kiri Skrevet 6. juni 2011 #1 Skrevet 6. juni 2011 Jeg har en datter på 2,5 år som gleder seg VELDIG til å bli storesøster i august. Vi har ikke gjort noe spesielt for at hun skal glede seg til dette, men hun er veldig opptatt av babyer og ser og av andre i barnehagen hva det betyr osv. Det jeg frykter nå er at hun skal få seg en skikkelig nedtur over hvordan det faktisk er å få en baby i hus og at hennes forventninger ikke kan bli annet enn knust. Hva kan vi gjøre for å forberede henne best mulig på hvordan det i realiteten er? Hva kan vi gjøre for av forebyggende tiltak for at overgangen til å ikke lenger være enebarn går smidigst mulig? Hva kan vi gjøre når babyen har kommet for å involvere henne mest mulig og ikke gjøre henne sjalu? Takker for alle svar, erfaringer og tanker om temaet.
Gjest Gjest Skrevet 6. juni 2011 #2 Skrevet 6. juni 2011 Dere kan forsøke å se det på denne måten: Storesøster vil ha sine fordeler og ulemper. Lillesøster vil ha sine fordeler og ulemper. De begge vil føle dette på godt og vondt, men alt i alt er det sunt og normalt. Det er ikke alt dere kan gjøre noe med: sjalusien mellom søsken. Men, dere kan sørge for å gjøre det beste ut av det hele. (Håper du får flere svar som kan utdype dette bedre, siden jeg bare kan snakke ut i fra eget søskenforhold og mitt syn fra utsiden ang erfaringer). Men alt i alt. Det er uber spennende å bli storesøster/bror. Tenk på det positive. Beklager at jeg ikke kan komme med alle tipsene, men Lykketil i fra meg.
Gjest white tiger Skrevet 6. juni 2011 #3 Skrevet 6. juni 2011 Jeg har ei jente på 3 og ei på 6 mnd. Det har ikke vært noe sjalusi hos oss. Tror dette kommer av at vi forberedte 3-åringen en god del. Det vi gjorde var å snakke ganske mye om babyen sånn at babyen var en del av familien allerede før hun var født. Jeg gjorde også 3-åringen oppmerksom på at babyen ikke kunne leke med 3-åringen med en gang, og ga en realistisk forklaring på hvordan det ville bli med en baby i hus. Jeg sa blant annet at babyen kunne skrike en del og at det kom til å bli travelt når babyen kom. 3-åringen fikk hjelpe til mye med babyen. F eks å finne frem klær og bleier under stell osv. Vi har også latt være å være alt for beskyttende overfor babyen, f eks er det greit at 3-åringen "baker kake" med henne og gir litt hardhendte koser så lenge ikke det er fare for skade eller babyen gråter.
SummerJoy Skrevet 6. juni 2011 #4 Skrevet 6. juni 2011 Hun er jo liten enda, så spørs om det er så lett å forberede så veldig. Man kan si at det kommer en baby, men om hun forstår så mye av hva det går ut spørs jo litt. Det viktigste er hva du gjør når babyen kommer. Her var jenta akkurat fylt 2 da lillebror kom, og jeg tror iallefall hun skjønte at det var denne lille bylten som hadde ligget i mammas mage. Hun syntes det var veldig stas i begynnelsen, og var veldig nyskjerrig på han. Måtte finne litt ut av denne lille karen, og hva han kunne og ikke kunne. Hun mast fort litt interessen da det viste seg at han jo ikke kunne stort. Hehe.. Tror hun syntes han var litt kjedelig rett og slett. Men jeg husker det første møtet mellom de, det var utrolig spesielt for meg som mor. Jeg hadde klump i halsen da jeg så hvordan hun studerte han, tittet på de små hendene hans og funderte. Sjalusi har hun ikke vist i det hele tatt. I mine øyne har hun ikke noe grunn til å være sjalu heller. Vi er flinke med å behandle henne akkurat som før, og hun får masse tid med oss. Nå som babyen er blitt 5 måneder og mer "med", så ser jeg at det allerede er et sterkt bånd mellom de to. Ingen av oss andre kan få lillebror til å le som henne, og hun er veldig beskyttende ovenfor han.. "Neeei, ikke gjør det sånn mamma!" "Det er MIN baby!" (til de i barnehagen når vi henter) Gir han smokken, gir han leker, koser med han.. Veldig søtt. Klart hun kan dra han litt i ørene av og til, hehe, men jeg tror det er mer nyskjerrighet enn et ønske om å være stygg.,. Jeg lar hun styre på litt innenfor rimelighetens grenser selvsagt. Prøver å bryte inn minst mulig i leken mellom de to. Jeg har også tatt babyen inn i sengen hennes når hun skal legge seg og spurt om han kan få ligge der med henne og kose litt for det hadde han så lyst til. Det er veeeldig stas, og hun gir han bamser, og tutt og koser med han. I starten syntes jeg det var litt tøft. Jeg følte at jeg ikke klarte å være helt tilgjengelig for henne. En nyfødt baby (hvertfall min) skal jo ammes så og si heeele tiden istarten, og det var vanskelig å gi henne nok oppmerksomhet. Hun var i samme rom men likevel så fjern der jeg satt med en baby klistret på meg. Men pappaen var fantastisk her og gav henne alt. Og som sagt, har ikke merket noe på henne. Det virker som hun godtok med en gang at lillebror krevde litt av oss, og spesielt mamma.
SøsterLiten Skrevet 7. juni 2011 #5 Skrevet 7. juni 2011 Hva med å kjøpe en del bøker om det å bli storesøster? emma serien har jo en bok som er fin. Den tar opp både det at lillebror er kjedelig og at emma vil være litt baby hun også osv.... Min erfaring er hvertfall at barn lærer mye av å lese om ting på forhånd. Og da kan man bruke det som referanse senere "husker du hva emma gjorde da lillebror bæsjet?" Skjønner? Noen av barnebøkene tar opp det med søskensjalusi på en flott måte også. 'Lille prins Magnus' er en sånn bok, det fine med den er at den "godtar" sinnet og sjalusien og på slutten ser magnus hvorfor det er litt gøy med lillebror helt av seg selv. Siden hun gleder seg så har dere et godt utgangspunkt hvertfall! Forbered henne på at babyen vil trenge deg mye pga melken i begynnelsen og at babyen kanskje vil gråte masse, bare trygg henne på at selvom mamma er opptatt store deler av tiden så er hun fortsatt veldig viktig! Forklar også hvorfor baby gråter og at det er mamma og pappas jobb å hjelpe babyen ikke hennes ansvar. Forbered henne på at det er greit å synes babyen er kjedelig i begynnelsen, men at etterhvert blir det mere morro! Spennende tid, har vært med mine venninner og søsken når de har stått i det og håper jeg også får oppleve det selv!
Minnimusepus Skrevet 10. juni 2011 #6 Skrevet 10. juni 2011 Så fint å lese SummerJoy Der var det mange kloke ord. Skal selv ha nummer 2 bare en måned etter storebror fyller 2, er veldig spent på hvordan det kommer til å gå. Tror nok det er lettere å forberede en 3-åring på det som skal skje, men så skjønner disse små mye mer enn vi tror I dag strøk lillegutt meg på puppen mens han sa "Baby, baaaby?" Han sier at mamma har baby i magen men er ikke helt sikker på om det er puppen eller magen
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå