Sliter med å finne en skikkelig dyp bok...

[sophiaM]

Idas dans - Gunnhild Corwin

[Rainbow]

Da jeg så tråden trodde jeg du mente dyp i betydningen skikkelig tung og vanskelig å lese. Men følelsesmessig dyp kan jeg komme med råd til!

"Tusen strålende soler". Utrolig sterk, og man blir veldig, veldig glad for å ha vokst opp som kvinne i den vestlige verden, og ikke i Afghanistan, hvor det (i alle fall i samfunnet beskrevet i boka) å være kvinne er ensbetydende med å være mannens eiendom som han kan gjøre det han vil med.

[Gjest Cosette]

Senor pellegrino av Cecilia Samartin

Historier om sårbarhet er en samling historier fra modum bad traumeavd.

Øya av Victoria Heslop

og mange av de tidligere Paulo Coelho.. (Elleve minutter, ved elven piedra satt jeg og gråt, Djevelen og frøken Prym

Jeg er ikke helt enig med deg i at disse kan kalles dype bøker i tradisjonell forstand. (Nå er dette til en viss grad subjektivt, men allikevel). Dette er typisk 10-på-topp pocketbøker med veldig enkle og forutsigbare plot, enkle og statiske karakterer, og overdreven sentimentalitet som kun er ment å appellere til det emosjonelle. Funker fint for de som leser sjelden og mest for underholdningens skyld, men de er ikke akkurat Pulitzer-vinnere Jeg tenker at når TS er blitt "viderekommen" og finner bøker som Drageløperen og Alkymisten for lite dyptgående, så er det kanskje på tide å våge seg ut på noe mer komplekst, noe som appellerer til intellektet og refleksjonsevnen såvel som følelsene, historier som fremstilles med subtilitet og flere lag, gjerne bøker man blir liggende våken og gruble over. For ikke å snakke om bøker av fortreffelig språklig kvalitet som er en ren estetisk nytelse å lese.

Hva med noen bøker av Toni Morrison, som handler om slavetiden i USA og de psykologiske og interfamiliære konsekvenser dette hadde for de involverte?

Eller To Kill A Mockinbird av Harper Lee, som omhandler raseproblematikk i sørstatene?

Eller Mrs. Dalloway av Virginia Woolf, hvor vi følger Clarissa Dalloway én dag i hennes liv, og får et innblikk i hvordan det var å være kvinne i et britisk 1920-tallssamfunn i endring?

Eller Disgrace av J.M. Coetzee, som tar for seg livet i Sør-Afrika post-apartheid, og viser hvordan den hvite befolkningen som tidligere var herskerklassen nå sliter med identitetskrise og et stadig voldeligere samfunn?

(Alle nevnte bøker finnes oversatt til norsk, men originalspråket er alltid å anbefale).

[Gjest Mikako]

"The Curious Incident of the Dog in the Night-Time" av Mark Haddon.

Den er så enkel og så sår. Fortellingen skjer gjennom en ung gutt som mangler evnen til å lese folks ansiktsuttrykk samt skjønne ironi osv.

Jeg ELSKER denne!

Ellers er jeg veldig fan av nynorske bøker, og da spesielt Carl Frode Tiller - Skråninga, Frode Grytten - Bikubesong og Ragnar Hovland - Ei vinterreise

[Gjest Applecore]

Døden er livsviktig

Jeg husker ikke navnet på forfatteren, men det er en av de fineste bøkene jeg har lest.

Endret 6. juni 2011 av Applecore

[Sheherasade]

Kunne ikke ha vært mer enig!

Selv syntes jeg The Road var en gudsjammerlig kjedelig bok som jeg ikke orket å lese mere enn de to første kapitlene av. Handlingen er jo egentlig veldig spennende, men skrivemåten holdt jeg på å dø av. Vel vel. Smaken er som baken.

[AnonymBruker]

Jeg synes også The Road er veldig fin Det er en av de mer lettleste bøkene til Cormac McCarthy, dersom du liker denne bør du sjekke ut fler av ham (noen av dem har ganske tungt språk og drøyt makaber handling, men samtidig bra). Om boka virker avskrekkende kan du gjøre et forsøk på å se filmen, som også er veldig rørende (jeg gråt fra begynnelse til slutt, nesten...). Men det er mørke greier da. Også andre bøker er filmatisert, Alle de vakre hestene og No country for old men, i hvert fall.

Synes også du har fått andre fine tips her, jeg liker også Coetzee veldig godt (og det er hakket lysere og med mer humor enn McCarthy). Tror alt han har skrevet er høyst lesverdig.

Ellers er jeg glad i en del klassikere, blant annet Raskolnikov av Dostojevski. Den kan kanskje virke tung, men var veldig medrivende og intens. En av få bøker jeg fortsatte å drømme om etter å ha lest den. Andre bøker av samme forfatter er også verdt å lese.

Av Hamsun synes jeg Sult, Pan og Mysterier er de mest intense.

Diverse noveller/korttekster av Kafka, Stefan Zweig, Le Clezio...

Tor Ulven har skrevet mye fint, mest lyrikk.

Pär Lagerkvist, jeg har likt alt jeg har lest av ham. Korte romaner.

John Ajvide Lindqvist, som har skrevet La den rette komme inn.

Også er det jo en del gode barne- og ungdomsbøker, Astrid Lindgren og Maria Gripe er vel mine favoritter.

[Gjest Mauna Lee]

Jeg vet ikke helt om denne passer inn i ønskene dine, men skråninga av Carl Frode Tiller er en ganske bra, spesiell, og rørende bok.

[Gjest Applecore]

Jens Bjørneboes Bestialitetens Historie

[Ego]

From the top of my head:

Fahrenheit 451 (Ray Bradbury)

Dødens uteblivelse (José Saramago)

The Country of Last Things (Paul Auster)

The Old Man and the Sea (E. Hemingway)

[Gjest Applecore]

Fluenes Herre

[Fillay]

Shantaram er min store favoritt.

[MalloryK]

"A child called It" er første bok av 3, hvor vi får høre om Dave og han psykotiske mor. Dette er en sann historie, og fryktelig sjokkerende (Var en av de verste barnemishandlingssakene på den tiden).

Så hvis du liker sanne historier, så les dette.

Jeg leste de på engelsk, da jeg foretrekker orginalspråket

[Brunhilde]

"Når kaninen hyler" av Truddi Chase og medpersonlighetene hennes.

[^me^]

Idas dans - Gunnhild Corwin

Ikke uten min datter - betty mahmoody

Spis, elsk, lev - Elizabeth Gilbert

Solgt- når en far selger sine døtre - Zana Muhsen

[Camya]

Henger meg på den som nevnte Engelen på 7. trinn (Angela's Ashes) av Frank McCourt. Plukket den opp på bruktboksalg i Bergen og en eldre dame som sto ved siden av tok straks tak i meg med et bestemt "Denne må du kjøpe, den er virkelig å anbefale." Humoristisk og velskrevet skildring om et vanskelig barndom.

Ellers står også Milan Kundera på leselisten min. Leste et utdrag som jeg synes var så fint, så planen er å lete opp boken på biblioteket så fort ferien starter:

"Because beyond their practical function, all gestures have a meaning that exceeds the intention of those who make them; when people in bathing suits fling themselves into the water, it is joy itself that shows in the gesture, notwithstanding any sadness the divers may actually feel. When someone jumps into the water fully clothed, it is another thing entirely: the only person who jumps into the water fully clothed is a person trying to drown; and a person trying to drown does not dive headfirst; he lets himself fall: thus speaks the immemorial language of gestures.'"

[Gjest Belle Gunnes]

Henger meg på den som nevnte Engelen på 7. trinn (Angela's Ashes) av Frank McCourt. Plukket den opp på bruktboksalg i Bergen og en eldre dame som sto ved siden av tok straks tak i meg med et bestemt "Denne må du kjøpe, den er virkelig å anbefale." Humoristisk og velskrevet skildring om et vanskelig barndom.

Ellers står også Milan Kundera på leselisten min. Leste et utdrag som jeg synes var så fint, så planen er å lete opp boken på biblioteket så fort ferien starter:

Så bra. Den er fin. Jeg leser nå "Ja så menn", som er oppfølgeren til "Angela's ashes" og han har beholdt den deilige litt naive humoren i denne boka også. Handlingen var nok mer sår i første bok, men jeg er alikevel veldig fornøyd med leseropplevelsen og boka er verdt å lese.

[Gjest Katten.]

Senor pellegrino av Cecilia Samartin

Historier om sårbarhet er en samling historier fra modum bad traumeavd.

Øya av Victoria Heslop

og mange av de tidligere Paulo Coelho.. (Elleve minutter, ved elven piedra satt jeg og gråt, Djevelen og frøken Prym

Enig. Alkymisten er også ganske digg, og sleng på Håndbok for Lysets Kriger og man er i mål på den fronten

[Bringebærjenta]

Må si jeg ELSKET Elleve minutter, den rørte noe i meg som ingen annen bok har gjort. Ellers satte jeg stor pris på Idas dans og veien til karlsvogna, triste, fine...

[Ego]

Thus spoke Zarathustra (Nietzsche)

The white bone (Barbara Gowdy)