Forferdelig på den nye jobben :(

[AnonymBruker]

Har fått ny jobb i sommer, på et lager, hvor man driver litt med bestilling, vasking, litt på data og fylle på og stable varer.

Hun jeg er blitt plassert sammen med er bare helt grusom føler jeg. Var så lei meg da jeg kom hjem fra jobb idag, har mest lyst til å si opp nå ikved og ikke dra tilbake. Har sjeldent følt meg så dårlig behandlet.

Det er en del utenlandske som jobber der (polen etc, mest jenter) hun her er vel derfra (aner ikke, for hun sier aldri et ord), det er vanskelig å forstå henne i utganspunket, hun er utrolig sur, sier ikke hei når jeg kommer. Jeg her jo helt ny, og vet ikke hva jeg skal gjøre, når jeg spør henne svarer hun ofte ikke med en gang, hun holder på med noe, så 5-10 min etterpå kan hun svare, eller ikke i det hele tatt.

Idag kom jeg, og hun holdt på med noe, hun sa overhodet ingenting til meg, som er ny og ikke vet hvordan man åpner på lageret. Så istedefor å stå der, tar jeg initiativ og begynner å rydde litt, gjør det lille jeg kan, presser litt papp.

Etterpå er hun irritert fordi jeg ikke var der, og hele dagen gir hun meg beskjeder som "fyll å denne" "vei denne" "kom hit" "gå å gjør det" "du må sånn og sånn" Jeg vet jo ikke hvordan man fyller på, veier etc. Jeg er jo ikke kjent der, og aner ikke hvor ting er eller hvordan f.eks. den vekta, fyllemasking fungerer. Hun viser meg aldri, bare blir irritert hvis jeg spør og halvhjertet forklarer.

Idag gikk jeg og hentet hjelp da ene dataen hang seg opp, da ble hun irritert og spurte om jeg ikke ville lære. Huff, vet ikke hva jeg skal gjøre. De andre jeg spør, når hun sender meg av gårde for å finne noe jeg ikke vet hvor er, er alltid greie og viser meg og forklarer.

Hun advarer meg heller ikke om ting jeg kan skjere meg på, idag ba hun meg ta ut en metall del som var veldig varm, så jeg brandt meg

Uff, nei, jeg syntes denne jenta er grusom, rett og slett, og vil ikke være den nye som kommer og klager med en gang heller. Hun har aldri sagt noe positivt til meg, selv føler jeg at jeg har tatt en del ting ganske lett, og funnet ut veldig mye av meg selv bare ved å observere henne og andre, hun har aldri sagt "bra jobba" eller noe som helst om jeg har ryddet og ordnet opp i noe.

Hva skal jeg gjøre? Si opp? Jeg har jo ingen annnen jobb Hva hadde du gjort? Jeg vurderer å si fra, men tror ikke det er så mange andre steder på lageret de trenger folk, så er nok ikke så mye å gjøre med det. Hun vil jeg ikke snakke med, for hun er så sint og sur. Hun blir så irritert på meg hvis det er noe jeg spør om, eller ikke skjønner med en gang, men hallooo jeg her jo ny!

[AnonymBruker]

Gi det litt tid, og overse surpompen så godt du kan. Etter hvert har du lært så mye at du slipper å forholde deg til henne hele tiden.

[Genesis]

Har du ikke fått opplæring, eller er d denne personen som skl lære deg opp?

[AnonymBruker]

Har du ikke fått opplæring, eller er d denne personen som skl lære deg opp?

Er hun som skal lære meg opp.

[Asteria]

huff, høres ikke spesielt gøy ut, minner meg om ei jeg var på opplæring med som slang døra igjen forran trynet mitt hele tiden. det er ikke gøy. Jeg hadde antagelig ikke ville jobbet med et slikt menneske. Men spm er hvor mye du skal ha med henne å gjøre da du blir mer selvstendig? Hvordan er sjefen der? går det ann å snakke med h*n?

Hun kan jo umulig ha det godt med seg selv. hvis jeg skulle fortsatt ville jeg bare spurt og plaget henne mest mulig for å lære det jeg skulle og håpet at hun ble blidere etterhvert!

[AnonymBruker]

Suck it up. Folk er forskjellige, og det er også kulturforskjeller. Dagen din blir ikke bedre av å fokusere på hvor kjip dama er. Gjør ditt beste på jobb og søk energi andre steder.

I min deltidsjobb på videregående var fungerende daglig leder en ekstremt flink og effektiv surpomp som hadde flyktet fra Serbia og som ikke hadde så mye til overs for 16 år gamle norske 'bortskjemte' jenter. Jeg følte meg overvåket, at jeg aldri var god nok og hun sa aldri noe positivt til meg eller snakket om noe som ikke var jobbsaker.

Etter to år i jobben ble vi perlevenner, hun så hvor godt jeg jobbet og en dag sa hun helt uten videre 'kan ikke du gjøre xxx, du er den flinkeste her på det' og jeg ble overrumplet fordi jeg trodde hun mente jeg var udugelig. Sakte åpnet hun seg og viste seg å være ganske så koselig, hun hadde bare en ekstrem arbeidsmoral og følte ikke hun hadde noe til felles med yngre norske jenter. Jeg sier ikke at det er koselig, men noen er rett og slett sånn av natur.

[Gjest Ruccola]

Da hadde jeg snakket med sjefen og sagt at jeg trenger skikkelig opplæring, for dette holder faktisk ikke.

Du forventer å få lov til å lære jobben din så du kan få vere effektiv på jobb. Så enkelt er det. Det er sjefen sin jobb å passe på at du får opplæring til å kunne gjøre akkurat det.

Ingen kan alt, alt må læres! Og hvordan skal de egentlig forvente at du lærer om du ikke blir vist hvordan?

Tror nok du får en ny instruktør om du forteller sjefen at hun ikke viser deg ting bare forvventer at du skal kunne dem og blir sur.

[AnonymBruker]

Ja, jeg vurderer som sagt å si fra, men er så dumt å komme ny på et sted og være en sånn som klager. Men jeg lærer jo svært lite. Kunne ha lært mye til nå. Hun jenta gjør det jo veldig vanskelig for seg selv også, om hun kunne forklart ting bare LITT så hadde jeg sluppet å spørre og bruke tid på å finne det ut av meg selv eller spørre andre.

Det er flere der fra samme land som henne, de snakker hvertfall samme språk sammen, og de er ikke sånn. Hun ene jeg spurte idag smilte til meg og viste meg en maskin og forklare at "hvis det skjer så gjør du sånn" og litt senere på dagen skjedde nettopp det og jeg visste hva jeg skulle gjøre, null problem. Det er sånne ting jeg mener, at hun andre også kunne gjort, og da gjort det mye lettere.

Desverre skal det nok være sånn at jeg skal jobbe med henne i hele sommer på denne avdelingen. Bare jeg og hun... hver dag Jeg vil nok være mindre avhengi av henne etterhvert, men er nok sånn at vi skal jobbe sammen og derfor må samarbeide.

Gjør virkelig det beste jeg kan, og er helt utslitt når jeg kommer hjem, prøver å stå på alt jeg kan, og være rask og effektiv, og skjønne alt fort. Men er en del kompliserte maskinger og ting på dataen jeg ikke skjønner av meg selv, og kanskje trenger å vises to ganger.

Jeg ser virkelig ikke poenget med å ha det sånn på jobben, for hennes del, der jeg kommer fra var det ofte nye, og vi pratet alltid mye sammen, og alle hjalp hverandre, særlig med tunge løft etc. Idag kommanderte hun meg til å hente en tung eske, pekte og sa løft den hit! Den var tung så jeg spurte om hun kunne ta i med meg, hun sto 3 meter unna og ventet på at jeg skulle bære den dit, da ble hun sur og dro hele esken ut av hendene mine og bærte den bort. Har ikke problem med å ta i litt, og vakske litt, svette litt, men vil da ikke ødelegge ryggen min.

Huff jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har prøvd å bare jobbe på og ikke ha så mye med henne å gjøre, men er jo liksom hun som skal lære meg opp. Kjenner at jeg gruer meg veldig til imorgen. Føler hele tiden at jeg gjør noe galt, eller feil, når jeg gjør det beste jeg kan. Må nok kanskje snakke med noen der ja...

[SmallTalk]

Første bud for å gjøre en ny person effektig i jobben sin er å gi skikkelig opplæring og å stille seg tilgjengelig for spørsmål mer eller mindre hele tiden de første dagene. Og å forklare ALT mulig av ting som skal gjøres og hvorfor.

[AnonymBruker]

Etter to år i jobben ble vi perlevenner

Det er nok for lenge å vente for enhver.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i samme situasjon og det er lite gøy.. Jobbet sammen med ei 3 år eldre (jeg er 19, var 16 på den tiden) og vi kom aldri helt overens. Det var et ganske sammenspleiset samhold på jobben, mye "jenteklikker" og det har jeg aldri følt meg tilpass i. Har aldri snakket noe særlig med henne og vi kjenner hverandre ikke noe særlig. Jeg følte meg aldri "velkommen" på jobb når hun var der..

Da jeg begynte i jobb, så jobbet hun der allerede.. Uheldigvis tenkte jeg.. Hun gikk og klagde på det jeg gjorde, kjeftet på meg foran kundene og var generelt litt meggete. Jeg ville jo ikke ta det opp med sjefen, for det er jo ikke særlig kult å sladre.. Men jeg gjorde det uansett, og det er jeg så glad for. Han tok det opp med henne, og hun skjerpet seg. Heldigvis.

Så jeg anbefaler deg å ta det opp med henne eller sjefen og spør hvorfor hun oppfører seg slik og si at du ikke synes noe om det

Jeg har iallefall aldri angret på at jeg "sladret" selvom jeg følte meg teit der og da.

[Annikken]

Vanskelig å råde hva du skal gjøre, men det jeg vil anbefale deg å ikke gjøre er å slutte. Teit råd kanskje, men på ett eller annet vis vil det løse seg. Hold ut og se hva som skjer, you might be surprised

[AnonymBruker]

Herregud, idag knipset hun på meg og pekte og sa "kom hit" "kom igjen, nå! "

Takk for svar. jeg har ikke lyst til å si opp, det er en del andre der som virker greie og er hjelpsomme, men holder ikke ut som det er nå. Kommer helt klart til å si fra at de ikke burde bruke henne som opplæring.

[Gjest Emily25]

Jeg syns du bare skal manne deg opp, gå til sjefen og si rett ut at du ikke klarer å jobbe med denne meggete dama. Fortell at hun behandler deg dårlig og at du gruer deg til å komme på jobb pga. denne damen. Si at du vil så gjerne lære og gjøre jobben skikkelig, men at du ikke klarer det fordi denne damen ikke hjelper deg og bare går rundt og oppfører seg som en drittunge. Sjefen vil nok skjønne det og ta en prat med dama eller gi deg en annen som kan gi deg opplæring, evt. plassere deg et annet sted eller noe.

Men hvis sjefen ikke vil gjøre noe med det, så må du enten bare bite tenna sammen og holde ut eller si opp.

[AnonymBruker]

Nei veit du hva. Hadde ikke funnet meg i å bli knipsa på og herset med sånn som det der. Du kan jo si fra til henne at du ikke vil bli hehandlet på den måten, og at du forventer at hun svarer skikkelig på dine spm, siden du er helt ny. Hvis du føler det blir for vanskelig å si det rett til henne, så ta det gjennom sjefen. Ingen som tjener på at den som har opplæring oppfører seg som ei hurpe.

[AnonymBruker]

Selv om det er ubehagelig, så er du nødt til å ta tak i dette. Så fort som mulig - både i forhold til å kunne gjøre jobben din effektivt, og for din egen mentale helses del. Og å si fra på en saklig måte trenger ikke innebære at du er en sur, klagete kjerring. Man kommer langt med å være saklig, bestemt - og vennlig. Si rolig fra at "å knipse på folk på den måten er faktisk uhøflig i Norge. Du må gjerne fortelle meg hva jeg skal gjøre, men det er fint om du sier det på en ordentlig måte".

Også bør du snakke med sjefen din i forhold til opplæring. Du har KRAV på skikkelig opplæring. Du trenger ikke fortelle sjefen at hun du jobber med er sur og bitchy, bare fokuser på opplæringsdelen. Da viser du at du er interessert i å gjøre jobben din - og at hun faktisk ikke gjør sin. Det er du som kommer best ut av noe slikt.

Og sist men ikke minst: ikke alle kommer overens. Kjiper'n i en jobbsituasjon, men sånn er det bare. Prøv å leve med det så best som mulig. Ikke sett deg noe mål for å bli venn med denne jenta, men bare å holde ut med henne. Prøv å ta kontakt med de andre på arbeidsstedet når du kan - det virket som om de var hyggeligere?

[Sheherasade]

Du har rett på opplæring. Kan ikke hun gi deg det på en god måte, må du få det av en annen. Hvis hun ikke takler ansvaret sitt med å lære deg opp så må en annen gjøre det. Så enkelt er det. Det kan du si til sjefen. Ellers kommer ikke du til å gjøre en god jobb heller.