Hvorfor alltid sende blomster...

[AnonymBruker]

Synes heller folk bør gi andre ting en blomster. Blomster er krevende. De må vannes og stelles, og man må finne fram vaser/ potter osv. De fleste av oss har vel ikke mer en 2-3 vaser/ potter i hus?

Det som virkelig varmer er omtanke og noe så basalt som mat og drikke. Man orker iallefall ikke lage noe mat, og man orker knapt spise, men kommer noen med deilig suppe, lapskaus eller noe annet ferskt og lett spiselig, setter det foran nesen på deg og krever at du spiser, ja, da prøver du faktisk å få i deg litt. Man kan også sende litt forkjellig ferdiglaget mat som kan fryses og er lett å ta opp. En kurv med hjemmelagde boller og saft med et fint kort er nok vel så kjærkomment som en blomsterbukett? Barna må jo ha mat også. Enken er vel knappes istand til noe, og å orke å lage mat. Foreldrene som har mistet sønnen/ datteren sin. Søsken som har mistet broren/ søsteren sin... Spørs om de har så lyst å sette igang med matlaging.

Man kan også tilby seg å gjøre andre ting. F.eks. komme med tilbud om å hente og levere barn i barnehagen/ fritidsaktiviteter er også en fin gest. Hente posten. Ta barna med ut av huset og finne på noe med dem hvis de vil. Gå og handle for de etterlatte er nok også sikkert godt tatt imot. Eller rett og slett spørre om det er noe som må gjøres?

Folk tenker med en gang på blomster når noen dør. Det kan være greit dersom man ikke kjenner de etterlatte så veldig godt, men dersom man kjenner dem litt synes jeg man skal tenke litt utenom boksen.

Jeg mener iallefall det er viktig at familien får lov til å sørge og å ta seg av begravelsesforberedelsene, og slippe å tenke på alt mulig andre praktiske ting de første dagene/ ukene.

Hvorfor skal vi absolutt drive å sende disse 3-600-kroners blomstene? Fordi det er så mye enklere enn å gjøre noe, eller fordi det er vanskelig å treffe de etterlatte ansikt til ansikt?

Bare noen tanker jeg har.

[FrøkenJosefine]

Jeg ville mye heller hatt blomster enn masse styr og stress rundt meg med tjenester og matlagning..

Jeg synes det er en vakker gest, at noe levende,friskt og vakkert feirer livet til den som er borte...

Det er en oppmerksomhet, en veldig respektfull form for oppmerksomhet..

[Bringebærjenta]

Mitt inntrykk er at de fleste får hjelp av den nærmeste familien. Bekjente hører ikke alltid hjemme midt en sørgende familie.

Da min mormor gikk bort var familien der og hjalp, kom med kaker og blomster og stilte opp. Ellers fikk vi mange blomster og det varmet veldig at folk viste at de tenkte på oss.

[AnonymBruker]

Da er vi nok forskjellige der. For meg betyr ikke blomster noe. Blomster bare dør...

Da jeg mistet en nær for ikke lenge siden var det mye bedre å slippe å tenke på alt praktisk, og heller konsentrere meg om å være nær familien og planlegge begravelsen og alt det praktiske rundt det. Hadde vel ikke fått i meg særlig med mat på 14 dager om det ikke hadde vært fordi det ble satt foran meg.

Det er ikke snakk om å lage maten hjemme hos dem som sørger og være oppi dem. Det er snakk om å komme med ferdig laget mat til de sørgende.

[Havbris]

Blomster vitner om omtanke og omsorg. Men en kurv med rundstykker, middag og annen mat kan være minst like bra. Kan settes utenfor døren og man trenger ikke trenge seg på.

[AnonymBruker]

Den siste uken av pappas dødsleie kom naboer/ familie på døra med gryteretter ol som bare kunne varmes opp. Det var fantastisk!

[AnonymBruker]

Enig med dere! Husker vi slet med å finne vaser til alle bukettene og tilslutt måtte vi bruke ølglass, fordi de var de eneste som var store nok. Det var faktisk ganske flaut å måtte sette dyre buketter i ølglass.

[Havbris]

Når hjemmet overflommes av blomster så er det ikke så lett å sette pris på hver bukett. Men en kurv med mat blir tatt til hjertet. Iallefall var det slik da jeg mistet mine foreldre.

[AnonymBruker]

Jeg ble ikke overrøst med blomster så jeg satte veldig pris på de jeg fikk. I tillegg så var jeg heldig at folk ordnet middag til meg. En venninne foret meg nærmest hver dag i flere uker. Dette trengte jeg virkelig.

[AnonymBruker]

Jeg aner ikke hvor mange vi fikk, men det var nok bortimot hundre, hvis ikke mer, og det sier seg selv at det blir for mye. Det kom 4-5 buketter/ blomster flere ganger om dagen. Tror blomsterbilen gikk i skytteltrafikk mellom oss søsken og foreldrene våre. Det er kortene og maten jeg satte mest pris på og husker.

[AnonymBruker]

Jeg fikk kanskje 1 blomsterbukett hver gang noen gikk bort.. så jeg ville absolutt satt pris på blomster, den gang da.

Ville kanskje ha satt pris på hva som helst hehe.

En nær vennine tok seg tid til å tilbringe tid med meg i etterkant av et av dødsfallene, det satte jeg enormt pris på.

[AnonymBruker]

Hvis man vet at de pårørende drikker alkohol kan dét være like så fint å få som blomster. Da broren til bestevenninnen min døde, ga mamma og pappa en flaske fin cognac til foreldrene, istedenfor blomster. Det ble satt stor pris på, og moren sa at flasken ble drukket opp på kort tid.

Man må ikke beholde alle blomstene selv. Etter bestefar sin begravelse var det enormt med blomster, så etter begravelsen sendte mamma blomster hjem med alle gjestene. Det synes gjestene var veldig koselig, og det var ikke sånn at mormor hadde veldig mye bruk for blomstene. Kjæresten og jeg ga mormor en lykt hun hadde ønsket seg lenge, og det satte hun også stor pris på og hun sier at hver gang hun tenner den så tenker hun på meg.

Jeg synes også det kan være fint å donere penger, hvis pårørende ønsker det. Hvis noen f.eks. dør av kreft kan man bruke de pengene man ville brukt på blomster og gi til Kreftforening.

[Blair]

Hvis man vet at de pårørende drikker alkohol kan dét være like så fint å få som blomster. Da broren til bestevenninnen min døde, ga mamma og pappa en flaske fin cognac til foreldrene, istedenfor blomster. Det ble satt stor pris på, og moren sa at flasken ble drukket opp på kort tid.

Hmm, jeg synes kanskje ikke det er supersmart å gi alkohol til folk som er psykisk langt nede. Vil ikke ha ansvaret for å ha bidratt til alkoholisme hos noen heller akkurat. Som du sier så hadde flasken med Cognac blitt drukket opp fort, og Cognac er jo en kosedrikk som man ikke drikker mye av om gangen?

Da høres pengestøtte til organisasjoner de ønsker å støtte eller bidrag i form av mat bedre ut etter min mening.

Endret 10. juni 2011 av Blair

[AnonymBruker]

Jeg regner med at nærmeste familie og venner hjelper til med praktiske ting. Blomster for meg blir en oppmerksomhet til noen jeg kondolerer, men ikke er i nærmeste kretsen til.

Hadde oppfattet det som uhøflig og påtrengende om randoms kom med boller og gryteretter.

[AnonymBruker]

Man bør jo helt klart kjenne de pårørende for å komme med ferdig gryterett. Der er jeg helt enig. Men en kurv med litt diverse god mat/ drikke, gjerne sjokolade eller noe annet godt, sammen med kondolanse synes jeg ikke gjør noe selv om man ikke kjenner de pårørende veldig godt. Kjenner man dem godt kan også bøker om sorg være en fin oppmerksomhet.

Jeg ville vært veldig forsiktig med alkohol. Ingen bør ikke drikke når man er i en slik tilstand. Det kan lett føre til at man drikker sorgene bort i ettertid.

[Oliven]

Sist jeg mistet noen fikk vi masse, masse blomster levert på døra. Veldig hyggelig.

Men en annen ting vi fikk som var helt utrolig flott var et stort firkanta kubbelys med en liten skål under. Bare til å sette rett på bordet og vi hadde et tent ved alle måltider.

Å bli bedt litt ut til familie/venner var også utrolig hyggelig. Ble bedt bort på kveldmat og det å komme seg litt ut av huset var veldig bra.

[AnonymBruker]

Jeg mistet moren min brått rett før jul. Huset til pappa ble overfylt med blomster, og vi barna fikk også mye. Følte det var helt meningsløst. Hva hjelper det med blomster? Ingen blomster kunne hjelpe oss å komme over sorgen og sjokket. Blomstene måtte ha vaser og krukker og vann, og flyttes hver gang vi skulle spise mat eller drikke kaffe eller se tv.

Da var det mye bedre med folk som kom på besøk, og som hadde med seg middag og kaffebrød. Vi skrev i annonsen at vi, i stedet for blomster, ønsket gave til en lokal forening. Kortene med gode ord og pengene som kom inn i kirka og på kontoen varmet mye mer enn all verdens blomster.

[AnonymBruker]

Hmm, jeg synes kanskje ikke det er supersmart å gi alkohol til folk som er psykisk langt nede. Vil ikke ha ansvaret for å ha bidratt til alkoholisme hos noen heller akkurat. Som du sier så hadde flasken med Cognac blitt drukket opp fort, og Cognac er jo en kosedrikk som man ikke drikker mye av om gangen?

Da høres pengestøtte til organisasjoner de ønsker å støtte eller bidrag i form av mat bedre ut etter min mening.

Jeg tror at hvis noen skulle blitt alkoholikere etter et dødsfall i nær familie, så ville ikke det de fikk i gave gjort noe til eller fra. Alkoholikere eller alkoholikere in-the-making får tak i den alkoholen de har lyst på.

[Gjest nupp]

ja, jeg skulle virkelig ønske noen gjorde det med meg. jeg var helt utmattet og ønsket meg noen som kunne hjelpe. var så sliten at jeg nesten ikke klarte å gå på butikken. jeg fikk ikke blomster personlig heller. de var til pappa, men jeg synes det var koselig å se hvor mange som brydde seg om han. jeg ga selv blomster til han. men jeg gikk ut i skogen å plukket dem. klarte å gjøre det før jeg følte meg utmattet iallefall.