Sønnen min skal i barnebursdag og jeg har ballongfobi..

[AnonymBruker]

Sønnen min er 4 år og har blitt bedt i sin første barnebursdag. Jeg er skikkelig glad på hans vegne. Jeg kjenner ikke noen andre som har småbarn så han får aldri besøk av og er aldri på besøk hos jevnaldrende unger. Det er også en fin mulighet for meg som mor å bli kjent med foreldrene til ungene som er der.

Problemet er at jeg har ballongfobi. Eller for å være mer korrekt har jeg fobi/angst for høye og plutselige lyder. Ballonger sprekker jo, så de er jeg redd. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Det mest behagelige for meg ville jo vært å blitt hjemme og sendt faren med i bursdagen. Men samboeren min (faren) er ikke glad i sånne tilstelninger der man må småsnakke med folk man ikke kjenner. Jeg vet at han mest sannsynlig hadde sittet taus i et hjørne, noe som i hvert fall ikke fører til at vi blir kjent med andre småbarnsforeldre..

Så jeg heller mot å faktisk gå selv. Men da vet jeg at jeg kommer til å få mer eller mindre angst. Det kommer an på. Hvis det ligger ballonger over alt på gulvet og ungene løper med ballonger osv så blir jeg livredd. Er det kun ballonger i taket kommer det til å gå bra. Så alt avhenger av situasjonen.

Jeg kan jo selvfølgelig opplyse alle om at jeg har fobi mot ballonger, men det er en bursdag og jeg kan ikke forvente at de skal ta hensyn og fjerne/henge opp alle ballongene kun pga meg. Jeg kan også ha sov i ro (eller noe lignende) i ørene, men da får jeg vel litt problemer med å høre hva folk sier.

Jeg vet at angsten blir mindre om jeg inntar alkohol, men det er vel ikke akkurat så lurt..

Off, nei.. Noen som har noen tips til meg? Ville dere tatt hensyn til en med ballongfobi? Ville dere ledd? Vet det er tåpelig å være redd for ballonger altså, men det er en fobi. Kan desverre ikke noe for det.

[AnonymBruker]

Syns ikke det er tåpelig. Er litt redd for ballonger selv

Hvis jeg er på steder det er ballonger ber jeg barna om å ikke smelle dem. Har jeg flaks så er barna snille og lar det være

[Niennas]

Jeg skvetter og blir veldig redd ved høye og plutselige lyder, som f.eks. ballongsmell, men det gir seg jo etter få sekunder. Hvordan er det med deg? Hvis redselen gir seg fort, så er det vel levbart, spesielt siden dette blir veldig gøy for sønnen din!

[Miki]

Jeg ville fortalt dette til han/hun som arragerer bursdagen så de er obs på det, og kanskje du ville blitt mer beroligget. Synes ikke at dette er noe å le av!

[Chiquita]

Ikke sikkert det er ballonger i bursdagen heller...

Her jeg bor er det ikke noen stor tradisjon for det...

[Batteri]

TS : Jeg skjønner deg godt jeg.

Liker ikke slike lyder selv.

Synes du skal gå for sønnen din sin del, og som noen over her sier varer jo ikke selve lyden så lenge.

Endret 7. juni 2011 av Kråkesaks

[AnonymBruker]

Jeg vet at lyden ikke varer så lenge, men jeg er ikke kun redd akkurat når det smeller. Jeg er redd hele tiden for jeg vet at når som helst kan noen smelle en ballong. Dette fører til at jeg blir skikkelig stressa, og jeg har problemer med å fokusere på andre ting enn ballongene. Jeg blir også veldig var for lyder, f eks kan jeg skvette bare noen velter et glass fordi jeg sitter og venter på et smell. Skulle vært en pille mot sånt..

Jeg vet jo ikke om det kommer til å være ballonger der, men regner med det. Her jeg bor har de til og med ballonger i barnehagen når en av ungene har bursdag..

TS

[liv]

Når barna er 4 her så er det vist vanlig at foreldrene drar hjem etter at barnet er levert. I allefall om festen er hjemme hos barnet. Så det er ikke sikkert det er ventet at du blir igjen.

[AnonymBruker]

Hos oss er det heller ikke vanlig at foreldre er med inn i bursdag når barna er 4 år. Har du undersøkt om det er forventet at du skal være med inn?

[AnonymBruker]

Jeg spurte moren til gutten som har bursdag, og hun sa at invitasjonen er med foreldre. Så da blir det dumt å bare gå. Gutten min er i tillegg sjenert så han vil nok ikke like det hvis jeg bare går.

TS

[Gjest Mamaelf]

Jeg ville opplyst foreldrene om det. Og hvis du kan sitte med ryggen i et hjørne,gir det jo en grei oversikt. Men selv om det er flaut,er det best å si fra,så folk ikke får sjokk hvis du får et skikkelig angstanfall. Tøff du er,som tenker på gutten først!

[AnonymBruker]

Jeg er litt slik som deg, TS. Jenta mi er snart 2, og jeg driver og "øver" litt i det små hjemme. Hun er selvfølgelig veldig glad i ballonger, og jeg har kjøpt en pose. Blåser dem opp slik at det er ganske lite luft i dem, og da smeller de ikke så lett. Her i går smalt det en likevel, og selv om det smalt HØYT, så brydde ikke datteren min seg om det i det hele tatt. Jeg hadde jo forventet hylskriking og redsel, men når hun tok det med ro, beroliget det meg også litt. Jeg synes nemlig ikke det verste er at jeg skvetter til, men at hun evt skal bli redd.

Anbefaler deg å prøve noe lignende

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for krenkelser og spekulasjoner.

Kråkesaks, moderator.

[Jens]

Sønnen min er 4 år og har blitt bedt i sin første barnebursdag. Jeg er skikkelig glad på hans vegne. Jeg kjenner ikke noen andre som har småbarn så han får aldri besøk av og er aldri på besøk hos jevnaldrende unger. Det er også en fin mulighet for meg som mor å bli kjent med foreldrene til ungene som er der.

Problemet er at jeg har ballongfobi. Eller for å være mer korrekt har jeg fobi/angst for høye og plutselige lyder. Ballonger sprekker jo, så de er jeg redd. Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal gjøre. Det mest behagelige for meg ville jo vært å blitt hjemme og sendt faren med i bursdagen. Men samboeren min (faren) er ikke glad i sånne tilstelninger der man må småsnakke med folk man ikke kjenner. Jeg vet at han mest sannsynlig hadde sittet taus i et hjørne, noe som i hvert fall ikke fører til at vi blir kjent med andre småbarnsforeldre..

Så jeg heller mot å faktisk gå selv. Men da vet jeg at jeg kommer til å få mer eller mindre angst. Det kommer an på. Hvis det ligger ballonger over alt på gulvet og ungene løper med ballonger osv så blir jeg livredd. Er det kun ballonger i taket kommer det til å gå bra. Så alt avhenger av situasjonen.

Jeg kan jo selvfølgelig opplyse alle om at jeg har fobi mot ballonger, men det er en bursdag og jeg kan ikke forvente at de skal ta hensyn og fjerne/henge opp alle ballongene kun pga meg. Jeg kan også ha sov i ro (eller noe lignende) i ørene, men da får jeg vel litt problemer med å høre hva folk sier.

Jeg vet at angsten blir mindre om jeg inntar alkohol, men det er vel ikke akkurat så lurt..

Off, nei.. Noen som har noen tips til meg? Ville dere tatt hensyn til en med ballongfobi? Ville dere ledd? Vet det er tåpelig å være redd for ballonger altså, men det er en fobi. Kan desverre ikke noe for det.

Høres ut som om både du og samboeren din trenger hjelp.....

Ærlig talt, ta dere sammen!

[Batteri]

Høres ut som om både du og samboeren din trenger hjelp.....

Ærlig talt, ta dere sammen!

Har du ingen forståelse for at noen synes høye og brå lyder kan være skummelt og ubehagelig?

Ta deg sammen sjøl, denne er til deg.

Endret 7. juni 2011 av Batteri

[Evelyne]

Jag tycker att du ska utmana dig själv och gå dit trots fobin! Alla rädslor och fobier behöver utmanas för att besegras (jag gick själv i KBT för min extrema vattenfobi). Det ENDA sättet att bli mindre rädd är att visa för sig själv att man överlever det man är rädd för.

Du förlorar ingenting på att gå dit men du förlorar mycket på att stanna hemma. Låt inte rädslan för något som du vet innerst inne är helt ofarligt styra ditt liv! För om du inte går dit på grund av fobin så låter du faktiskt rädslan styra.

