Jeg kokte over!

[~white lady~]

Tydelig tegn på manglende evne til å mentalisere. Du er vel ca 40 år, og har samme attitude som en tenåring. Tror jeg også hadde foretrukket å se på tv fremfor å komme ned til middag.

Lurer på hvem som er tenåringen her? Du har virkelig ikke forstått problemstillingen til TS.

Gå heller og svar i en tråd om ting du har peiling på.

[Nattrangler]

Håper du er smartere enn intelligense dette innlegget viser...

oioioioi......ikke kast sten i glasshus.

[Gjest Gjest]

Tydelig at det ikke spiller noen rolle for mann og barn om du er der eller ikke. Og da er det ok å flytte. "Barna" er store nok og har sin far!

Kom tilbake og fortell hvordan det gikk med flytting og alt sammen!!

Masse lykke til!

[Hvitdrøm]

Det handler ikke om å forsvare slik oppførsel, det handler om å finne grunnen til slik oppførsel før man vurderer skilsmisse. Kjeft, trusler, streik og alvorsord er negativt ladet, og fungerer sjeldent. Virker som om det er kun det som er prøvd. Og når man ser på måten TS "snakker" i tråden her, så hadde jeg skygget banen så fort det kom et negativt ord. Hun virker rett og slett ekstremt opphengt i egen verden.

Sammenlign det gjerne med anti-røykekampanjer. Alle vet at det er farlig å røyke, og man blir konstant påminnet nettopp det. Likevel tviholder mange på røyken. Hvorfor det egentlig? Svaret er at skremselspropaganda sjeldent virker. Det gjør faktisk folk trassige.

Har du i det hele tatt lest det TS har skrevet? TS har prøvd å snakke med mannen, de har utarbeidet lister (i ro og mak), som han ikke følger, hun foreslår at de skal oppsøke rådgivning, men det gidder han ikke, fordi de har det "helt fint." Det er jo tydelig at forholdet ikke fungerer for TS, men det ser ikke mannen ut til å bry seg om.

At TS nå truer med streik og å gå fra ham, er fordi hun ikke orker mer. Ja, TS har nok begått sine feil (det innrømmer hun også - hun har gjort ham bortskjemt), men det betyr ikke at han ikke har ansvar for at fremtiden ikke blir bedre. Når han er så lite villig til å endre seg, er det ikke rart at hun spør seg om han bryr seg om henne.

[Shinana]

Utsletter du deg selv fordi de ikke kommer ned til middag? I såfall må du være en jævlig grunn person. Egentlig høres du mest ut som ei skikkelig drittkjerring. Hvis du snakker på samme måte til mann og barn som du skriver her, med samme hersketeknikker og manglende evne til mentalisering, så er jeg overrasket over at ikke det er de som har flyttet ut eller er i streik.

Men det går vel ikke an å oppdra deg heller, på samme måte som det er for sent å oppdra dem. Skilsmisse er nok løsningen. Løsningen for quitters, ganske flaut!

Er det viljen eller evnen til å forstå som er problemet ditt?

TS er gift med en voksen person, og man kan vel i all beskjedenhet forvente at et voksent menneske makter å se de tingene TS beskriver. Med egne øyne, og uten å måtte få det inn med teskje.

Den manglende forståelsen hun får fra sin ektemann både når det gjelder oppdragelse av felles barn og når det gjelder de oppgavene som fortløpende må løses i et hjem har jo vedvart stort sett gjennom hele deres ekteskap! På tross av gjentatte forsøk fra TS på å løse opp i dette så er sitiasjonen fremdeles den samme. Da er det ikke rart at frustrasjonen kommer til overflaten. Det er da ikke BARE TS' oppgave å følge opp problemene! En ektemann må kunne klare å innse at han har visse oppgaver i et felles hjem. Det er ikke for mye forlangt. Det er jo TS som har tatt initiativet hele veien, og responsen er lik null.

Da er det drøyt å kalle henne "en drittkjerring" fordi hun reagerer slik hun gjør!

Jeg skjønner reaksjonen hennes godt, og jeg skjønner også at begeret er fullt.

Du får gjøre det siste forsøket, TS, og samtidig fortelle om konsekvensene dersom resten av familien fremdeles unlater å ta i et tak.

[AnonymBruker]

Er det viljen eller evnen til å forstå som er problemet ditt?

TS er gift med en voksen person, og man kan vel i all beskjedenhet forvente at et voksent menneske makter å se de tingene TS beskriver. Med egne øyne, og uten å måtte få det inn med teskje.

