Skal barna på 16 og 18 få vite årsaken til skilsmisse?

[AnonymBruker]

Vi er separert nå, min ektemann har vært utro for en stund siden og dermed røk ekteskapet etterhvert. Våre gutter på 16 og 18 vet ikke den egentlige årsaken til samlivsbruddet, vi har villet skåne dem for det og heller sagt at vi bare har glidd fra hverandre. Men nå har vår yngste sønn begynt å gi uttrykk for at han tror det er jeg som vil gå og at far sitter uforstående tilbake. Kanskje faren har gitt det inntrykket, de har et nært forhold.

Jeg føler at dette blir feil og urettferdig, det er jo utroskapen hans som er årsaken til skilsmissen. Men samtidig får jeg meg ikke til å fortelle dem sannheten, de er jo så glad i sin far og trenger ham ennå i flere år. Er det noen som har en god idé eller synspunkter på hvordan man løser dette?

[Carrot]

Jeg syns ærlighet varer lengst, men at du og din mann må være ærlige sammen - han må ta sin del av ansvaret for bruddet og IKKE legge skylden på deg, hverken direkte eller indirekte i denne situasjonen - MEN du kan jo ta ansvar for at dere var to om å kjøre ekteskapet på tvers slik at det førte til osv osv, at dere ikke kommuniserte og satte av tid til hverandre og at det igjen førte til at dere gled fra hverandre?

Uansett syns jeg barna dine er så store at de fortjener sannheten mer enn en pynteet versjon - men det er bare min mening..

[Blair]

Gjør det klart for faren at hvis han gir et inntrykk av at du forlater ham for moro skyld til ungene, så ser du deg nødt til å forklare deg ovenfor dem og dermed si sannheten. Samtidig er de gamle nok til å høre sannheten. Man får stå for det man gjør, om faren synes det er flaut å ha vært utro så burde han vel strengt tatt tenkt på det litt tidligere...

Edit: fjernet deler av en setning.

Endret 8. juni 2011 av Blair

[AnonymBruker]

Jeg ville fortalt det. Det vil uansett komme frem en eller annen gang.

Jeg fikk selv vite i en alder av 25, ved en ren tilfeldighet, at grunnen til at mine foreldre skilte seg var at pappa gjenntatte ganger var utro.

Til meg fortalte de bare den vanlige reglen om at de var sklidd fra hverandre. Og jeg følte at de begge var egoistiske og ikke prøvde hardt nok. At jeg ikke var verdt nok til å prøve hardere.

Å få vite sannheten 10 år etter var mye hardere enn jeg noen sinne på forhånd hadde tenkt. Det snudde mange av mine opplevelser i barndommen opp ned for meg. Og det tok tid for meg å bearbeide det. Jeg følte sterkt at foreldrene mine hadde bevisst gått inn for å lyge for meg. Noe de i og for seg også gjorde.

[Gjest imli]

Fortell sanninga. Ungane er då verkeleg gamle nok til å høyre det.

Viss ungane mine nokon gong kjem til å spørre meg kvifor eg gjekk frå far deira, kjem eg til å fortelle sanninga, det er mest rettferdig ovafor alle.

[Carrot]

Man kan godt fortelle sannheten uten å utbrodere det for mye, men da skal man være enige om å gjøre det - hjelper lite at du sier det som det er om far benekter det....

[Havbris]

Jeg synes det bør være helt greit å fortelle hvorfor dere skal skilles. Da har dere kontroll på hvilken informasjon de får og hva som er riktig - i tilfelle de skulle få høre dette ad omveier. Ærlighet behøver ikke bety at dere skal fortelle alle detaljene i dette - men jeg synes de skal vite hvorfor du ønsker skillsmisse.

Endret 8. juni 2011 av Havbris

[Antlers]

Si det som det er, men uten å gå inn for å hetse (eks)mannen din. Fortell gjerne at det såret deg, og at dette er grunnen til at dere skal skilles. Jeg synes det er viktig lærdom for barna, og det viser at det faktisk er en grunn til at dere skal skilles - ikke bare "vi har glidd litt fra hverandre" som altfor mange tyr til. Det er nok godt ment, og man tror kanskje man skåner barna, men det kan like gjerne oppfattes som at dere ikke engang gidder å prøve - noe de fleste barn vil ha problemer med å forstå.

Synes virkelig ikke noe om at barn/ungdom skal vokse opp med et forkvaklet syn på ekteskapet - at det liksom skal være den naturligste ting i verden å skille seg bare fordi man ikke er stormende forelsket lenger. Fortell dem heller om den egentlige grunnen til valget, så lærer de litt om moral, konsekvenser, og hva som er rett og galt.

[AnonymBruker]

Jeg ville fortalt det. Det vil uansett komme frem en eller annen gang.

Jeg fikk selv vite i en alder av 25, ved en ren tilfeldighet, at grunnen til at mine foreldre skilte seg var at pappa gjenntatte ganger var utro.