Gå dit, ät tårta och visa för dig själv att du är starkare än rädslan. Du kan ju alltid nämna för värdinnan att du har ett problem om det skulle kännas bättre.

Lycka till!

[AnonymBruker]

Takk til dere som gir råd og ikke bare synes fobien min er idiotisk.

Jens: Det er ikke bare bare og ta seg sammen når man har en fobi. Jeg kan ta meg sammen å gå i selskapet, men det blir umulig å ta meg sammen når det gjelder redselen. For at du skal skjønne hvordan det er så kan det sammenlignes med at en som er livredd for slanger må være i et rom fullt med slanger som kryper langs gulvet, henger fra taket osv. Slangene er ufarlige (de skader deg/dreper deg ikke), men personen ville nok ha vært like redd fordi. I tillegg skal du late som om du ikke er redd i det hele tatt, holde samtaler, le osv. Kanskje kommer det noen og kaster en slange i fanget på deg, men da må du bare si "oisann" og løfte den bort.. De fleste ville vel vært litt ukomfortable i en sånn situasjon, men jeg hadde heller ville vært i et rom fullt av slanger enn i et rom fullt av ballonger. Det skal være sikkert, selv om det ikke er logisk i det hele tatt.

Jeg hadde gledelig bytta fobi. De som er redd høyder blir respektert. Du kaster ikke en edderkopp i trynet på en som har edderkoppfobi, du tvinger ikke en med heisfobi til å ta heis. Men vi med ballongfobi "tvinges" til å være nær ballonger hele tiden. Det kryr jo av dem. Jeg kan jo ikke gå på kjøpesenteret en gang uten at der er ballonger. McDonalds, Dolly Dimples, Peppes, osv er utelukket. Nyttårsaften og uka før og etter kan jeg ikke gå ute på kveldstid. Og ja, er fullt klar over at det er tåpelig, men fobien har fulgt meg hele livet og blir egentlig bare verre. Ballongfobi er dessuten en ganske vanlig fobi..

[Jens]

Takk til dere som gir råd og ikke bare synes fobien min er idiotisk.

Jens: Det er ikke bare bare og ta seg sammen når man har en fobi. Jeg kan ta meg sammen å gå i selskapet, men det blir umulig å ta meg sammen når det gjelder redselen. For at du skal skjønne hvordan det er så kan det sammenlignes med at en som er livredd for slanger må være i et rom fullt med slanger som kryper langs gulvet, henger fra taket osv. Slangene er ufarlige (de skader deg/dreper deg ikke), men personen ville nok ha vært like redd fordi. I tillegg skal du late som om du ikke er redd i det hele tatt, holde samtaler, le osv. Kanskje kommer det noen og kaster en slange i fanget på deg, men da må du bare si "oisann" og løfte den bort.. De fleste ville vel vært litt ukomfortable i en sånn situasjon, men jeg hadde heller ville vært i et rom fullt av slanger enn i et rom fullt av ballonger. Det skal være sikkert, selv om det ikke er logisk i det hele tatt.

Jeg hadde gledelig bytta fobi. De som er redd høyder blir respektert. Du kaster ikke en edderkopp i trynet på en som har edderkoppfobi, du tvinger ikke en med heisfobi til å ta heis. Men vi med ballongfobi "tvinges" til å være nær ballonger hele tiden. Det kryr jo av dem. Jeg kan jo ikke gå på kjøpesenteret en gang uten at der er ballonger. McDonalds, Dolly Dimples, Peppes, osv er utelukket. Nyttårsaften og uka før og etter kan jeg ikke gå ute på kveldstid. Og ja, er fullt klar over at det er tåpelig, men fobien har fulgt meg hele livet og blir egentlig bare verre. Ballongfobi er dessuten en ganske vanlig fobi..

Jeg sa bare dere burde oppsøke hjelp!Gjør dere det?dere har tross alt ett barn, og kan ikke mure dere inne!

Ballong fobi har jeg aldri hørt om.

[Moscato]

Takk til dere som gir råd og ikke bare synes fobien min er idiotisk.

