidssone]

Jeg valgte bevisst å ikke komme i den situasjonen. Da jeg ble singel, utvidet jeg nettverket mitt med andre single som jeg møtte. Dermed fikk jeg flere venner. I løpet av årene, har noen av de som den gang var par, også blitt single.

I tillegg har jeg venner som er i forhold.

Jeg trener en del og har fått nye venner på treningsstudioet der jeg går. Andre har jeg møtt via feks skolekameratene til ungene. Når man først har kommet seg inn i et nytt nettverk, utvides det via de menneskene som befinner seg i nettverket, deres venner osv.

Har også fått noen mannlige venner via sjekkesider på nett. De jeg har møtt og der begge har vært enige om at vi liker hverandre, men har null kjemi utover det vennskapelige.

Jeg har lite alenetid, men når den er der, leser jeg mye, kan gjerne ta en tur til byen, shoppe og gå på kafé alene. Dersom jeg føler for å treffe folk, går jeg på trening, rett og slett.

Sånn. Da har jeg ressonert meg fram til at du bør begynne på det nærmeste treningsstudioiet. Flere grunner:

1. Du risikerer å få en fast og fin rumpe

2. Du risikerer å treffe en hyggelig mann

3. Du kommer garantert til å treffe hyggelige mennesker

4. Du får en god psykisk helse

5. Ensomhetsfølelsen blir mindre, bare av å se andre mennesker

6. Du risikerer å få god kondis

7. Du risikerer å bli litt lykkelig, rett og slett

[AnonymBruker]

Stor forskjell på å være singel uten barn eller med halvstore barn, og å være singel og med mindre barn. Er i samme situasjon som deg, samme alder, litt yngre barn som har samvær med sin far sjeldnere enn dine har. Jeg har ikke tid til å gjøre noe annet enn å jobbe, følge opp barna, holde hus og hjem i orden. Det er ikke tid til noe mer. Skviser inn sosial omgang når jeg har mulighet til det, som dessverre er altfor sjelden. Dessuten - når jeg en sjelden gang har anledning til å gjøre noe for meg selv, orker jeg gjerne ikke. Er altfor sliten av jobb, unger og husarbeid. Dermed blir det stort sett sofa. Dessverre.

[AnonymBruker]

Velkommen til den singel verden!

Denne single venninnen din, har hun alltid vært singel? Ja, nå får du en smalebit på den fælesingeltilværelsen i den perioden av livet da man helst vil være to ...

Jeg ser frem til 30-årene med gru som singel. Skjønner ikke hva som venter meg, men det er vel flere 10-år med ensomhet.

Alle er par rundt meg, så har ingen single venninner... Håper jeg møter noen engang, for jeg har heller ingen barn. Du er heldig som har barn! Kan du ikke bruke tid på de? Og kanskje du møter noen om du er med på sykling og jogging? Event dans eller sang eller kor eller tegnekurs?

[Gjest Håpløs]

Jeg er litt yngre enn deg og uten barn, men min singeltid har blitt brukt på familien, fester med venner og dating med menn fra nettsider og andre steder. Ingen hobbyer og sånt med andre ord. Nå har jeg møtt en fyr og merker at jeg plutselig er fullbooket flere uker frem i tid. Forskjellen er som natt og dag. Uvant å stadig få invitasjoner til alt mulig.

[Sign]

Er i samme situasjon og opplever at jeg alene blir ganske handlingslammet. I utgangspunktet er dagene med barn så hektiske og fylt opp at jeg innimellom ser fram til at de skal dra til faren (det hadde jeg forøvrig aldri trodd for 1 år siden...) Men når de så er borte blir det mye pusling i huset, hagen, lese, TV...

Jeg husker også fra den tiden vi bodde sammen at jeg savnet alenetid. Min x var mye borte og ansvaret for Familien AS falt på meg. Bare det å gå seg en tur alene var luksus og jeg var litt "misunnelig" (forstå meg rett) på de som var alene og som disponerte tiden sin selv... Snakk om å møte seg selv i døra!

