bli lest for som barn

[^me^]

jeg er litt i bokhjørnet i dag og lager enda en tråd gitt..

dere som leste mye selv når dere var små, ble dere lest mye for når dere var mindre?

jeg har ikke kunnet lese bøker (les: henge med i boka uten å dette ut hele tiden) før ca 1 år siden og har vel heller ikke hatt foreldre som har vært flink med å lese for meg heller når jeg var liten og lurer på om dette har en sammenheng?

vil et barn som alltid har blitt lest for som lite barn kunne lettere bli glad i å lese bøker selv?

[Gjest Nadezhda]

Det tror jeg. Jeg ble lest for mye igjennom oppveksten, og er en skikkelig lesehest nå. Lærte tidlig å lese, var vel fire-fem år, tror jeg.

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis. Jeg vet ikke om jeg ble mer lest for enn hva mine søsken ble, men jeg tror det var ganske likt. Ingen av de er særlig leseglade i dag, men jeg elsker det.

[kissi]

Foreldrene mine leste for både meg og søsteren min da vi var små. Jeg begynte å lese da jeg var 4-5 år, og leste for barna i barnehagen. Det samme gjorde søstra mi. Jeg er fortsatt glad i å lese bøker, og pløyer gjennom dem. Jeg tror nok dette har en sammenheng med at jeg ble lest for, og hadde bøker tilgjengelig da jeg var lita.

[Gjest Pantherinae]

Det er ihvertfall veldig positivt for barn å bli lest for. Men det er ingen garanti for at barnet blir en lesehest! Jeg og søsknene mine ble alle lest mye for, kun jeg leser bøker i dag. Ene broren min har vel knapt rørt en bok utenom når han har blitt tvunget til det via skolen.

Jeg var (og er) veldig interessert i bøker, og lærte å lese veldig tidlig. Hadde nok ikke hatt så stor interesse for bøker om ikke de hadde vært et fast innslag hjemme fra tidlig av.

[Gjest Nadezhda]

Jeg tror det er viktig at man gjør lesingen til noe gøy, ikke til en konkurranse. Kanskje lett for at man får de "hersens" bøkene i vrangstrupen om det oppleves som tvang

[AnonymBruker]

min mor leste alltid til meg når jeg var liten, og den dag i dag er jeg veldig glad i å lese bøker sammenlignet med mine venninner..=) om det er noe i det vet jeg ikke, kan jo være helt tilfeldig og..

[AnonymBruker]

Jeg kan ikke huske at jeg noen ganger ble lest for som barn. Allikevel så er jeg veldig glad i å lese. Tror det har noe med at jeg ble tatt med på biblioteket i ung alder samt at jeg var enebarn.

har lest veldig mye for mine unger. Faktisk helt opp til 12-årsalder. vi har i tillegg alltid hatt mange bøker tilgjengelig hjemme. Et barn har alltid lest litt, men ikke så mye som jeg gjorde på samme alder. Et annet barn leste bare faktabøker inntil hun oppdaget bøkene om Harry Potter. Jeg leste de første høyt, men så ble jeg syk og det ble så som så med lesingen. Da endte det opp med at barnet leste selv.

[AnonymBruker]

Jeg ble lest for hver kveld, og elsker idag å lese.

Jeg husker også at jeg leste en del for mine foreldre, og småsøsken. Var veldig glad i å høre på lydbøker også. Tips for lange bilturer!

Hadde også en del "skolen" med mamma hvor vi øvet oss på lesing.

[Mynona]

Jeg ble lest for hver dag som barn. Lærte meg tidlig å lese selv, og leste en del frem til jeg var 12 ca. Etter det hatet jeg å lese. Men når jeg ble 21/22 begynte jeg å lese igjen. Kan ikke si at jeg elsker å lese, men jeg leser 3-4 bøker i løpet av sommern. Ellers i året studerer jeg, så da har jeg ikke tid til å lese annet enn pensum.

Edit: Tror forresten ikke det var det at jeg likte å lese på barneskolen, men det var konkurranseinstinktet. Jeg ville vinne lesehesten-diplomet for 10.000 sider, også ville jeg vinne i bokorm komkurransen.. haha.. Leste barnebibelen fordi den hadde mange sider!

Endret 11. juni 2011 av Mynona-83

[LadyStarlight]

Jeg ble lest endel for, samtidig prøvde jeg å lese litt selv. Likte meg veldig godt på biblioteket når jeg var rundt 4, lånte alltid så mye bøker at de til slutt hengte opp et bilde av meg i tilegg til at jeg fikk bokorm diplomer

Er fortsatt veldig glad i å lese bøker når jeg har tid

[pita27]

Pappa leste mye for meg da jeg var liten, han lærte meg å lese da jeg var 4-5 år, og siden tok jeg bestandig ei bok med meg til sengs og smugleste da jeg helst burde ha sovet hihi. Nå i voksen alder leser jeg lite. Tror det kan skyldes at jeg ble litt "utbrent" av mye studier.

