Det å vente med å få barn

[AnonymBruker]

I det siste så virker det nærmest som at alle på min alder (begynnelsen av 20-årene) her inne på kg vil ha barn, har barn, prøver å få barn, er gravide, etc.

Er det ingen her inne som er i tjue-årene og vil vente noen år?

Jeg synes det er bra at man er forskjellige, men deler ingen tanker om å få tatt minst bachelor, kanskje master, reise, bare være kjæreste/samboer/singel, bygge hus og ikke minst være litt eldre enn 24-25-26 før man får barn?

Ps, dette er ikke ment som en tråd hvor det er galt å være ung å få barn, det er det virkelig ikke! Men jeg føler meg heller litt annerledes her inne og lurer på om noen andre og vil vente med å få barn til man er litt eldre?

[AnonymBruker]

Jeg er 22 og ønsker å vente til jeg er klar, kanskje rundt 30.

Reising tenker jeg ikke på, men jeg ønsker å få fullført bachelor (kom litt tregere i gang med utdanningen enn de fleste rundt meg) og skaffet et lite gårdsbruk før ungene kommer på tanken. Jeg vil ha unger, men det er ingen krise om jeg skulle bli for gammel en dag til å ikke få det. Har masse flotte tantebarn rundt meg.

[AnonymBruker]

Jeg er 35 og begynte først for et par år siden å prøve å få barn. Ventet til tida var moden for meg.

Men her på familie/barn og sånn så er det vel naturlig at de fleste enten har barn eller ønsker barn? Fordi de fleste blir mer opptatt av barnerelaterte temaer når de selv er i barnemodus.

Har sett mange rundt om på KG som ikke vil ha barn på mange år ennå, eller ikke i det hele tatt.

[Gjesten]

Jeg har alle intensjoner om å vente. Jeg vil fullføre utdanningen min og være godt gift før jeg begynner å lage barn.

[Gjest Gjest]

Samme her! Blir helt stressa av å høre alle venninner på samme alder som meg (21) som vil ha barn så fort som mulig. Hvorfor ikke fullføre en god utdannelse, sikre seg en god jobb, reise og ikke minst ha noen herlige år med kjæresten/mannen før barn kommer inn i bildet? Vet ikke om jeg vil ha barn engang jeg..

[AnonymBruker]

I det siste så virker det nærmest som at alle på min alder (begynnelsen av 20-årene) her inne på kg vil ha barn, har barn, prøver å få barn, er gravide, etc.

...det kan jo kanskje ha litt å gjøre med at ingen lager en tråd om "jeg har lyst på barn en gang, men vil vente litt"? Det er jo rimelig poengløst, man skriver jo gjerne tråden først når det er noe å skrive om. Så det er nok jevnere fordelt enn du tror, det er bare en side som er synligere.

[Gjest Mistymya]

...plutselig har man mistet muligheten til å få barn...

[sequin]

Jeg skal vente med å planlegge barn hvertfall! Null interesse for unge nå, men skjer det et uhell så får jeg baby

Er 21 nå og tenker nok det tar litt tid før psyken og kroppen min egentlig er i stand til å få barn.

[Tears.of.the.Sun]

Nå er jeg bare akkurat i begynnelsen av 20-årene, mens min samboer er i midten. Vi venter med barn! Vi har det så utrolig kjekt sånn som vi har det allerede. Vi ser ikke helt hvordan ting kan bli bedre. Han jobber, jeg studerer, vi har all frihet i verden til å gjøre hva vi ønsker. Ofte hopper vi på et fly og befinner oss i andre steder av verden dagen etterpå! Det er ikke noe vi er villig til å gi opp heller. Vi føler oss dessuten alt for ung til å skulle slutte å drikke alkohol i helgene, eller dra på turer med venner, og vi er alt for ung for å skulle være forbilder for et barn.

Sånn som fremtiden ser ut nå, er kanskje barn aktuelt om 5-10 års tid. Kanskje ikke engang da. Vi får se! Det er absolutt ingen hast!!

[AnonymBruker]

Jeg kommer til å vente til begynnelsen av 30 - årene

[AnonymBruker]

Samme her! Blir helt stressa av å høre alle venninner på samme alder som meg (21) som vil ha barn så fort som mulig. Hvorfor ikke fullføre en god utdannelse, sikre seg en god jobb, reise og ikke minst ha noen herlige år med kjæresten/mannen før barn kommer inn i bildet? Vet ikke om jeg vil ha barn engang jeg..

ofte er det nettopp derfor mange unge får barn tenker jeg, for å slippe å ta utdannelse og alt det andre. Barn sikrer deg inntekt fra staten i årevis

[Athene]

Jeg er 29 og prøver å få barn nå.

Hadde det ikke vært for at jeg visste at jeg ikke får eggløsning av meg selv, og at prøveprosessen ville ta tid, ville jeg ventet noen år til. Jeg og mannen har det så utrolig bra. Men karrierer, god økonomi, mange venner, reising og frihet. Å bli gravid i studietiden var virkelig det største marerittet.

Slik jeg alltid har sett det er barn noe man får etterhvert uansett, og skal ha resten av livet. Mens tosomheten som unge kjærester, det å kunne fokusere på seg selv i begynnelsen av karrieren, det får man aldri igjen.

[AnonymBruker]

lurer på hvor lenge det er til noen i denne tråden kommer med det at man må få barn innen 30,ellers er alt håp ute og det at barn beriker livet ditt på en måte du ikke kan forutse og at det er synd på alle som ikke har barn og at alle egentlig vil ha det(forøvrig mener jeg aller foreldre skylder barna sine å finne ut av sine egne problemer før de får barn, slik at ikke barnet får oppgaven å fikse foreldrene, at det er derfor de fødes)

[Gjest Ylva Virvla]

Jeg har hatt lyst på barn lenge, men det var en del ting jeg ville gjøre først.

Nå har jeg fullført en mastergrad

Bodd i utlandet

Jobba 2,5 år etter studiene

Er 27 år og gravid nå. Vi har også rukket å gifte oss.

[AnonymBruker]

...plutselig har man mistet muligheten til å få barn...

Hvis man venter til man er 40, så kan det så klart hende. Men om man får barn når man er 30 istedet for 19, så går det nok bra for de fleste

[Gjest Annaires]

Jeg synes det er bra at man er forskjellige, men deler ingen tanker om å få tatt minst bachelor, kanskje master, reise, bare være kjæreste/samboer/singel, bygge hus og ikke minst være litt eldre enn 24-25-26 før man får barn

Ferdig med utdannelse og har gode jobber,

Reist masse (og ikke sluttet med det, frøkna på to har vært på 5-6 utenlandsreiser).

Var kjærester i 9 år før dattern vår ble født.

Eide leilighet (nå hus)

Men ja, var 25, og 26 da vi ble foreldre. Så ingen grunn til å vente.

[AnonymBruker]

Det er 28 år som er gjennomsnittsalderen for kvinner, så det er ingen hast.

Jeg er litt eldre enn det, men nyter livet. Har fått oss gode jobber, fått oss hus, bil og reiser masse, noen ganger har vi reist flere måneder av gangen. Det er herlig å kunne samle opp minner på egen hånd også, bare oss to og å ha råd til å gjøre det vi vil. Jeg ser ingen grunn til å stresse med barn når jeg ser hvor tungt alle venninner og venner har hatt det fordi de ikke hadde ting på plass før de fikk barn. Selvfølgelig tror jeg ikke de angrer på at de fikk barn "tidlig", men de hadde nok ikke angret om de hadde ventet heller.

[Gjest Gjest]

Har tatt bachelor og master.

Gift i mange år.

Bodd i 12 år i eget hus.

Reist til alle verdensdeler, unntatt Sør-Amerika. Langferier.

Interessant og utfordrende jobb.

Mulighet for å jobbe utenlands, hvis jeg vil.

Alt dette har jeg gjort etter at jeg fikk barn, førstemann kom da jeg var 18 år. Det er ikke alltid sånn at den riktige rekkefølgen for deg er den riktige rekkefølgen for meg :gjeiper:

[AnonymBruker]

Det blir mange Nav- klienter av disse som har det så travelt med å få barn, om noen år. Bare vent. Ikke har de utdannelse, ikke tjener de godt, og så finner de ut at de ikke passer sammen med ungdomskjæresten likevel.

[Gjest Gjest]

Hvis man venter til man er 40, så kan det så klart hende. Men om man får barn når man er 30 istedet for 19, så går det nok bra for de fleste

Enig med denne:)

Fikk førstemann da jeg var 32, andre da jeg var 35, og venter nå tredje og siste, er 38.

Fordeler: utdannelse, jobb, karriere, økonomi, bolig... alt var tilrettelagt og i orden da barna begynte å komme, tapte ingenting økonomisk, har god helse og føler ikke jeg har tapt noe kroppslig/helsemessig heller. Men samtidig syns jeg nok at barn fortjener unge eller ungdommelige, spreke foreldre. Kjenner man seg gammel og trett og sliten, bør man nok innse at toget er gått når man når en viss alder.

Ulemper: det er jo dokumentert at fertiliteten synker med stigende alder, men for oss var det aldri noe problem.