Jeg vet det er tullete, men jeg føler meg så stakkarslig når jeg gjør noe alene. Akkurat som om alle ser på meg at jeg ikke har noen å være sammen med. Som sagt helt teit, jeg tenker jo aldri slikt når jeg ser noen som går tur alene.

Jeg har jo innsett at jeg må tørre å finne på noe de dagene jeg er uten ungene, ser for meg at jeg blir alene i mange år framover og da kan jeg jo ikke mure meg inne annenhver helg. Dessuten blir ungene større og jeg ser at jeg har mer tid alene også på de dagene de er hos meg. Har fått noen tips her, har allerede sjekket litt rundt fjelltur i regi av turforeningen – håper jeg klarer å få meg en fjelltur i løpet av sommeren. Og så synes jeg Cata er råtøff som har kjøpt seg båt! Det kommer nok ikke jeg til å gjøre men det å kjøre til nærmeste by for å shoppe litt, spise godt, slappe av og eventuelt overnatte var en god ide.

Og så MÅ jeg gjøre noe med støttemedlemskapet mitt på treningssentret…..

[AnonymBruker]

Jøss, dette er som å lese om seg selv det jo! Jeg kjenner igjen alt, fra drømmen om mer alenetid tidligere, til det å innimellom glede seg litt til barna skal til faren, fordi det er så utrolig hektisk å være alene om absolutt alt, også når de drar, da blir det bare utrolig tomt og ensomt her. Kjenner meg også stakkarslig når jeg gjør "familieting" alene. Jeg har mange venninner, noen av de er til og med single, men jeg treffer også venninnene som er i par. Likevel blir helgene lange og jeg sitter også mye på nett og føler meg litt ensom og patetisk i blant...

Jeg er dårlig på å være singel, samtidig som jeg ikke har noen tro på at jeg vil havne i et forhold igjen. De beste er tatt og jeg tror faktisk ikke jeg passer til å være i forhold heller. Derfor er det inspirerende å lese Catas innlegg, hun beskriver en frihetsfølelse og et handlingsrom jeg ikke har tenkt på at jeg faktisk har!

Og kanskje jeg også må gjøre noe med støttemedlemsskapet mitt... Om ikke annet så for å få en bedre kropp. Jeg trives best med å trene sammen med noen jeg kjenner fra før, føler meg dum og klønete alene og er i det hele tatt litt utenfor komfortssona mi på helsestudio. Også lurer jeg veldig på hvordan man blir kjent/får nye venner på treningsstudioet? Det er noe jeg ikke skjønner???

[Cata]

Derfor er det inspirerende å lese Catas innlegg, hun beskriver en frihetsfølelse og et handlingsrom jeg ikke har tenkt på at jeg faktisk har!

Tusen takk. Flott hvis mine singelerfaringer kan være til nytte for noen. Men det er ikke sånn at jeg aldri føler meg ensom, altså, for det gjør jeg. Men siden jeg har vært singel i de aller fleste år av mitt liv, så lærte jeg meg ganske tidlig å gjøre ting alene. Da mine venninner begynte å finne seg kjærester og stifte familie og jeg ikke "fant noen" så skjønte jeg at jeg kunne ikke sitte og vente på at venninnene skulle få lyst til eller ha tid til å gjøre de tingene jeg ønsket - særlig ikke når det passet for meg. Da hadde jeg to valg - lære meg å gjøre ting alene, eller å sitte inne og se på veggene.

Lett valg.

Jeg startet forsiktig med å gå på kino alene. Ganske lett øvelse for i kinolokalet så blir man jo som oftest opptatt av filmen, ikke av sidemannen. Kafé er også ganske lett å gå på alene. Man ER faktisk ikke den eneste som sitter alene ved et bord, selv om det av og til kan føles sånn.

