Kan barnefaren gjøre dette uten at det får konsekvenser?

[Gjest Gjest]

jeg og far deler omsorgen for våre 2 (snart 2 og 3.5 år)barn. Han har på papiret den eldste og jeg den yngste men i praksis har vi de like mye. Vi samarbeider dårlig og det er mye fram og tilbake.

Dette er farens uke men jeg skal ha de fra torsdag til fredag på vanlig samvær.

problemet nå er at far mener jeg skal hente ungene mandags morgen ( 2 pinsedag på morgenen) siden det da er min uke. jeg mener jeg skal hente de kl 4 da jeg han nektet å ha de før kl 4 mandag 2 påskedag da det var hans uke.

Jeg hverken kan eller vil ta dem fra morgenen av da jeg faktisk skal på dagvakt den dagen ( og barnehagen er som sagt stengt)

Barnefar har sendt ørten mld i dag om at jeg SKAL ta dem og at han kommer til å sabotere om jeg ikke gjør det. Han sier s at han nekter å hente barna i barnehagen på fredag så jeg kan ta ungene hele helgen. Siden jeg skal jobbe hele pinsehelgen sa jeg at det måtte han bare gjøre for jeg skal reise bort på fredag og kommer ikke tilbake før 2 pinsedag.

Det vil uansett være han barnevernsvakten måtte ta kontakt med på fredag.

Tørr ikke si at jeg skal på jobb for da risikerer jeg at han møter opp på jobben og setter fra seg ungene der.

Far må tydligvis ha viktige planer for nå truer han med å bare hente eldstemann og la yngstemann som jeg har hovedansvaret for være igjen i barnehagen. Dette fordi vi har en samværsavtale som sier at han ikke skal ha gutten så mye som jenta.

Han har også kasta mye av posten min som han har fått feilsendt til seg. Da han flytta ut så har av en eller annen grunn noe av posten min også blitt videresendt til hans adresse.

Han sier også nå at han ikke gidder å ta de i ferien, Avtalen var at han skulle ha de fra 1-15 juli og jeg resten av juli til 1 aug. Det var forøvrig han som trumfet igjennom at han ville ha de første halvdel så jeg fikk lagt ferien min til siste halvdel av juli. Nå angrer han på det og vil vi skal bytte eller at han bare driter i å ta ungene i det hele tatt.

Nå er jeg så møkk lei av hele fyren at jeg kan spy!!! Jeg jobber turnus og sånn vingling kan man jo ikke forholde seg til i lengden. Det er også helt uaktuelt for meg å se jenta mindre enn jeg gjør nå. Syns det er helt hårreisende at han kan faktisk åpenlyst prioriterer jenta som er lettest å ha med å gjøre.Yngste er ganske så krevende så for han er det vel en god "deal"

Har spart på alle sms. På meg virker det som han bruker det som en brekkstang for meg å ta ungene fra mandag morgen selv om han indirekte med sin adferd i påsken la opp til at han måtte ha ungene til 2 pinsedag kl 16.00

[AnonymBruker]

Ja, han kan gjøre det. Han kan gjøre akkurat det som passer ham. Faktisk. Konsekvensene evner han ikke å se. Det du kan og må gjøre er å sørge for å alltid ha barnevakt/backup når du skal jobbe eller noe annet. Du kan faktisk ikke stole på far. Jeg skjønner at det er tungt og vanskelig siden du jobber vakter. Hva med å prøve å få kun dagvakter? Du må opptre som om du var alene om omsorgen. Du kan ikke forandre far. Han er et voksent menneske og tar sine avgjørelser. Du kan kun håndtere ditt liv.

Ja, jeg har vært der. Jeg brukte uhorvelig mye energi på at far skulle ta ansvar. Han tok det som det passet ham. Jeg så ikke at jeg satte ungene mine i en umulig situasjon noen ganger. Jeg erfarte for sent at den eneste du kan endre på er deg selv.

Far har innrømmet en gang at han ikke ville stille opp for barn fordi han så det på at han gjorde MEG en tjeneste. Akkurat. Et barn var sykt og et barn skulle på aktivitet som betydde en hel del for barnet. Jeg ga tilbud om å være hjemme hos meg med sykt barn eller følge friskt barn på aktivitet. Det er mannen i et nøtteskall. Han stilte overhode ikke opp på noe når han mente han hjalp meg. Han evnet ikke å se at det var ungene sine han stilte opp for. Dette løpet holdt han på til de ble voksne.

[bambyb82]

Da hadde jeg kommet meg på ny mekling snarest! Det er barna det går ut over når en eller begge parter har samarbeidsproblemer

[Gjest BettyBoop28]

jeg og far deler omsorgen for våre 2 (snart 2 og 3.5 år)barn. Han har på papiret den eldste og jeg den yngste men i praksis har vi de like mye. Vi samarbeider dårlig og det er mye fram og tilbake.

Dette er farens uke men jeg skal ha de fra torsdag til fredag på vanlig samvær.

problemet nå er at far mener jeg skal hente ungene mandags morgen ( 2 pinsedag på morgenen) siden det da er min uke. jeg mener jeg skal hente de kl 4 da jeg han nektet å ha de før kl 4 mandag 2 påskedag da det var hans uke.

Jeg hverken kan eller vil ta dem fra morgenen av da jeg faktisk skal på dagvakt den dagen ( og barnehagen er som sagt stengt)

Barnefar har sendt ørten mld i dag om at jeg SKAL ta dem og at han kommer til å sabotere om jeg ikke gjør det. Han sier s at han nekter å hente barna i barnehagen på fredag så jeg kan ta ungene hele helgen. Siden jeg skal jobbe hele pinsehelgen sa jeg at det måtte han bare gjøre for jeg skal reise bort på fredag og kommer ikke tilbake før 2 pinsedag.

Det vil uansett være han barnevernsvakten måtte ta kontakt med på fredag.

Tørr ikke si at jeg skal på jobb for da risikerer jeg at han møter opp på jobben og setter fra seg ungene der.

Far må tydligvis ha viktige planer for nå truer han med å bare hente eldstemann og la yngstemann som jeg har hovedansvaret for være igjen i barnehagen. Dette fordi vi har en samværsavtale som sier at han ikke skal ha gutten så mye som jenta.

Han har også kasta mye av posten min som han har fått feilsendt til seg. Da han flytta ut så har av en eller annen grunn noe av posten min også blitt videresendt til hans adresse.

Han sier også nå at han ikke gidder å ta de i ferien, Avtalen var at han skulle ha de fra 1-15 juli og jeg resten av juli til 1 aug. Det var forøvrig han som trumfet igjennom at han ville ha de første halvdel så jeg fikk lagt ferien min til siste halvdel av juli. Nå angrer han på det og vil vi skal bytte eller at han bare driter i å ta ungene i det hele tatt.

Nå er jeg så møkk lei av hele fyren at jeg kan spy!!! Jeg jobber turnus og sånn vingling kan man jo ikke forholde seg til i lengden. Det er også helt uaktuelt for meg å se jenta mindre enn jeg gjør nå. Syns det er helt hårreisende at han kan faktisk åpenlyst prioriterer jenta som er lettest å ha med å gjøre.Yngste er ganske så krevende så for han er det vel en god "deal"

Har spart på alle sms. På meg virker det som han bruker det som en brekkstang for meg å ta ungene fra mandag morgen selv om han indirekte med sin adferd i påsken la opp til at han måtte ha ungene til 2 pinsedag kl 16.00

Herregud. Jeg tenker bare: Stakkars unger.

Høres ut som en krangel som går ca sånn:

:Nå kan du ha ungene for nå har jeg hatt de så lenge, nå gidder jeg ikke, det er din tur.

:Nei jeg vil ikke ha de ennå. Du får ha de litt til.

:Jo du må ta de

: Nei det er din tur

osv...

Herregud om ungene hører denne diskusjonen om samvær så må de jo føle seg ekstremt uønska? Særlig av faren.

Hva med å sette ungene først? Man har da valgt å få de.

[Gjest HI]

Hi.

Kommunikasjonen foregår på sms så den får nok ikke ungene med seg.

Jeg setter faktisk barna mine først. Jeg er moderne nok til å vite at det at jeg er mor i utg.pktet ikke gir meg noe særrettigheter i forhold til barna når det kommer til far.Jeg forstår også at far etter bruddet ikke er villig til å se barna mindre enn jeg sånn i utg.pktet og gikk derfor med på en delt løsning.

MEN jeg kan ikke gå med på at han ikke forholder seg til avtaler som er lagt og krever fri fordi han skal pleie sitt nye forhold på bekostning av barna. Han har mer en nok fri til å gjøre det i den halvparten jeg har ungene slik jeg ser det eller innse at han ikke vil ha ungene såmye og skrive over omsorgen til meg .

Og mekling har vi vært til opptil flere ganger og den siste i mai gadd han ikke engang møte opp til.

[AnonymBruker]

Det virker som om både du og far må få dere en ordentlig vekker! Det er faktisk to barn, deres felles barn, som det er snakk om. De virker nærmest totalt uønsket fra far sin side, spesielt den yngste og jeg fatter virkelig ikke hvordan dere kan ha den avtalen om samvær som dere har??

Det er ikke greit å krangle om barn på denne måten, det virker jo nærmest som om ingen av dere vil ha dem! Kom dere på mekling, få en ordentlig avtale som gjelder begge, og deretter må dere følge avtalene. Hvis en av partene ikke følger opp, så får dere få mer hjelp slik at det faktisk får konsekvenser at dere ikke klarer å samarbeide.

[AnonymBruker]

Hi.

Kommunikasjonen foregår på sms så den får nok ikke ungene med seg.

Jeg setter faktisk barna mine først. Jeg er moderne nok til å vite at det at jeg er mor i utg.pktet ikke gir meg noe særrettigheter i forhold til barna når det kommer til far.Jeg forstår også at far etter bruddet ikke er villig til å se barna mindre enn jeg sånn i utg.pktet og gikk derfor med på en delt løsning.

MEN jeg kan ikke gå med på at han ikke forholder seg til avtaler som er lagt og krever fri fordi han skal pleie sitt nye forhold på bekostning av barna. Han har mer en nok fri til å gjøre det i den halvparten jeg har ungene slik jeg ser det eller innse at han ikke vil ha ungene såmye og skrive over omsorgen til meg .

Og mekling har vi vært til opptil flere ganger og den siste i mai gadd han ikke engang møte opp til.

Men hvis han ikke møter opp til mekling, så bør avtalen deres bli endret slik at du får ordentlige tidspunkt å forholde deg til, og kan tilpasse ift. jobb.

[Gjest HI]

Vi har den avtalen vi har fordi far KREVDE det og jeg mener på tross av at faren i dette tilfellet er en dott at fedre generelt er like bra omsorgspersoner som mor I dette tilfellet er Far faktisk( utrolig nok) utdannet førskolelærer noe som igjen burde tilsi at han handlet annerledes når det kom til sine egne barn. Jeg kunne vel ikke forutsi at han egentlig ikke vil ha de likevel når det kommer til stykket når han heiste flagget så høyt på forhånd.

Jeg har alltid forholdt meg til den avtalen vi har. Det er han som stadig vekk prøver å få mer "alenetid" da han er i et nytt forhold.

han sier også rett ut at han "fortjener" mer fri enn jeg gjør da han er flinkere med ungene enn jeg er.

Meklingen sist gang var angående sommerferien noe vi allerede hadde bestemt oss for på forhånd så derfor så han ikke vitsen med å møte opp.

[Gjest Gjest]

Vi har den avtalen vi har fordi far KREVDE det og jeg mener på tross av at faren i dette tilfellet er en dott at fedre generelt er like bra omsorgspersoner som mor I dette tilfellet er Far faktisk( utrolig nok) utdannet førskolelærer noe som igjen burde tilsi at han handlet annerledes når det kom til sine egne barn. Jeg kunne vel ikke forutsi at han egentlig ikke vil ha de likevel når det kommer til stykket når han heiste flagget så høyt på forhånd.

Derfor er du villig til å offre banra????

Det anbefalses IKKE at barn under tre år har delt bosted, og skal man ha det forutsettes GODT samarbeid mellom foreldrene.