[Kosemose]

Det er selvfølgelig individuelle forskjeller, men som en generell regel vet vi at barn som blir lest for blir lesere selv, de får bedre ordforråd og de får en enklere lese- og skriveopplæring Det å etablere en rutine med lesestund er også en veldig koselig ting som barnet ditt sikkert vil se tilbake på som trygt og godt og koselig. Ergo har du alt å vinne på å etablere lese-rutine med barnet ditt

[Sofiemor]

Jeg ble lest mye for da jeg var liten, og som voksen elsker jeg å lese bøker. Men mine tre søsken som også ble lest mye for, har knapt lest èn eneste bok i sitt voksne liv

[Anglofil]

Jeg tror det er noe i det. Mine foreldre har ikke høy utdanning slik sett, men de elsker å lese, og jeg ble lest mye til da jeg var barn. Det beste jeg visste var når mine foreldre leste for meg. Jeg var også glad i å se i f.eks Donald Duck-blader eller andre bøker og "dikte" utifra bildene. Jeg hadde visst ganske livlig fantasi som liten og kunne godt finne på å "lese" for andre barn uten at jeg faktisk kunne lese.

Mine foreldre lagde også sine egne eventyr, diktet sanger og slike ting for meg. Jeg er veldig glad for at jeg fikk oppleve det, og det beste var å høre på eventyrene til min pappa.

Jeg leser forøvrig mye selv som voksen og elsker bøker. Jeg har vel alltid vært en lesehest og leste Snorres kongesaga da jeg gikk i sjette klasse i mangel på noe annet å gjøre.

Mvh Yvonne

Endret 11. juni 2011 av Yvonne

[Gjest]

jeg ble lest mye for! Lærte å lese tidlig selv og har lest omtrent alt jeg kommer over siden

[Moscato]

Kan knapt huske å ha blitt lest for en eneste gang, men det kan ha mye å gjøre med at jeg lærte å lese selv i treårsalderen og dermed syntes det var mest gøy. Har lest utrolig mye i alle år, og kan ikke se for meg at jeg skal komme til å slutte med det:)

[Arkana]

Jeg og broren min ble lest mye for fra vi var små, og ble lest for lenge etter at vi kunne lese selv. Jeg lærte forøvrig å lese før jeg var 4 år og leste mye selv, men det var vel så koselig å samles rundt samme bok. Vi har begge alltid lest mye hele livet og har stor glede av bøker. Mannen min og de to søsknene hans har derimot omtrent aldri blitt lest for som barn. De to brødrene liker ikke bøker, de har vel knapt nok lest en eneste bok hele sitt liv utenom skolebøker. Mannen min derimot er som meg og elsker bøker. Så det kan nok være litt tilfeldig, men jeg tror likevel man har større sjanse for å få barn som liker bøker hvis de har blitt lest for. Vi leser mye for eldstemann og han elsker det.

[Gjest uAnonymBruker]

Jeg ble lest for av foreldrene mine til jeg var typ ti år gammel, da begynte jeg å lese for søsteren min og det gjør jeg ennå innimellom selv om hun er 19 år gammel, og vi blir fortsatt lest for av foreldrene våre innimellom... vi leser generelt sabla mye hele familien

[Cata]

Nei jeg tror ikke det. Mine foreldre var ikke særlig glad i å lese for meg så det ble en og annen runde med "Donald Duck&Co" -ellers fint lite. Men ettersom jeg lærte å lese da jeg var 5 så kan jeg ikke si det var noe stort savn for det var uansett morsommere å lese selv enn å høre dem "knote" i vei. (Ikke så enkelt å lese tegneserier høyt slik at det blir morsomt for tilhøreren.)

Da jeg var ca. 7 år syntes min far det ble for dyrt å fore meg med bøker og annet lesestoff, så da halte han meg med til biblioteket og sørget for at jeg fikk eget lånekort. (Ikke så vanlig at unger fikk det så tidlig den gang tidlig på -70 tallet ) Siden leste jeg meg systematisk gjennom det hyllene der hadde å by på. Selv om jeg ikke skal skryte på meg å ha lest hver eneste bok så er jeg temmelig sikker på at jeg var innom de fleste sjangrene og klarte å mase meg til å få lese "Hunden fra Baskerville" som 13 åring - det var egentlig 16 års grense på bøker som var definert som krim.