Dere med barn som ikke spiser skorpe eller grovt brød..

[AnonymBruker]

Dere med små barn som ikke spiser skorpe, hvorfor gjør de ikke det? Eller er den tiden hvor voksne skjærte bort skorpen forbi? Hva med loff? Er det slik at barna ikke vil ha "prikker i brødet"?

Har dere introdusert barna for loff og skorpeløse brødskiver, slik at det har blitt noe de forventer, eller er det noe de plutselig finner ut av når de får vilje og skjønner mer?

Har selv en 1-åring som spiser både skorper og grovbrød, så er litt nysgjerrig på hva jeg egentlig kan forvente framover

[Gjest Heloise]

Jeg spiste selv grovbrød OG skorpe da jeg var liten, og har aldri forstått dette her...

[Eliisa]

Her i huset spiste pjokken både grovbrød og skorper fra han var rundt ett år. Nå er han to og nekter å spise skorper.. Tror de slipper det i barnehagen og det blir derfor vanskelig hjemme. Men vi skal få han til å spise de over sommerferien

Det er egentlig hva du gjør det til - slik som det er med resten av oppdragelsen. Hvis en forelder faktisk vil at ungen skal spise skorper, så gjør den faktisk det etter litt tid.

[Brukernavn]

Det er vel en "fiks idè" som så mange andre idèer som barn får Det blir jo et problem først når foreldrene etterlever disse idèene og godtar å skulle kjøpe loff og skjære av skorper.. Så jeg tenker at dersom du lærer barnet ditt at alt brød er brød, og at skorpen er en del av brødet så vil ikke du oppleve et "brødvanskelig" barn

[AnonymBruker]

Jeg mener at man skal introdusere brød med skorper på og korn i fra barna er helt små (1-2-årsalderen). Slik vil de lære seg å spise det. Vet om barn helt opp i mellomtrinnet som ikke spiser skorper. Synes det er helt bortkastet å skjære av skorpene og bare gi barna brød uten korn i og forstår ikke helt hva foreldrene tenker. Kanskje noen som kan hjelpe meg med det?

[AnonymBruker]

En slektning av meg fortalte at hennes datter på 7 år plutsetlig ikke ville ha skorpe på brødskiva. Hun trodde det bare var et fikst påfunn inntil datteren oppgitt utbrøt "mamma, jeg har jo ingen tenner å bite med!". Og rett nok, hun hadde mistet mange tenner så det var nok ikke så lett å bite over seige og harde ting akkurat da

[AnonymBruker]

En slektning av meg fortalte at hennes datter på 7 år plutsetlig ikke ville ha skorpe på brødskiva. Hun trodde det bare var et fikst påfunn inntil datteren oppgitt utbrøt "mamma, jeg har jo ingen tenner å bite med!". Og rett nok, hun hadde mistet mange tenner så det var nok ikke så lett å bite over seige og harde ting akkurat da

Kan skjønne at det kan være ekkelt for en 7-åring som plutselig ikke har tenner, men mitt barn har bare to stk og spiser skorper som bare det

Hadde sagt at hun fikk tygge med de tenna som var igjen, for skorpen er en del av brødet

[MellonCollie]

Hos oss var aldri grovbrød eller skorpe noe problem, før han plutselig kom hjem fra barnehagen en dag og nektet å spise skorpe (da var han omtrent halvannet år). Hadde vel sett noen av de andre barna der legge igjen sine skorper og fant ut at det var en mulighet.

Det var bare en periode, vi ga ham rett og slett bare halvskiver av gangen, og han fikk ikke ny før den forrige var spist opp Det funket fint her, men er nok ikke i alle tilfeller det er like lett å venne de av med en uvane de får for seg heller

[Rayanne]

Jeg ble introdusert for brød med skorper, men det hjalp jo lite når jeg bare gnagde ut innholdet og lot skorpene ligge igjen eller gav dem til hunden. Så å nekte meg mer mat før jeg spiste dem funket dårlig, dessuten var jeg så småspist at foreldrene mine var vel glad for alt de fikk lurt i meg.

[AnonymBruker]

Jeg ble introdusert for brød med skorper, men det hjalp jo lite når jeg bare gnagde ut innholdet og lot skorpene ligge igjen eller gav dem til hunden. Så å nekte meg mer mat før jeg spiste dem funket dårlig, dessuten var jeg så småspist at foreldrene mine var vel glad for alt de fikk lurt i meg.

Dette er som å lese om min 5-årige datter. Jeg har også en sønn som har vært svært kresen i matveien, men det har blitt mye bedre de siste to årene så nå liker han best grovt brød. Jeg var selv et helt ekstremt barn når det gjaldt mat. Foreldrene mine kunne nekte meg ditt eller datt (feks loff), men da spiste jeg virkelig ikke noe. Jeg brakk meg av "klumper i brødet" og hadde faktisk heller sultet. Videre spiste jeg ikke noe kjøtt, nesten ikke grønnsaker, ikke ris etc etc... Ja, foreldrene mine ga seg til sist og ga det jeg spiste, men jeg hadde som sagt sultet meg veldig lenge før jeg hadde spist noe jeg ikke klarte konsistensen av.

[AnonymBruker]

Jeg ble introdusert for brød med skorper, men det hjalp jo lite når jeg bare gnagde ut innholdet og lot skorpene ligge igjen eller gav dem til hunden. Så å nekte meg mer mat før jeg spiste dem funket dårlig, dessuten var jeg så småspist at foreldrene mine var vel glad for alt de fikk lurt i meg.

Samme her.

Men det kom seg betraktelig da mine foreldre forstod at jeg generelt ikke var noe interessert i brødmat. Har vel omtrent ikke spist skiver siden jeg var en 3/4 år.

Knekkebrød er ok.

[Nymph]

En del foreldre gir nok brød uten skorper og lyst brød fordi det virker lettere for barnet å spise, mens andre lar ungene spise grovt brød med skorper fra de er veldig små. Ofte skjer det noe når barna begynner i barnehagen, for da skal de helst gjøre som de andre barna. Barn som tidligere spiste "alt" skal plutselig kun ha brød uten skorper, tomatsuppe med egg, pizza eller pølser og "hater" fisk. Mange velger den "enkle" løsningen ved å servere det barnet faktisk spør etter, mens andre forventer at barnet spiser det samme som resten av familien. Velger man det sistnevnte, så går som regel "liker-ikke"-fasen over etter en stund.

[AnonymBruker]

Vår 2 åring har spist all slags brød og gjør det fremdeles. Han får ikke lyst brød, men noen ganger lyse knekkebrød. Han fikk skorper å gnage på veldig tidlig og han spiser de fortsatt. I bhg er de nøye med å ikke la barna bare spise det som er inni, og det er jeg veldig takknemlig for. Kan lett se for meg at han kunne fått det for seg å nekte her hjemme dersom han fikk se at man skjærte av skorpen der.

Jeg elsket skorper da jeg var liten (spurte om å få skorpen av flere skiver enn jeg spiste, med smør på )

[Gjest Emo Fisk]

Min spiser grovt brød uten problemer, men klarer ikke helt å bite over skorper. Da ender deg gjerne med at hun heller river vekk skorpene, og hiver de. Derfor skjærer jeg de vekk nå. Regner med at ho helt fint vil klare skorpene når det har kommet noen få tenner til.

[Gjest Iah]

Nå er ikke jeg et barn og jeg spiser skorper, noe jeg har gjort hele livet, men hele korn i brødet takler jeg rett og slett ikke. Jeg brekker meg og klarer ikke svelge og slik har det vært så lenge jeg kan huske. Ikke kan man kalle meg kresen heller for det veldig lite jeg ikke spiser.

[Gjest Annaires]

Det har vel med vaner å gjøre.

Her har det aldri blitt servert loff, eller brød uten skorpe, så derfor vet hun ikke at det er et alternativ.

Akkurat som med all annen mat.

[Janis]

Her spises det skorper og grovt brød. Aldri fått lyst brød.

Men det har vært en periode nå, som skorpene ble liggende igjen.

Særlig når hun får pålegg hun synes er skikkelig digg. Som et godt lag med leverpostei og majones.

DA gidder vi ikke skorpene.

De siste dagene fikk hun rett og slett ikke mer brødskive før det var tomt, og nå går de ned igjen.

(får jo mer skive med leverpostei og majones-nye favoritten)

Jeg tror det har med vaner fra de er små. De får jo skorper å tygge på når de får tenner...

Men det skal ikke glemmes at disse småttisene har egne meninger, uansett hvor mye vaner som er lagt tilrette fra de kom til verden.

[Nuttery]

Samme her.

Men det kom seg betraktelig da mine foreldre forstod at jeg generelt ikke var noe interessert i brødmat. Har vel omtrent ikke spist skiver siden jeg var en 3/4 år.

Knekkebrød er ok.

Hos oss forstod de aldri at jeg ikke var interessert i brødmat... Eller: de forstod det, men brød var det eneste "riktige" både til frokost, lunch, mellommåltid og kvelds. Jeg hater brødskiver den dag idag.

[Celtic Heart]

Plukket aldri vekk skorpene da barna var små og loff har vi bare til gryterett eller søndagsfrokosten.

Men vi har plutselig hatt en periode hvor eldstemann ikke ville ha skorper. Ikke hva jeg ville forventet av en 11-åring, men det gikk heldigvis over etter et par måneder.

[Niennas]

Nå er ikke jeg et barn og jeg spiser skorper, noe jeg har gjort hele livet, men hele korn i brødet takler jeg rett og slett ikke. Jeg brekker meg og klarer ikke svelge og slik har det vært så lenge jeg kan huske. Ikke kan man kalle meg kresen heller for det veldig lite jeg ikke spiser.

Jeg er helt enig! Har alltid vært glad i mørkt brød, men jeg er ikke noe glad i korn i brødet. (På samme måte som jeg ikke liker følelsen av at fruktkjøtt sklir forbi leppene mine når jeg drikker juice. Juice uten fruktkjøtt, takk!)