Gjest Anonymous Skrevet 13. november 2003 #1 Skrevet 13. november 2003 Er kjærligheten egoistisk? Er det slik at den dypeste grunnen til at man går inn i et forhold er for å få det godt selv?
Tusenogtredve Skrevet 13. november 2003 #2 Skrevet 13. november 2003 Denne var vanskelig, men jeg prøver: Jeg mener at det er forelskelsen som er (kan være) egoistisk - kjærlighet er å sette en annen høyere enn deg selv.
Gjest Anonymous Skrevet 13. november 2003 #3 Skrevet 13. november 2003 Men hvordan er det mulig å sette en annen høyere enn seg selv når du går inn i et forhold? Du går ikke hovedsaklig inn i et forhold for at den andre skal ha det godt? Du gjør det jo for å få det godt selv? Hvordan er det mulig å sette en annen høyere enn seg selv uten å tenke egoistisk? Du setter en annen høyere enn deg selv fordi du får noe godt tilbake, enten i form av en aktiv handling fra den du satt høyt, eller i form av en god følelse...
nessi Skrevet 13. november 2003 #4 Skrevet 13. november 2003 Dersom kjærlighet er egoistisk, elsker jeg å være egoist
Miranda Skrevet 13. november 2003 #5 Skrevet 13. november 2003 Er kjærligheten egoistisk? Er det slik at den dypeste grunnen til at man går inn i et forhold er for å få det godt selv? Av natur vil vi mennesker søke det som er godt for oss, og vi ville ikke gått inn i et forhold om vi ikke mente det ville gi oss noe. Men det handler om gjensidighet; man får, man gir. Samtidig er det å gi, en glede i seg selv... Det er ikke å være egoistisk; er man egoistisk tenker man på sin egen vinning, ikke på hva motparten har av behov.
Effie Skrevet 13. november 2003 #6 Skrevet 13. november 2003 Miranda: Men hvorfor ønsker man å dekke motpartens behov? Er det ikke bare fordi man forventer at vedkommende skal gjøre det samme tilbake? Er dét kjærlighet? Da oppnår en selv lykke bare fordi en gjør den andre lykkelig. Dersom det er motivet for å dekke motpartens behov, tør også jeg påstå at "kjærlighet" er egoisme.
Gjest Marina Skrevet 13. november 2003 #7 Skrevet 13. november 2003 Mitt syn er at nesten alt vi gjør er av egoistiske grunner. Også hvis vi ofrer oss for noen. Da får vi gleden av føle oss snille!
Gjest optimist! Skrevet 13. november 2003 #8 Skrevet 13. november 2003 Jeg mener at kjærlighet IKKE er egoistisk. Selvsagt får jeg selv my godt ut av forholdet med kjæresten min, MEN dersom det bare hadde vært jeg som hadde fått noe bra ut av det hadde det vært noe alvorlig galt i forholdet. Et forhold der bare den ene partens behov og ønsker står i sentrum er et dårlig forhold. Definisjonen på egoisme er vel at man bare tenker på seg selv, sine behov og ønsker. Et forhold der den ene parten er egoistisk mener jeg er et dårlig forhold. Kjærlig handler om å gi og ta. Har man ikke lyst til å gi noe (tenker ikke materielt) har man ikke noe i et forhold å gjøre. Vær gjerne uenig, men det mener nå jeg.
Gjest Marina Skrevet 13. november 2003 #9 Skrevet 13. november 2003 Optimitst! Du sier at man skal gi og ta i et forhold og det er jeg enig i. Men grunnen til at man gir og tar er egoistisk. Det er for å holde på forholdet, eller fordi man blir gald når partneren har det bra, for å unngå bråk eller for at det føles godt å være snill mot den man er glad i.
Rannva Skrevet 13. november 2003 #10 Skrevet 13. november 2003 Jeg tror at en er i et forhold delvis av egoistiske grunner, men at kjærligheten i seg selv ikke er egoistisk. Korinterbrevet beskriver kjærlighet veldig fint. Husker ikke ordlyden eller nøyaktig hvor i korinterbrevet.. (Heter det ikke "If you love someone, set them free"? Altså dersom min kjæreste er ulykkelig med meg og vi ikke kan fikse forholdet, er det riktig å gjøre det slutt. Eller noe sånn..) Men jeg tror det er viktig å ikke blande forelskelse og kjærlighet.
Gjest sexysadie Skrevet 13. november 2003 #11 Skrevet 13. november 2003 Er kjærligheten egoistisk? Er det slik at den dypeste grunnen til at man går inn i et forhold er for å få det godt selv? Tror nok d å gå inn i ett forhold kan være egoistisk hvis man tror at dette mennesket skal gjøre seg så lykkelig. Man har jo ansvar for sitt eget liv og sin egen lykke.
