kimmi Skrevet 13. november 2003 #1 Skrevet 13. november 2003 vi har to barn. faddere er venner/familie. "problemet" er at et av venneparene som var faddere på ene barnet vårt har gått fra hverandre, og da har vi ikke hørt fra henne på et helt år (jenta er 2). vi hadde masse kontakt før, og syntes det er svært leit at det har blitt slik. hennes ex-sambo er innom når han kan (tre-fire ganger årlig), ringer jevnlig og leker med barnet når han er her. han har også med gaver til jul, bursdag og evt. andre dager. hva kan gjøres med situasjonen? vet jo at vi kan ringe henne men det er litt vanskelig slik situasjonen er i dag føler jeg. som fadder burde kanskje hun ta kontakt også? eller? lurer litt på hva dere mener----
frosken Skrevet 13. november 2003 #2 Skrevet 13. november 2003 Hvis du ønsker å gjøre noe med saken er det vel ikke noe annet du kan gjøre en å ta en prat med henne. Forklar saken for henne. At du veldig gjerne ønsker at barnet ditt skal ha kontakt med henne som sin fadder, selv om hun ikke lenger er sambo med den andre fadderen. Det blir ofte litt vanskelig situasjon når vennepar går fra hverandre. Man føler gjerne at man må "velge side". Kanskje føler hun at dere har valgt hennes ex sin side?? Poengter at dette er for barnets del. At hun har gitt et løfte - og at dere håper hun kan være der for det lille barnet. Kanskje det kan være en idé å avklare hva dere begge forventer av fadder-rollen. Gaver er jo for eksempel ikke noe kriterium for å være fadder. Håper du klarer å få orden på dette. Skjønner godt at det er litt vanskelig.
Gjest pooh Skrevet 14. november 2003 #3 Skrevet 14. november 2003 kan jo henne hun synes det er veldig vanskelig.Kansje hun sitter å håper på at du skal ringe henne.Hvis du ringer så finner du jo fort ut om hun er interrisert eller ikke.Kan hennde det hele er en stor missforståelse.
Linemor Skrevet 14. november 2003 #4 Skrevet 14. november 2003 det er jo ett problem som kan oppstå når det er par som er faddere, spesielt hvis det er den ene parten i forholdet som er mer knyttet til dere som familie. ene søskenbarnet til mamma har vært fadder for meg og jeg har aldri fått gaver og sånn av henne, har bare sett henne en sjelden gang gjennom oppveksten. og det er vel greit det. syntes det var urettferdig når jeg var mindre for broren min fikk gaver fra fadderen sin. men ellers har jeg ikke tenkt så mye over det. vil du ha kontakt med henne så ta den, ikke overlat det til henne, hun er jo ikke pliktig til å ha mye kontakt med barnet, selvom det er det vi sier som faddere at vi skal hjelpe foreldrene og oppdra barnet etter ett kristent livssyn. jeg synes du skal ringe henne jeg, inviter henne over. kanskje det vil binde nye bånd i ett rustent vennskap. det hjelper sjeldent og stå med lua i hånda og vente på at andre skal ta det første steget.
Madame B Skrevet 14. november 2003 #5 Skrevet 14. november 2003 Jeg synes det er opp til fadderne hvor mye kontakt de vil ha med barnet. Allikevel er det jo ingenting i veien for at du tar en telefon, men vær forsiktig med å høres anklagende ut. Det kan gjøre vondt verre.
Gjest Anonymous Skrevet 15. november 2003 #6 Skrevet 15. november 2003 Jeg opplevde dette selv for en stund siden, ja jeg og min eks gikk fra hverandre. Vi ble spurt om å være faddere mens vi var sammen, men slo opp ikke så lenge etter at den lille gutten ble født. Det har vært litt vanskelig for meg avogtil, fordi min eks er i slekt med faren til gutten. Man føler at man på en måte blir valgt bort. Mest fordi jeg og min eks ble endel uvenner etter at jeg traff en ny mann som jeg nå har forlovet meg med, og foreldrene ble satt litt på midten mellom oss. De har ennå kontakt med oss begge, selv om vi ikke prater med hverandre mer. I tillegg har jeg flyttet til en helt annen kant av landet, og det er ikke like lett lenger å være gudmor som det var tidligere. Vet ikke hvor glad foreldrene til barnet lenger er for at de valgte meg, men jeg prøver å gjøre så godt jeg kan iallefall. Skal innom dem før jul med julegave, da har jeg nesten ikke sett han på et år sånn ca. Nå er det jo egentlig bare et år igjen, og så flytter jeg hjemover igjen, så jeg håper jeg får sett mer til han da.
Gjest F-16 Skrevet 15. november 2003 #7 Skrevet 15. november 2003 Slik samfunnet er i dag , så ser det for meg ut som om dåpen i seg selv er blitt en "koselig" dag for å feire det nye barnet. Det kristne budskapet er det ikke mange som er spesielt opptatt av. Hva er så fadderens rolle? Jo, og hjelpe foreldrene til å gi barnet en kristen oppdragelse. Men faktum er at ikke alle som velger å være fadder er kristen en gang!! Synes hele greia er blitt bare tull jeg. Men har jo døpt barna mine jeg og da...
Gjest Tex Skrevet 15. november 2003 #8 Skrevet 15. november 2003 Min sønn har faddere han ikke har sett på over fem år. Velg familien sier nå jeg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå