Hvorfor er jeg så vanskelig?

[Gjest ¤Humlen¤]

Jeg er så deppa for tiden.., uten grunn. Vet at det er høst i luften, men der er liksom ikke der foten trykker. Jeg føler meg utakknemlig. Jeg får ikke tak i virkligheten kjennes det som. Jeg er utrøstelig redd for at alt det flotte som har hendt meg og som er mitt liv nå, skal gli ut av hendene mine. At jeg ikke har kontroll og at jeg skal miste det fineste i verden, ved å tenke slik jeg gjør, og ved å vise at jeg er redd. Jeg er så vanvittig redd. Fortjener jeg virkelig dette? Det er det som står skrevet i hjernen min. Hvordan kunne alt bare bli bra? det er akkurat som om jeg venter på at ulykken skal banke på, og si: ha! der fant jeg deg. Eller at noen bare skal avsløre at dette fortjener hun ikke!

Men det er ingen grunn i verden til at jeg ikke skulle fortjene det. Det er bare det at jeg føler jeg lurer verden til å behandle meg bra?! SYKT. Er det noen som har følt slik før? Vil gjerne høre fra andre..

Det som er så bra er at jeg har truffet mannen jeg skal flytte med. Han jeg deler alt med. Og han forguder meg. Men hvordan kan han gjøre det? Han vil snart skjønne at jeg ikke er bra nok.., eller? Jeg vet jo innerst inne at jeg også er fin, men tror ikke alltid på at han kan elske meg slik han gjør. Tenk hvor skuffet jeg blir når han slutter med det.

Hvorfor tenker jeg slik?

Veldig glad for tilbakemeldinger...

[Gjest Kane]

Jeg vet ikke hvor lenge eller hvor dypt det du skriver sitter - men jeg er i familie med en som sliter og tenker mye som deg. Derpimert kaller de det visst - eller å møte veggen, utbrent.. Mange pene ord og lite forklarende..

At det er vondt ser jeg jo - og det er ikke så lett å råde noen som tror at det verste vil hende - ikke skal man be dem skjepre seg heller - for de kan jo ikke hjelpe for tankene som er så vonde. De vet det er feil, men klarer ikke la være liksom..

Vil allikevel gi deg noe - les denne hvis du ikke alt har gjort det:

http://forum.kvinneguiden.no/viewtopic.php?t=55888

Kanskje du kan klare fokusere på noe du kan glede deg over en stund.

Og du - husk nå endelig på at alle får din del av gode ting, og de ferreste mister dem igjen..

[Gjest Gjesta]

Wow! :o Ei som satte ord på akkurat mine tanker og følelser...

Selvom det høres litt brutalt ut, så er det så deilig å høre at det er flere som sliter med sånne tanker...Men misforstå ikke - jeg unner ingen dette!

Jeg har det som deg til tider. Føler meg så langt nede som jeg bare kan komme. Da sitter det en gnagende følelse i meg som sier at "dette er bare for godt til å være sant...", og jeg bare "vet" at det må skje noe forferdelig og vondt. For det er ikke mulig å ha det så bra, på en måte...Det er ikke rettferdig/fortjent som du sier. Og jeg fantaserer om hva som kan skje som kommer til å ødelegge alt, bekymrer meg for hva det kan være osv...Og det er et sant helvete, spør du meg...

Det er vondt å være så langt nede og inneha denne ubegrunnede redselen...og jeg vet at det ikke hjelper hva folk eller fornuft sier - følelsene/tankene er der fortsatt...

Tror jeg bare sender deg en klem, jeg, og håper at du slipper å få sånne vonde tanker noe mer...

Kverula

[Gjest the imp]

sender deg en trøstende klem, har dessverre ikke noe råd til deg. Vet hvordan du har det, og det er ikke godt. Prøv å tenke at du fortjener det, at du er ei flott jente, for det er du helt sikkert

[Pondus]

Sender alle som føler seg litt nedfor et lite :D Mennesker er rare, ihvertfall jeg. Jeg har det jeg vil ha, et godt liv. Samtidig som denne godfølelsen over å ha fått det slik jeg vil ha det, avtar, får jeg følelsen av at noe kommer til å gå gæernt. Mao jeg har hatt de samme følelsene som du har nå. Ingen legger merke til det. Det er bare noe jeg tenker på i mitt stille sinn. :o

Det positive er at det går over. Hos meg så kommer det i perioder. Den redselen om at noe vil gå gæernt. At jeg vil miste noe jeg har kjært, eller at en ulykke skal ramme mine nærmeste. En klisjè er vel at ting går opp og ned her i verden. Hos meg gjør de det.

Tror også at disse følelsene er påvirket av hvor selvstendig vi er. Har man mye å ta seg til, så grubler man ikke så mye over slike pessimistiske tanker. Man holder hodet oppe og lever i nuet.

Mente ikke dette som en oppmuntrer eller noe..bare en tanke.

[Gjest pooh]

oy dette var jo nesten som jeg skulle skrevet det selv.Har nettop kommet meg ut av en slik depresjon.Jeg følte jeg begynte å bli gal.Jeg har hatt en veldig god venninde jeg har pratet med,men jeg har jobbet mye med meg selv.Jeg har lest en bok,jeg husker ikke helt hva den heter nå.men den handler om en dame som ble lagt inn på galehus,å en dag så kurerte hun seg selv ved tankegangen.Det sto at vi får hele tiden bilder å tanker i hode som ikke er sanne.Å noen av oss har lettere for å tro på tisse en andre.Så der står det hvordan man kan lere seg å luke ut di negative tankene som leker med oss.Så når jeg tenker på at sambo ikke er glad i meg,at jeg ikke duger som mor og at hvorfor skal han bli hos meg.Så sier jeg til meg selv at det er jo ikke sant.(mange mange ganger for at jeg til slutt får det ut av hodet)

[Livets datter]

Har dere ikke hørt om "november-depresjon"?

[Gjest Gjesta]

Kan godt hende at hun som startet tråden her har en "november-depresjon" - men jeg kan bekrefte at dette også kan være en vedvarende situasjon, og at sånne depressive tanker kan dukke opp med jevne/ujevne mellomrom, uavhengig av årstid...

K

[Gjest ¤Humlen¤]

Tusentakk til alle svar!blomst_opp:

Jeg føler meg faktisk lettere i dag.. Og det er jo deilig!

Det er så sant som mange skriver, dette går jo opp og ned dette livet vi lever. Men jeg har følt slik en god stund og er nå lei av mine egne destruktive tanker. Derfor må jeg begynne med tankene mine. Forandre på de først og fremst. Jeg er en veldig tankefull person som grubler vel mye til tider... Og det resulterer, som nå, i at jeg avler frem negative tanker. Hvorfor? Det vet jeg ikke. Kanskje fordi jeg har det for bra? Om å gjøre å finne feil.

Ja, vi mennesker er noen rare skapninger. Men åh så deilig å leve i nuet, slippe bekymringer.. det er jo det det hele handler om. Leve liksom.., og ikke la den negative tanken ta overhånd. Og da trenger men personer som forteller om det.. Det er fint at vi har hverandre.

Håper det er en god blanding Høst/Flytte med kjæresten/Er jeg moden nok depresjon!

Veldig hyggelig her inne