Aleneferie var litt større dørstokkmil, men det går faktisk bra det også så lenge man reiser til et sted der det er ting å se. Hvis man er så heldig man har kjente i utlandet (eller innland for den del) så kan man bruke det som utgangspunkt. Jeg har f.eks. en venninne i Irland og hadde veldig grei Dublinferie. Besøkte venninne i et par dager og så hadde jeg alenerusling i Dublin og bodde på hotell noen dager etter det. Det føles litt "tryggere" når man har kjente innen rekkevidde. Kan forøvrig anbefale fellesferier som f. eks hos Jomfrureiser. En av mine beste ferier noensinne har jeg hatt med dem. Men finnes jo mange andre turoperatører som legger opp til tematurer for alenereisende også så man må bare lete til man finner noe som interesser. Turkonseptet er genialt, for man har tryggheten ved å reise i gruppe og man finner alltids noen å snakke med hvis man ønsker. Samtidig er det såpass løst bekjentskap at ingen blir sure om man velger å gå litt for seg selv.

Å være singel er ikke alltid optimalt, men så lenge man nå en gang er det så får man gjøre det beste ut av det - og mange ting som man vanligvis gjør sammen med noen kan man fint trene seg opp til å gjøre alene. Selv om det ikke nødvendigvis blir like morsomt som å gjøre det sammen med noen, så er det som oftest morsommere enn å bare sitte hjemme og sture fordi man er singel . Man må ikke på død og liv gjøre ting alene, men det er veldig greit å være i stand til det - og ha glede av det.

[Sulosi]

Jøss, dette er som å lese om seg selv det jo! Jeg kjenner igjen alt, fra drømmen om mer alenetid tidligere, til det å innimellom glede seg litt til barna skal til faren, fordi det er så utrolig hektisk å være alene om absolutt alt, også når de drar, da blir det bare utrolig tomt og ensomt her. Kjenner meg også stakkarslig når jeg gjør "familieting" alene. Jeg har mange venninner, noen av de er til og med single, men jeg treffer også venninnene som er i par. Likevel blir helgene lange og jeg sitter også mye på nett og føler meg litt ensom og patetisk i blant...

Jeg er dårlig på å være singel, samtidig som jeg ikke har noen tro på at jeg vil havne i et forhold igjen. De beste er tatt og jeg tror faktisk ikke jeg passer til å være i forhold heller. Derfor er det inspirerende å lese Catas innlegg, hun beskriver en frihetsfølelse og et handlingsrom jeg ikke har tenkt på at jeg faktisk har!

Og kanskje jeg også må gjøre noe med støttemedlemsskapet mitt... Om ikke annet så for å få en bedre kropp. Jeg trives best med å trene sammen med noen jeg kjenner fra før, føler meg dum og klønete alene og er i det hele tatt litt utenfor komfortssona mi på helsestudio. Også lurer jeg veldig på hvordan man blir kjent/får nye venner på treningsstudioet? Det er noe jeg ikke skjønner???

Kjenner eg godt igjen jeg i de fleste her. Har vert singel i noen år nå og har svært få venner å finne på ting med og ungene er såpass store at jeg fungerer mere som husvokter enn mor...

Bor i en liten by og har forsøkt å få nye venner ved å delta på ulike kurs og hobbyer osv, men uten hell. Har studert i ett år nå og hadde et håp om å få venner der men som eldst i klassen og boende i en annen by enn de andre så begrenser det seg til den tida vi faktisk tilbringer på skolen, og da snakker vi om faglige ting...

Å trene på helsetudio er ikke noe for min selvfølelse

Nå er jeg rett og slett tom for ideer. Kunne gjerne reist på ferie alene eller i regi av en forening for enslige men foreløpig har jeg ikke økonomi til det.

En ting er iallefal sikkert, så fort jeg kommer meg i jobb skal jeg ha meg en hund. Så har jeg iallefall noen å gå tur med.

[KikiEco]

Og kanskje jeg også må gjøre noe med støttemedlemsskapet mitt... Om ikke annet så for å få en bedre kropp. Jeg trives best med å trene sammen med noen jeg kjenner fra før, føler meg dum og klønete alene og er i det hele tatt litt utenfor komfortssona mi på helsestudio. Også lurer jeg veldig på hvordan man blir kjent/får nye venner på treningsstudioet? Det er noe jeg ikke skjønner???