Arketypen Skrevet 13. november 2003 #12 Skrevet 13. november 2003 Man er da ikke forelsket for å glede familie eller venner. Det er en følelse man har for seg selv, og man burde ikke kaste den på båten pga andre.
frosken Skrevet 13. november 2003 #13 Skrevet 13. november 2003 Jeg tror at en er i et forhold delvis av egoistiske grunner, men at kjærligheten i seg selv ikke er egoistisk. Korinterbrevet beskriver kjærlighet veldig fint. Husker ikke ordlyden eller nøyaktig hvor i korinterbrevet.. (Heter det ikke "If you love someone, set them free"? Altså dersom min kjæreste er ulykkelig med meg og vi ikke kan fikse forholdet, er det riktig å gjøre det slutt. Eller noe sånn..) Men jeg tror det er viktig å ikke blande forelskelse og kjærlighet. Antar det er 1.Kor.13 du tenker på "4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, den skryter ikke, er ikke hovmodig. 5 Den gjør ikke noe usømmelig, den søker ikke sitt eget, blir ikke oppbrakt og gjemmer ikke på det onde. 6 Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. 7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt." Jeg ser ikke på kjærligheten som egoistisk. Forelskelse og begjær kanskje. Da søker man egen tilfredsstillelse. Jeg er ikke god mot min forlovede med en tanke om at det skal gjøre meg godt til gjengjeld (i form av å få noe tilbake osv). Jeg gjør ting for han fordi jeg virkelig ønsker å glede ham. I forhold til noen kan jeg kjenne følelsen av å gjøre ting for dem med egoistisk motiv. Og av og til kan jeg være egoistisk i forhold til min forlovede, men da er det ikke kjærligheten som er egoistisk. Foe meg er ikke kjærligheten i seg selv egoistisk.
Gjest ¤Humlen¤ Skrevet 13. november 2003 #14 Skrevet 13. november 2003 mennesker er jo egoistiske, alle som en i bunnen.(?)Det er derfor vi overlever, og får muligheten til å formere oss. Det er slik vår natur er. Det eneste, visstnok som ikke er egoistik er Guds kjærlighet til menneskene.. Eller? Gud er jo også nidkjær.. og er ikke det en form for egoisme? Vel, hvorfor har vi behov for å formere oss videre, generasjon etter generasjon? Hva er det som driver oss til å føre menneskeheten videre? Når jeg er død, og ikke har fått barn...? Hva da? da har jeg jo ikke vært egoistisk. Hmm! Vanskelige greier. Jeg vet at min grunn til å elske er delvis egoistik. Jeg trenger kjærlighet for å overleve, og jeg trenger å gi det til et menneske for å få det. Og slik er det for min elskling også, han trenger meg for min kjærlighet til han. OSV. Når man analyserer alt til grunne, så ja, da er kjærligheten også egoistisk. Men er egoisme egentlig så ille? Er det ikke bare en drivkraft? Jeg vet ikke
Tusenogtredve Skrevet 13. november 2003 #15 Skrevet 13. november 2003 Men hvordan er det mulig å sette en annen høyere enn seg selv når du går inn i et forhold? Du går ikke hovedsaklig inn i et forhold for at den andre skal ha det godt? Du gjør det jo for å få det godt selv? Kjærligheten vokser fram etter hvert som forelskelsen går over. Kjærlighet krever at du kjenner den andre personen - mye bedre enn det du gjør i starten av et forhold.
Gjest Anonymous Skrevet 14. november 2003 #16 Skrevet 14. november 2003 Dersom man gir og gir i et forhold og altdri får, så synes man kanskje ikke det er så spennende lenger.. Dersom begge gir, så vil begge får - altså man gir av egoistiske grunner. Mange liker jo å gi men jeg tror litt det er for å få.. Eller.. Og hvorfor er man utro? For å få mer.. ?
Devi Skrevet 14. november 2003 #17 Skrevet 14. november 2003 Selvfølgelig ønsker jeg å ha det bra, men for at jeg skal ha det bra må også partneren min ha det bra, ergo er det like viktig at vi har det bra begge to. Men jeg er selvfølgelig heller ikke værende i et forhold om det kun er motparten som har det bra og ikke jeg, det skal naturligvis være toveis. Og jeg håper heller ikke motparten blir værende i forhold med meg om det bare er jeg som har det bra.
Miranda Skrevet 14. november 2003 #18 Skrevet 14. november 2003 Miranda: Men hvorfor ønsker man å dekke motpartens behov? Er det ikke bare fordi man forventer at vedkommende skal gjøre det samme tilbake? Er dét kjærlighet? Da oppnår en selv lykke bare fordi en gjør den andre lykkelig. Dersom det er motivet for å dekke motpartens behov, tør også jeg påstå at "kjærlighet" er egoisme. Hva er kjærlighet? Kan defineres som: en varm følelse for noen. Hva er egoisme? Kan defineres som: uten tanke på andre Er kjærlighet egoisme? Kan man ha en varm følelse for noen, uten tanke på andre? Nei... Ikke i følge disse definisjonene.
Gjest Anonymous Skrevet 14. november 2003 #19 Skrevet 14. november 2003 Selvfølgelig er kjærligheten egoistisk som alt annet vi gjør. Jeg valgte å være sammen med den partneren jeg har valgt fordi jeg trodde (og tror) at det gjør mitt eget liv bedre. Selv nå jeg gir penger til TV-aksjonen så er det et egoistisk preg over det: Jeg vil gjerne føle at jeg er et bra menneske. Men det er ikke slik at all egoisme er negativt. Det at jeg gjør noe egoistisk kan godt være bra for andre også! Men hvis jeg gjør noe egoistisk som går negativt utover andre så blir det mer problematisk.
Gjest optimist! Skrevet 15. november 2003 #20 Skrevet 15. november 2003 Enig. Jeg menr at egoisme og kjærlighet er to forskjellige ting.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå