Gjest Gjest Skrevet 8. juni 2011 #1 Skrevet 8. juni 2011 Altså, samboeren min har et overvektsproblem, ikke enormt, men allikevel nok til at det er et handicap for han. (noe han prøver å gjøre noe med, men som er vanskelig pga en stoffskiftesykdom). Problemet er at min lille nevø er veldig flink til å påpeke dette....både når vi passer han alene og foran hele familien (også hans foreldre, som forøvrig ikke synes å bry seg noe med det...) Hvordan mener folk at vi bør forholde oss til dette? Har prøvd å forklare han på en fin måte at han ikke må si slikt til andre, at onkel kan bli lei seg osv....nyttesløst. Vil jo helst ikke skape noen konflikter med foreldrene o.l ved å gjøre noen stor sak ut av det, men i det siste har det gått i ett sett og er sårende for samboeren min. Har ikke barn selv og ikke all verden av kunnskaper om hva som er naturlig for barn å si, på hvilket alderstrinn osv, men skulle jo tro at det også lå i foreldrenes interesse å få bukt med slike utsagn fra guttungen. Stusser på at de ikke bryr seg...Han kan jo snart komme i fare for å mobbe andre også, kanskje andre barn... Dere med barn (eller erfaring med barn) hvordan ville dere forholdt dere til noe liknende, evt reagert hvis noen hadde tatt det opp med dere??
Gjest navnelapp Skrevet 8. juni 2011 #2 Skrevet 8. juni 2011 Her er det berre fleire alvorlege samtalar som gjer nytta. Du må sette deg ned med han og forklare om sjukdommen, om korleis det er å oppleve at andre snakkar om ein på den måten, og om det å ha respekt for andre menneske. Dette må han lære no, han kan ikkje kome ut i verda om nokre år og føle at det er greitt å oppføre seg slik. Ta samtalen med foreldra hans og, dei må understøtte dette som du har sagt til han. Kan hende brukar dei slike talemåtar heime og, det må du berre heve deg over, og forutsette at dei ikkje gjer det. Å snakke slik om andre er uakseptabelt, uansett kven som gjer det. 3
AnonymBruker Skrevet 8. juni 2011 #3 Skrevet 8. juni 2011 Snakker ikke foreldrene til han? Han er gammel nok til å forstå at dette ikke er pent å si.
Knitcat Skrevet 8. juni 2011 #4 Skrevet 8. juni 2011 I første omgang ville jeg ha bedt foreldrene om å ta affære.
Gjest nn Skrevet 8. juni 2011 #5 Skrevet 8. juni 2011 Mine barn på 2 og 4 hadde en periode de gikk og sa "dumming". Jeg forklarte at dette er ikke pent, folk kan bli lei seg etc. Og etter det bare minnet jeg om HVER gang en av de sa "dumming" at hei, det er ikke lov å si". Veldig effektivt og det er nå helt slutt på å si "dumming" Ville brukt samme metode overfor nevøen din - med og uten folk til stede. Og vær konsekvent og si det hver gang. Må forøvrig tilføye at jeg syns det er veldig rart ikke foreldrene tar tak i dette. Jeg hadde aldri latt mine unger si slikt!
Gjest Spinell Skrevet 9. juni 2011 #6 Skrevet 9. juni 2011 Gjett hva samboeren din blir kalt hjemme hos foreldrene til denne gutten, da! Tror man like gjerne kan begynne å oppdra foreldrene. 3
Gjest Ms. Raggsokk Skrevet 9. juni 2011 #7 Skrevet 9. juni 2011 Jeg tror også gutten har hørt dette av de voksne, så jeg synes du skal snakke med hans foreldre først.
Gjest SelvesteTerese Skrevet 9. juni 2011 #8 Skrevet 9. juni 2011 Tror nok han tar dette etter foreldrene ja! Det er dem du må ta en alvorsprat med!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå