Mødre som favoritiserer barna sine..

[muffin26]

Det går et program på TLC little miss usa. Sist så var det med 2 tvilling jenter på 7 år eller noe, moren deres viste tydlig at hun ikke synest at den ene datteren var så pen og det sa hun rett ut. A er lik mamma, mens B har litt stor nese er veldig spinkel og sjenert. Hver gang B skulle opptre var moren sikkelig negativ og sa det ikke var naturlig for henne at a hadde det i seg osv.

Jeg ble så lei meg på denne jentas vegne stakkars liten. Man kunne se hun ble lei seg fordi moren var slik mot henne. Jeg begynte å grine det var så trist å se på.

Jeg bare lurer på hva slike damer tenker? Elsker de ikke barna sine like mye?

[AnonymBruker]

De tenker vel selv at de elsker barna like mye, og de gjør det nok også. Så og si alle elsker barna sine like mye selv om noen liker en av ungene bedre enn de andre.

Mange er totalt blottet for selv innsikt og forstår ikke at det gjør noe galt og er heller ikke klar over at de favoritiserer.

[AnonymBruker]

Nei, ikke alle elsker barna sine like mye, men det er det forbudt å snakke om. Noen barn matcher man bedre med sånn personlighetsmessig. Noen barn er bare pytonbarn, men det kan man jo ikke si.

Akkurat det programmet du så gikk jo kun på utseende. I tillegg så synes jeg hele konseptet er ekstremt og forkastelig. Mødre som vil virkliggjøre en drøm via ungene sine.

Jeg mener at jeg er rimelig objektiv i forhold til egne barn og utseende. Ingen av de er pene, men de er flotte og med sin personlighet. Jeg er glad i de alle uansett. Fordi de er ungene mine. Tror ikke jeg er mer glad i en enn de andre, men vi har forskjellige forhold. De er ulike som personer og har trengt ulike sider og roller fra meg som mamma.

[Benedicte22]

Først og fremst: Å "favorisere" barna sine er ikke synonymt med å ikke elske dem like høyt.

Mamma favoriserer min søster, mens pappa favoriserer meg. Rett og slett fordi mamma og min søster er mye mer lik hverandre i personlighet og kommer "bedre overens". De er rolige, veldig forsiktige og liker ikke konflikter. De har også samme interesser.

Jeg og Pappa er veldig direkte i måten vi snakker på, til tider krass. Vi er ikke redd for å si hva vi mener selvom det kan forekomme konflikter. Vi kan også virke arrogant og frekk. Jeg og Pappa snakker mye bedre sammen enn jeg gjør med mamma, eller hva min søster gjør med han. Vi kan dele alt.

Selvom jeg kommer best overens med pappa kommer jeg selvfølgelig overens med mamma også, og jeg vet at hun er like glad i meg som det hun er i min søster.

Jeg tror rett og slett at foreldre ofte automatisk favoriserer det barnet de ligner mest på og som de kommer best overens med. Ser ikke helt problemet i det.

[Miki]

Man kan vel være mer glad i det ene barnet en dag og det andre en annen dag? Trenger jo ikke å være "like glad" i dem samtidig

Med det mener jeg ikke at moren/faren ikke er glad i barnet, men kan ofte bli veldig irritert på den ene.

[AnonymBruker]

Er enig med Benedicte22 her. Det handler om hvem man kommer best overens med og er lik. Har noe med kjemien også, tror jeg.

Jeg har 3 søsken, og jeg er glad i alle sammen Jeg går godt sammen med alle sammen, men jeg merker at den ene går ikke helt greit.

[Gjest imli]

Folk som lar ungane sine vere med på missekonkurranser, er vel neppe for normale foreldre å rekne. Å favorisere ein unge pga utsjånaden, er jo rett og slett kvalmt.

Eg trur dei fleste elskar alle ungane sine like mykje, men nokon har kanskje eit betre forhald til ein av dei, utan at det nødvendigvis er noko gale i det.

[Havbris]

Jeg har ulik kjemi med mine to barn - og jeg kommuniserer best med den ene. Men jeg elsker begge like mye! Den ene er mest lik meg (ikke utseende nødvendigvis) og den andre er mer lik sin far.