Jens: Det er ikke bare bare og ta seg sammen når man har en fobi. Jeg kan ta meg sammen å gå i selskapet, men det blir umulig å ta meg sammen når det gjelder redselen. For at du skal skjønne hvordan det er så kan det sammenlignes med at en som er livredd for slanger må være i et rom fullt med slanger som kryper langs gulvet, henger fra taket osv. Slangene er ufarlige (de skader deg/dreper deg ikke), men personen ville nok ha vært like redd fordi. I tillegg skal du late som om du ikke er redd i det hele tatt, holde samtaler, le osv. Kanskje kommer det noen og kaster en slange i fanget på deg, men da må du bare si "oisann" og løfte den bort.. De fleste ville vel vært litt ukomfortable i en sånn situasjon, men jeg hadde heller ville vært i et rom fullt av slanger enn i et rom fullt av ballonger. Det skal være sikkert, selv om det ikke er logisk i det hele tatt.

Jeg hadde gledelig bytta fobi. De som er redd høyder blir respektert. Du kaster ikke en edderkopp i trynet på en som har edderkoppfobi, du tvinger ikke en med heisfobi til å ta heis. Men vi med ballongfobi "tvinges" til å være nær ballonger hele tiden. Det kryr jo av dem. Jeg kan jo ikke gå på kjøpesenteret en gang uten at der er ballonger. McDonalds, Dolly Dimples, Peppes, osv er utelukket. Nyttårsaften og uka før og etter kan jeg ikke gå ute på kveldstid. Og ja, er fullt klar over at det er tåpelig, men fobien har fulgt meg hele livet og blir egentlig bare verre. Ballongfobi er dessuten en ganske vanlig fobi..

Vi kan godt bytte, jeg er livredd for snegler!

Jeg er fullstendig klar over at snegler egentlig er fullstendig ufarlige (du vet, slik som ballonger). De er treige og små og kan overhodet ikke gjøre meg noe som helst. Men uansett hvor godt jeg vet at det er sannheten, så går jeg rundt og er redd for dem.

Fuktige dager er ille. Det er da sneglene er ute og over alt, men jeg kan ikke akkurat holde meg innendørs døgnet rundt likevel. Jeg vil helst ikke se på bakken, for panikken stiger i meg så snart jeg ser at der ligger en snegle. Samtidig kan jeg ikke la være å se ned, for da kan jeg komme til å tråkke på en snegle, eller en av dem kan havne på klærne mine hvis gresset er litt høyt. Eller, grøss, jeg kan komme borti en med hendene når jeg bærer ved. Jeg får høy puls bare av å tenke på det, og det er jævlig. MEN jeg er blitt mye flinkere enn jeg var for noen år siden. Jeg utsetter meg for fuktige plener litt med vilje, for jeg VET at jeg må trene på å takle sneglene.

Når jeg for eksempel skal treffe noen i en park eller andre situasjoner der det er naturlig å sitte på gresset, pleier jeg å gjøre fobien til en slags ice breaker. Blant nye folk er det noe jeg kan lette stemninga med, for alle (inkludert meg) vet jo at snegler er ufarlige, samtidig som de fleste synes de er ganske ekle. Derfor blir det en artig greie, og noe alle kan le litt av.

Kanskje barneselskapet kan være litt på samme måten for deg? Si at du er redd, men prøv å spøke med det, så blir det også litt lettere å komme i kontakt med folk (så lenge du ikke virker altfor nervøs såklart). Lær deg noen puste- og tenketeknikker som holder angsten på avstand (det har hjulpet meg mye), så går det litt lettere.

Ved å bevisst utsette deg for situasjoner med ballonger vil det etter hvert bli lettere å takle det de gangene du treffer på ballonger (og lignende) uten at du har hatt tid til å forberede deg på forhånd (sammenligne det med en tørr og fin sommerdag der jeg aner fred og ingen fare og et av barna i barnehagen plutselig kommer og stolt legger en snegle i fanget på meg).

Håper dette var til bittelitt hjelp, om ikke annet:)

Det er forresten veldig vanlig at folk ikke tar min fobi seriøst heller. En kompis hadde hørt om det, og gav meg i fjor et jordbær med en knøttliten snegle på, bare på tull. Han angra raskt da jeg skvatt opp i et hyl og han måtte bruke ti minutter på å få meg til å slutte å hyperventilere...

[AnonymBruker]

Jeg kan skjønne deg, for det er så slitsomt med ballonger som sprekker ... men du har nok mer angst skjønner jeg.

Kan du ikke ta øre-propper (sov-i-ro) i ørene? Så om en ballong sprekker blir ikke lyden så høy.