Til meg fortalte de bare den vanlige reglen om at de var sklidd fra hverandre. Og jeg følte at de begge var egoistiske og ikke prøvde hardt nok. At jeg ikke var verdt nok til å prøve hardere.

Å få vite sannheten 10 år etter var mye hardere enn jeg noen sinne på forhånd hadde tenkt. Det snudde mange av mine opplevelser i barndommen opp ned for meg. Og det tok tid for meg å bearbeide det. Jeg følte sterkt at foreldrene mine hadde bevisst gått inn for å lyge for meg. Noe de i og for seg også gjorde.

Du var kanskje bare et barn da foreldrene dine skilte seg? Våre barn er jo snart voksne og flyr ut av redet snart uansett. Tror du det hadde gjort forskjell om du hadde hørt årsaken til skilsmissen fra begynnelsen av?

Jeg vil ikke såre de unødig, men samtidig kan jeg ikke la det gå utover mitt forhold til dem. Vanskelig.

[Havbris]

Du var kanskje bare et barn da foreldrene dine skilte seg? Våre barn er jo snart voksne og flyr ut av redet snart uansett. Tror du det hadde gjort forskjell om du hadde hørt årsaken til skilsmissen fra begynnelsen av?

Jeg vil ikke såre de unødig, men samtidig kan jeg ikke la det gå utover mitt forhold til dem. Vanskelig.

Det er forståelig at du ikke ønsker å såre de - men samtidig skal du ikke ta ansvar for å pynte på virkeligeten for at forholdet til faren ikke skal påvirkes. De tåler å høre dette selv om det kan utløse følelsesmessige reaksjoner.

Jeg er veldig enig i det Antlers skriver over her - at å servere denne "vi-har-vokst-fra-hverandre" grunnen er å be de forstå noe de ikke har forutsetninger for å forstå foreløpig.

[AnonymBruker]

Du var kanskje bare et barn da foreldrene dine skilte seg? Våre barn er jo snart voksne og flyr ut av redet snart uansett. Tror du det hadde gjort forskjell om du hadde hørt årsaken til skilsmissen fra begynnelsen av?

Jeg vil ikke såre de unødig, men samtidig kan jeg ikke la det gå utover mitt forhold til dem. Vanskelig.

Jeg var 15. Fylte 16 noen mnd senere.

Jeg tror det hadde utgjort en forskjell for meg. Det er vanskelig å stole på noen som bevist, og gjentatte ganger, har løyet for deg i ti år.

Du har valget mellom å finne på en forklaring eller si sannheten.

Hadde jeg hatt hakket med livserfaring hadde jeg nok klart å forstå at forklaringen jeg ble gitt var for ullen til å være sann.

[Gjest TS]

Jeg var 15. Fylte 16 noen mnd senere.

Jeg tror det hadde utgjort en forskjell for meg. Det er vanskelig å stole på noen som bevist, og gjentatte ganger, har løyet for deg i ti år.

Du har valget mellom å finne på en forklaring eller si sannheten.

Hadde jeg hatt hakket med livserfaring hadde jeg nok klart å forstå at forklaringen jeg ble gitt var for ullen til å være sann.

Men om du hadde visst sannheten, hadde det jo ikke gjort noen forskjell, skilsmissen hadde funnet sted likevel? Men tror du ikke du hadde mistet respektet for din far, eller hvordan kan man unngå det?

[Gjest BeenThere]

Hei.

Mine foreldre ble skilt da jeg var 15. Grunnen var at de hadde sklidd fra hverandre men mamma ble for oss barna sin skyld. Da de skilte seg fikk jeg også vite at pappa hadde oppsøkt prostituerte flere ganger, og han ble faktisk sammen med hu ene. Tok virkelig ikke skade av å få vite dette og det har ikke påvirker vårt forhold noe særlig, ikke mistet respekt for han eller noen ting. Men poenget er at det kan nok være lurt å fortelle om utroskapen til mannen din sammen, evt at han forteller det selv. Ellers kan du sitte igjen som svarteper som "sladrer" om dette. Kanskje sønnene dine ikke tror deg engang. Hadde mamma kommet løpende i ettertid og fortalt at pappa holdt på som han gjorde og han hadde benektet det hadde jeg antakelig ikke trodd henne. Men pappa fortalte det selv og det syns jeg var veldig bra.

Beklager litt rotete svar, tenkte bare det var greit å få høre historien til en som har vært midt oppe i en liknende situasjon

[Gjest TS]

Hei.

Mine foreldre ble skilt da jeg var 15. Grunnen var at de hadde sklidd fra hverandre men mamma ble for oss barna sin skyld. Da de skilte seg fikk jeg også vite at pappa hadde oppsøkt prostituerte flere ganger, og han ble faktisk sammen med hu ene. Tok virkelig ikke skade av å få vite dette og det har ikke påvirker vårt forhold noe særlig, ikke mistet respekt for han eller noen ting. Men poenget er at det kan nok være lurt å fortelle om utroskapen til mannen din sammen, evt at han forteller det selv. Ellers kan du sitte igjen som svarteper som "sladrer" om dette. Kanskje sønnene dine ikke tror deg engang. Hadde mamma kommet løpende i ettertid og fortalt at pappa holdt på som han gjorde og han hadde benektet det hadde jeg antakelig ikke trodd henne. Men pappa fortalte det selv og det syns jeg var veldig bra.

Beklager litt rotete svar, tenkte bare det var greit å få høre historien til en som har vært midt oppe i en liknende situasjon

Jeg setter veldig pris på ditt svar. Grunnen til at du taklet det hele, hadde kanskje noe med dine foreldres toleranse overfor prostitusjon og utroskap? At de kunne snakke sammen og med deg om det? Jeg lurer bare på hvordan jeg skal få min man til å innrømme det overfor barna, han turde ikke fortelle meg det frivillig, men jeg måtte hale det ut av ham pga mistanke. Nei, å slenge det i bordet som et argument er nok neppe lurt.

[Havbris]

Jeg setter veldig pris på ditt svar. Grunnen til at du taklet det hele, hadde kanskje noe med dine foreldres toleranse overfor prostitusjon og utroskap? At de kunne snakke sammen og med deg om det? Jeg lurer bare på hvordan jeg skal få min man til å innrømme det overfor barna, han turde ikke fortelle meg det frivillig, men jeg måtte hale det ut av ham pga mistanke. Nei, å slenge det i bordet som et argument er nok neppe lurt.

Den gangen min mann hadde vært utro - så fortalte han det selv til sønnene våre. Han har også snakket om det senere. Det har ikke forandret forholdet deres - selv om de reagerte med sinne i første omgang.

Det skal ikke være din oppgave å fortelle dette. Han må stå for dette selv - og vil han barna sine deres beste - så svelger han stoltheten og sier det selv. Ikke greit hvis de skulle få vite det senere fra annet hold!

Har mannen din hatt baller til å være utro så har han baller til å stå for det overfor barna sine!

[Gjest BeenThere]

Si til han at du vil at barna deres skal vite det fordi det er mye bedre enn å lyve for de. Si at de har en mistanke om at dere ikke forteller sannheten og at dere skylder de å være ærlige. At det blir mye enklere å si det med en gang enn at de skal finne ut av det senere og føle seg lurt. Ville nok også sagt at du kunne være med han og fortelle dette, støtt han ovenfor barna deres. Ikke for at han var utro, men for at han forteller det. Tror nok det blir lettere å få alt frem i lyset. For alle

[Gjest TS]

Hmmmm, så det er ingen som synes det er best at man holder det hemmelig? Jeg er selv tilhenger av sannheten og mener at løgn skader mer enn sannhet uansett. Det mener ikke min eks-mann. Han nektet for utroskapen helt til bevis dukket opp.

[Gjest Lottiplott]

Jeg ville satt pris på å få vite det. Mine foreldre skilte seg da jeg var fire, og jeg fikk vite (da jeg var gammel nok til å takle det) hva som var grunnen. JEg har visst om det så lenge jeg kan huske - så tror nok det er fordi jeg har fått vite en pyntet versjon, før jeg fikk vite alle detaljer da jeg ble 18.

Når barna deres er 16 og 18, tror jeg at de er gamle nok til å få vite det, men dere bør kanskje fortelle det sammen? Evt bli enige om hvordan dere skal pynte på det (hvis dere velger å gjøre det).

Håper du finner ut av det, det er en fryktelig kjedelig situasjon å være i.

[AnonymBruker]

Han nektet for utroskapen helt til bevis dukket opp.

Det sier jo bare litt om hva for en fin og respektfull fyr han er.

Fortell det. La dem selv føre en eventuelt moralsk dømming, du bare opplyser.

[Gjest Gjest]

Vi er separert nå, min ektemann har vært utro for en stund siden og dermed røk ekteskapet etterhvert. Våre gutter på 16 og 18 vet ikke den egentlige årsaken til samlivsbruddet, vi har villet skåne dem for det og heller sagt at vi bare har glidd fra hverandre. Men nå har vår yngste sønn begynt å gi uttrykk for at han tror det er jeg som vil gå og at far sitter uforstående tilbake. Kanskje faren har gitt det inntrykket, de har et nært forhold.

Jeg føler at dette blir feil og urettferdig, det er jo utroskapen hans som er årsaken til skilsmissen. Men samtidig får jeg meg ikke til å fortelle dem sannheten, de er jo så glad i sin far og trenger ham ennå i flere år. Er det noen som har en god idé eller synspunkter på hvordan man løser dette?

sei det som det er.ser ikke problemet med det,men la far fortelle det kansje!