Den manglende forståelsen hun får fra sin ektemann både når det gjelder oppdragelse av felles barn og når det gjelder de oppgavene som fortløpende må løses i et hjem har jo vedvart stort sett gjennom hele deres ekteskap! På tross av gjentatte forsøk fra TS på å løse opp i dette så er sitiasjonen fremdeles den samme. Da er det ikke rart at frustrasjonen kommer til overflaten. Det er da ikke BARE TS' oppgave å følge opp problemene! En ektemann må kunne klare å innse at han har visse oppgaver i et felles hjem. Det er ikke for mye forlangt. Det er jo TS som har tatt initiativet hele veien, og responsen er lik null.

Da er det drøyt å kalle henne "en drittkjerring" fordi hun reagerer slik hun gjør!

Jeg skjønner reaksjonen hennes godt, og jeg skjønner også at begeret er fullt.

Du får gjøre det siste forsøket, TS, og samtidig fortelle om konsekvensene dersom resten av familien fremdeles unlater å ta i et tak.

Ingen av delene. Det er ingen her som vet hvordan det faktisk er i huset der eller hva den andre parten tenker. Jeg syns det er feil å bare automatisk gå utfra at det er "de andre" som er problemet. Jeg har heller ikke kalt TS for drittkjerring, jeg skrev at jeg synes hun virker som ei drittkjerring på bakgrunn av det hun skriver i tråden her. Heldigvis er det ikke mitt ekteskap.

[AnonymBruker]

Helt ærlig? Jeg synes du er jævlig egoistisk som drar ungene dine gjennom en skilsmisse for det dette her. Har du vært skilsmissebarn selv? Ikke det nei? Da aner du ikke hvor jævlig det er. Uansett om man er 6 eller 16. Jeg vet, jeg har opplevd det ved begge aldre. Men for all del, drit i barna dine sitt beste; straff dem istedet for at DU selv har skjemt dem bort.

Så du tror det alltid er barnas beste å bli sammen i et ødelagt ekteskap?

Jeg skulle VIRKELIG ønske at mine foreldre hadde hatt vett til å skille seg i min barndom. De holdt sammen for barnas skyld. Dårlig stemning og krangling HVER DAG, og man sitter der i midten som barn og vil at alle skal være venner, og prøver å blidgjøre alle til enhver tid. Klump i magen. Hver dag. Til man flytter ut.

[AnonymBruker]

Men ups, hva gjør jeg når alle kopper er skitne i kjøkkenet og det ikke finnes noe å lage mat med/på?

Du holder ett glass, en tallerken og et bestikk rent, enten merket med ditt navn på eller gjemt bakerst i skapet. Så får de vaske koppene sine selv om de vil ha noe å spise og drikke av.

[Shinana]

Ingen av delene. Det er ingen her som vet hvordan det faktisk er i huset der eller hva den andre parten tenker. Jeg syns det er feil å bare automatisk gå utfra at det er "de andre" som er problemet. Jeg har heller ikke kalt TS for drittkjerring, jeg skrev at jeg synes hun virker som ei drittkjerring på bakgrunn av det hun skriver i tråden her. Heldigvis er det ikke mitt ekteskap.

Når TS beskriver forholdene slik hun ser dem så må jo det være grunnlaget for diskusjonen. Det er i alle fall helt klart at av alle oss som skriver innlegg her så er det hun som kjenner forholdene i sitt eget hjem best og "hvordan det faktisk er i huset". Såpass kan vi vel være enige om?

For egen del så kan jeg si at der ikke er noen automatikk hos meg som gjør at jeg synes TS har et stort problem med ektefellen, og rett til å føle frustrasjon. Det er en vurdering av det hun skriver som gjør at jeg synes det.

Ellers så ser jeg ikke helt den enorme forskjellen på å si at noen virker som en "grunn person" og "ei drittkjerring" og det å faktisk kalle noen for det samme. Det går ut på ett.

[Sunchild]

Synes TS gjør seg selv veldig til martyr uten å egentlig ha prøvd stort.

- Hun HINTER til at maten skal lages, legger pølsepakka på kjøkkenbenken i håp om at mannen skal lese tankene hennes og begynne å steke dem, sier at "nå er det snart mat" når det hun mener er "kom og dekk på bordet". Hvis man vil ha hjelp, spesielt av mannfolk, så HINTER man ikke, man gir beskjed rett ut.

- Hun har prøvd å lage rutiner for hva de skal gjøre når, men sier at det kollapser "så fort det er mannens tur" (som må tolkes til at det aldri har vart lenger enn en uke) fordi han "tar med alle på resturant" (som må tolkes dithen at hun villig går på resturant med ham, og deretter setter seg ned og surmuler mens hun hiver de nye arbeidsplanene i søpla, istedenfor å fortsette å holde på dem).

- Hun er ikke villig til å gjøre store endringer sånn som å bare droppe middag, å bare lage mat til seg selv, å ikke vaske/rydde etter andre, å koble fra internett/TV, etc.

Hun har rett og slett bestemt seg for å forlate familien fordi de ikke skjønner hint.

[Gjest Illiya]

Utsletter du deg selv fordi de ikke kommer ned til middag? I såfall må du være en jævlig grunn person. Egentlig høres du mest ut som ei skikkelig drittkjerring. Hvis du snakker på samme måte til mann og barn som du skriver her, med samme hersketeknikker og manglende evne til mentalisering, så er jeg overrasket over at ikke det er de som har flyttet ut eller er i streik.

Men det går vel ikke an å oppdra deg heller, på samme måte som det er for sent å oppdra dem. Skilsmisse er nok løsningen. Løsningen for quitters, ganske flaut!

Hahaha, jeg må le stort! Er det noen som nettopp er kommet ut av tenårene her, og som er ekspert på parforhold som har vart omtrent lenger enn man har levd selv?

Kom tilbake når du har noen flere år på baken, og selv har opplevd hvordan livet kan være.

[Gjest Anonym]

Synes TS gjør seg selv veldig til martyr uten å egentlig ha prøvd stort.

- Hun HINTER til at maten skal lages, legger pølsepakka på kjøkkenbenken i håp om at mannen skal lese tankene hennes og begynne å steke dem, sier at "nå er det snart mat" når det hun mener er "kom og dekk på bordet". Hvis man vil ha hjelp, spesielt av mannfolk, så HINTER man ikke, man gir beskjed rett ut.

- Hun har prøvd å lage rutiner for hva de skal gjøre når, men sier at det kollapser "så fort det er mannens tur" (som må tolkes til at det aldri har vart lenger enn en uke) fordi han "tar med alle på resturant" (som må tolkes dithen at hun villig går på resturant med ham, og deretter setter seg ned og surmuler mens hun hiver de nye arbeidsplanene i søpla, istedenfor å fortsette å holde på dem).

- Hun er ikke villig til å gjøre store endringer sånn som å bare droppe middag, å bare lage mat til seg selv, å ikke vaske/rydde etter andre, å koble fra internett/TV, etc.

Hun har rett og slett bestemt seg for å forlate familien fordi de ikke skjønner hint.

Les en gang til. Det er jo kommet frem i tråden at TS har sagt det rett ut til dem, men at de ikke bryr seg. Hun har ikke bare hintet som du hevder.

[Hvitdrøm]

Det som er poenget her, er at TS ikke har det bra. Hun sier rett ut at hun ikke føler seg verdsatt, og hun spør om mannen og sønnnen kan ta hensyn til det. Det ønsker de ikke.

Hvorvidt TS beskriver situasjonen 100 prosent korrekt spiller ingen rolle. Det som er viktig er at hun ikke har det bra - og mannen hennes ikke ønsker å jobbe sammen med henne for å få det bedre. Han har avslått terapi, og ønsker ikke å forandre ansvarsfordelingen. At det er mulig å tenke sånn er for meg helt fjernt, men når det er tilfelle må TS bare gjøre det som føles riktig for henne. Hun fortjener å ha det bra i sitt eget hjem!

Endret 6. juni 2011 av Hvitdrøm

[Nerdemamma]

Jeg vil bare komme med en liten kommentar til de som mener TS er egoistisk som vurderer å utsette barn for en skillsmisse.

Er det virkelig TS som er egoistisk? Slik jeg leser dette er det far som utsetter barna for en skillsmisse ved å oppføre seg slik han gjør, og ignorere sin kone. Mor har kjempet en slags kamp, som har vært umulig å vinne. Far sitter på rompa og overser at forholdet raser ned rundt han. For det er jo mye viktigere å skyte neste fiende eller plukke opp det fine sverdet på PC'en.

Les litt gjennom tråden, og vurder igjen hvem det er som er egoistisk og fører til skillsmisse...

[LadyM]

Takk for ris og ros og engasjement. Selvsagt er jeg ikke feilfri og kan gjøre ting annerledes, men da må man i det minste får høre hva man kan gjøre bedre. Men nei, ikke det heller. Det er ingenting som er mer frustrerende enn en ektemake som ikke tar stilling til noe som helst, som ikke engasjerer seg i felleslivet, som kjører egotripper midt oppi en planlagt og avtalt aktivitet, som aldri bidrar med noe konstruktivt, men surmuler hvis det ikke går etter hans (tilfeldige)plan. Man kan si mye med å ikke si noe i det hele tatt!

Dere som synes jeg er urimelig, må gjerne overta ham!

[Gjest Gjest]

Det du foreslår hadde nok kanskje gått i et annet hjem, men ikke her. Det har jeg prøvd, men så lenge far går foran som et dårlig eksempel og ikke støtter eller deltar i oppdragelsen, får jeg hurperollen. Hvem skal følge opp det forslaget uten at mor nærmest må ty til våpen for å få deltakelse i husarbeid og matlaging? Må dessuten flire når du skriver pølser, det var akkurat det jeg hadde tatt ut av frysen og lagt godt synlig. Tenkte det er så enkel middag at kanskje til og med far kan gjøre det. Men neida.....

hva med å slutte å legge ut små hint og heller si det rett ut at du vil de skal lage middag eller rydde bordet?

[LadyM]

Jeg har bedt vennlig, jeg har kommandert, jeg har hintet og jeg har kjeftet, men ingenting hjelper. Når det gjelder unger, nytter det riktignok ikke med hint, de må ha klar beskjed og veiledning. Men de er godt oppdratt av sin far og sniker seg vekk straks det lukter litt arbeid. Vanligvis så ber jeg om hjelp av ungene og får det som regel når faren er og har vært langvarig borte. Men når det gjelder min ektemann, nekter jeg å fortelle ham at man må ha middag, han har tross alt spist middag hver dag i hele sitt liv!

Og grunnen til at jeg "hintet" sist søndag var at jeg ikke skulle være kjeftesmelle eller kommandere, men invitere de frivillig inn i samarbeid. Men det er visst ingenting som nytter så lenge den fyren sitter på ræva og utsetter alt til over krisegrensa og dermed lærer ungene å vri seg unna! Han vil ikke, gidder ikke, bryr seg ikke, aner ikke, hører ikke, kan ikke, deltar ikke, engasjerer seg ikke.... Han skal få ha livet sitt helt for seg selv for min del heretter.

[Strawberry Fields]

Hva med å rett og slett ikke lage mat til dem? Lag et middagsmåltid til deg selv hver dag, og si at så lenge de ikke deltar det minste vil du ikke lenger servere dem. De vil neppe velge å gå sultne foran å lette på rumpa og faktisk fikse det selv. Og om de gjør det, er det deres problem.

Det høres kanskje merkelig ut å lage middag bare til én person, men her i huset har vi begge forskjellig i kosthold, og det er flere ganger vi har laget hver vår middag til to forskjellige tider. Fungerer fint!

[LadyM]

Hva med å rett og slett ikke lage mat til dem? Lag et middagsmåltid til deg selv hver dag, og si at så lenge de ikke deltar det minste vil du ikke lenger servere dem. De vil neppe velge å gå sultne foran å lette på rumpa og faktisk fikse det selv. Og om de gjør det, er det deres problem.

Det høres kanskje merkelig ut å lage middag bare til én person, men her i huset har vi begge forskjellig i kosthold, og det er flere ganger vi har laget hver vår middag til to forskjellige tider. Fungerer fint!

Jo, god ide -hadde det bare dreid seg om middagen...

[Gjest H.]

Venninda mi levde i samme forhold.Hun valgte å flytte ut for et år(det var slik forslag her) og når hun etterhvert fikk ønske til å flytte tilbake,så sa mannen hennes:Nei,takk.Jeg har det så utrolig bra nå.Ingen som kjefter,gnager,syter og klager konstant.Jeg fikk så mye bedre forhold til barna og jeg holder på å selge hus.

Nå går hun og angrer på.

Og,ja,jeg beklager,men TS virker veldig skummelt og ikke som smart selvstendig kvinne med egen verdighet og selvrespekt.Bare sur,sint,bitter og skummelt.Stakkar familie,barn og mannen hennes.Og stakkar hun,selfølgelig.