Hadde det vært mine barn ville jeg sagt at jeg kunne ha de når som helst - jeg hadde ikke "kranglet" om å ikke ha barna!! At far oppfører seg som han gjør ville og gjort at jeg hadde satt himmel og jord i bevegelse for å endre avtalen - men det forutsetter jo at du faktisk vil være med barna dine. Og - at du noterer det som skjer og hvor lite ansvar far er villig til å ta.

[Gjest Gjest]

Oi oi oi... stakkars barn!!!

Hva med å adoptere de bort? Dere virker ikke skikket til å ha barn noen av dere. Tenk hvor uønsket de må føle seg (og ja, unger får med mer enn dere tror). Vanligvis så krangler foreldrene om å ha barna, dere krangler om å slippe å ha barna. Jeg fatter ikke at det er mulig!

[Gjesten]

Jeg synes dere skal få satt opp en skikkelig samværsavtale så dere har noe konkret å forholde dere til. Dere kan ikke kaste barna frem og tilbake på denne måten. Det er en ting at du med dine turnusvakter ikke kan forholde deg til sånn vingling, men hva med barna? De trenger stabilitet og forutsigbarhet i hverdagen!

[Gjest HI]

HI

Og hvorfor er ikke jeg skikket til å ta vare på barna??

Jeg kan ta barna fra i morgen jeg MEN da må han skrive over ansvaret til meg så jeg får ØKONOMISKE forutsetninger til å kunne ta vare på barna. Lett å sitte der på sin høye hest å hevde at man kan ta barna når som helst men de fleste av oss må faktisk forsørge seg selv. OG DET Å FORSØRGE BARN ER OGSÅ Å GI DEM MAT OG TAK OVER HODET !!!!!

Sorry men blir rimelig provosert av å lese at man driter i barna sine fordi man faktisk er nødt til å forholde seg til realiteten. Og realiteten er faktisk at jeg MÅ jobbe. Eller har du noen bra tips hvordan jeg kan løse dette UTEN å måtte gå på jobb??

[Gjest Gjest]

HI

Og hvorfor er ikke jeg skikket til å ta vare på barna??

Jeg kan ta barna fra i morgen jeg MEN da må han skrive over ansvaret til meg så jeg får ØKONOMISKE forutsetninger til å kunne ta vare på barna. Lett å sitte der på sin høye hest å hevde at man kan ta barna når som helst men de fleste av oss må faktisk forsørge seg selv. OG DET Å FORSØRGE BARN ER OGSÅ Å GI DEM MAT OG TAK OVER HODET !!!!!

Sorry men blir rimelig provosert av å lese at man driter i barna sine fordi man faktisk er nødt til å forholde seg til realiteten. Og realiteten er faktisk at jeg MÅ jobbe. Eller har du noen bra tips hvordan jeg kan løse dette UTEN å måtte gå på jobb??

Du må gjerne gå fullstendig i vranglås når noen påpeker realitetene - men du løser ingen problemer på den måten.

For å si det sånn: jeg har vært alene med barn OG jobbet fulltid hele veien..... Periodevis har far nektet å ha samvær = har hatt barn på fulltid. Så det går. Og ja - jeg vet at forsørgelse også betyr mat og tak over hodet, men i min verden er barnas psykiske helse det viktigste. Og jeg ville aldri tillate at ungen min fikk følelsen av at verken mamma eller pappa ville ha ungen......

og ja - far kan oppføre seg nøyaktig som han vil, uten konsekvenser. Vil du dine barns beste så gjør du noe med jobbsituasjonen din OG du setter i gang et apparat for at ungene ikke skal ha delt bosted slik situasjonen er. For ungene sin del.

[Gjest HI]

Poenget er at jeg ikke bare kan finne meg en annen jobb over natta som tilfredstiller barnehagens åpningstider.Og ihvertfall ikke en som betaler like godt som den jeg har nå. Du må ikke glemme at du fikk nok både dobbel barnetrygd, bidrag og støtte til barnetilsyn og det andre som følger med når du var eneforsørger.

Jeg får ingen av delene slik vi har det nå mens jeg i praksis skal leve som aleneforsørger.

OG vi har en samværsavtale så det er ikke det som er problemet. Problemet er at far ikke vil oppfylle sin del av den og truer med å lage et helvete for meg dersom jeg ikke bøyer av.

[Gjest Gjest]

jeg og far deler omsorgen for våre 2 (snart 2 og 3.5 år)barn. Han har på papiret den eldste og jeg den yngste men i praksis har vi de like mye. Vi samarbeider dårlig og det er mye fram og tilbake.

Dette er farens uke men jeg skal ha de fra torsdag til fredag på vanlig samvær.

problemet nå er at far mener jeg skal hente ungene mandags morgen ( 2 pinsedag på morgenen) siden det da er min uke. jeg mener jeg skal hente de kl 4 da jeg han nektet å ha de før kl 4 mandag 2 påskedag da det var hans uke.

Jeg hverken kan eller vil ta dem fra morgenen av da jeg faktisk skal på dagvakt den dagen ( og barnehagen er som sagt stengt)

Barnefar har sendt ørten mld i dag om at jeg SKAL ta dem og at han kommer til å sabotere om jeg ikke gjør det. Han sier s at han nekter å hente barna i barnehagen på fredag så jeg kan ta ungene hele helgen. Siden jeg skal jobbe hele pinsehelgen sa jeg at det måtte han bare gjøre for jeg skal reise bort på fredag og kommer ikke tilbake før 2 pinsedag.

Det vil uansett være han barnevernsvakten måtte ta kontakt med på fredag.

Tørr ikke si at jeg skal på jobb for da risikerer jeg at han møter opp på jobben og setter fra seg ungene der.

Far må tydligvis ha viktige planer for nå truer han med å bare hente eldstemann og la yngstemann som jeg har hovedansvaret for være igjen i barnehagen. Dette fordi vi har en samværsavtale som sier at han ikke skal ha gutten så mye som jenta.

Han har også kasta mye av posten min som han har fått feilsendt til seg. Da han flytta ut så har av en eller annen grunn noe av posten min også blitt videresendt til hans adresse.

Han sier også nå at han ikke gidder å ta de i ferien, Avtalen var at han skulle ha de fra 1-15 juli og jeg resten av juli til 1 aug. Det var forøvrig han som trumfet igjennom at han ville ha de første halvdel så jeg fikk lagt ferien min til siste halvdel av juli. Nå angrer han på det og vil vi skal bytte eller at han bare driter i å ta ungene i det hele tatt.

Nå er jeg så møkk lei av hele fyren at jeg kan spy!!! Jeg jobber turnus og sånn vingling kan man jo ikke forholde seg til i lengden. Det er også helt uaktuelt for meg å se jenta mindre enn jeg gjør nå. Syns det er helt hårreisende at han kan faktisk åpenlyst prioriterer jenta som er lettest å ha med å gjøre.Yngste er ganske så krevende så for han er det vel en god "deal"

Har spart på alle sms. På meg virker det som han bruker det som en brekkstang for meg å ta ungene fra mandag morgen selv om han indirekte med sin adferd i påsken la opp til at han måtte ha ungene til 2 pinsedag kl 16.00

Hei.

Her er det flere ting. Ditt samvær begynner fra mandag morgen? Fars samvær avsluttes mandag morgen? Dette er det vanlige om dere ikke har avtalt annet, dvs også om barna var syke var det du som skulle være hjemme med de. At du skal på jobb er ditt problem når du ikke har ordnet det på annen måte. Har barnevakt vært en løsning ? Ser det da som ditt ansvar å ordne med barna siden det er din uke selv om de til vanlig er i barnehagen.

Skal barnefar ha samvær, er det han som normalt henter de i barnehagen. At han truer er dumt av han likeledes som det er dumt av deg, og ikke ha barna når du skal fra mandag morgen om dere ikke har egen avtale ang. tidspunkt.

Det er den som har avtale på å ha barnet enten på bosted, eller samvær som skal hente i barnehagen. Det følger samværsavtalen om ikke annet er avtalt. Har han ikke samvær på tidspunkt er det du som skal hente i barnehagen, likeledes som han skal hente om det e rhans tid etter avtalen.

Posten kan han ikke kaste, den skal formalt sendes retur i ”rød postkasse”. Å kaste andres post er straffbart.

Sommerferie avtalen plikter dere begge og forholde dere til.

Hva du synes er lite relevant så sant inngåtte avtaler overholdes. Krangel og sms er en ting, det er om avtalen overholdes som teller. At du er møkk lei er noe annet, her bør du ikke blande følelser og fakta.

Indirekte in sin adferd la opp til noe uten om skriftlig avtale, har dere da en ny avtale? Lite trolig.

Dere framstår temmlig umonde begge to som foreldre.

[Gjest BettyBoop28]

Hi.

Kommunikasjonen foregår på sms så den får nok ikke ungene med seg.

Jeg setter faktisk barna mine først. Jeg er moderne nok til å vite at det at jeg er mor i utg.pktet ikke gir meg noe særrettigheter i forhold til barna når det kommer til far.Jeg forstår også at far etter bruddet ikke er villig til å se barna mindre enn jeg sånn i utg.pktet og gikk derfor med på en delt løsning.

MEN jeg kan ikke gå med på at han ikke forholder seg til avtaler som er lagt og krever fri fordi han skal pleie sitt nye forhold på bekostning av barna. Han har mer en nok fri til å gjøre det i den halvparten jeg har ungene slik jeg ser det eller innse at han ikke vil ha ungene såmye og skrive over omsorgen til meg .

Og mekling har vi vært til opptil flere ganger og den siste i mai gadd han ikke engang møte opp til.

Når jeg snakket om å sette barna først, så refererte jeg egentlig mest til faren jeg da. Det høres jo ut som han egentlig vil slippe å ha ungene mest mulig.

[Gjest HI]

Hei.

Her er det flere ting. Ditt samvær begynner fra mandag morgen? Fars samvær avsluttes mandag morgen? Dette er det vanlige om dere ikke har avtalt annet, dvs også om barna var syke var det du som skulle være hjemme med de. At du skal på jobb er ditt problem når du ikke har ordnet det på annen måte. Har barnevakt vært en løsning ? Ser det da som ditt ansvar å ordne med barna siden det er din uke selv om de til vanlig er i barnehagen.

Ja jeg kjøper den MEN da må det være likt BEGGE veier! Han kanda ikke nekte å ta ungene fra morgenen av når det er hans uke og forvente at jeg skal ha de fra morgenen av når rollene er snudd???

Jeg hadde bøyd av om jeg likevel hadde hatt fri den dagen men jeg skal faktisk jobbe. Jeg var nok dum nok å ta det som en selvfølge at han skulle ha de fra kl 4 siden han la opp til det selv i påsken. MY mistake!

Skal barnefar ha samvær, er det han som normalt henter de i barnehagen. At han truer er dumt av han likeledes som det er dumt av deg, og ikke ha barna når du skal fra mandag morgen om dere ikke har egen avtale ang. tidspunkt.

Som sagt over,,, Han har sjøl lagt opp til at de skal hentes kl 4.

[Sophie-Ann]

Her må du faktisk handle som om BF ikke finnes. Ha barna full tid og søk om økt bidrag. Selv om dere har 50/50 på papiret, er det faktisk samvær som legges til grunn. Legg ved alle sms og mail fra hm sammen med søknaden om økt bidrag. Regn ut hvor mye han faktisk har barna, og skriv en begrunnelse som du også legger ved.

Du kan ikke oppdra BF, så du må være den som bretter opp armene og tar vare på barna. Vil legge til at 50/50 ikke anbefales for så små barn av fagfolk, og spesielt ikke når dere samarbeider så dårlig. Lykke til!!

[CeeCee]

Her må det en skikkelig detaljert avtale på bordet. Den må faktisk skrives så detaljert at den går helt ned til klokkeslett, og innehar alle helligdager/ høytider og offisielle fridager. "Mandag til torsdag annenhver uke" holder faktisk ikke i dette tilfellet.

Her et forslag: http://www.skilsmisse.net/annonsering/f2f/Samv%C3%A6rsavtale%2060-40.pdf

Her finner du flere forskjellige: http://www.familievernkontoret.no/index.php?option=com_docman&task=cat_view&gid=46

Du kan omskrive dem som det passer dere.

Lykke til!

[kaprifolen]

At dere ikkes skjønner at det er barna deres det går utover... Fortsetter dere slik, skal du ikke se bort fra at ungene ender opp med å bryte kontakten med dere begge og hverandre....