Jeg kokte over!

[LadyM]

Dette er en vanlig søndag hjemme hos oss, og ellers i uka også. Mannen og den 16 årige sønnen sitter i loftstua foran datamaskiner og TV-spill etter at de har spist frokost til forskjellige tider og forlatt kjøkkenet. Far tar ansvar (meget uvanlig) og rydder kjøkkenet etter begge før han forsvinner på loftet igjen. Etter ei stund begynner det å nærme seg middagstider, men ingen andre enn mor viser interesse for å forberede middagen. Både far og sønn er innom kjøkkenet og ser godt at her er det middagslaging på gang, men ingen viser interesse for å delta og forsvinner som dugg for sola opp på loftet igjen!

Mor lager middagen og gir beskjed at nå er det snart mat. Ingen kommer og dekker bordet. Hun dekker et hyggelig middagsbord i håp om at det kanskje motiverer gjengen til å delta mer og roper de ned til mat. Ingenting skjer. Verken far eller sønn kommer, bare en vag mumling fra far. Mor tenker de trenger kanskje fem minutter til å avslutte det de holder på med, på tross av at hun har forberedt de på at det snart er mat klar. Ingen dukker opp de neste ti minuttene.

Så blir mor irritert og spør om det er for mye å be om at de kommer til ferdigdekket bord. Bare far reiser seg motvillig og rusler til matbordet, sønnen får sitte. Når sønnen endelig kommer ned, er mor sint og forteller dem hva vanlig folkeskikk er. Sønnen lurer på hva problemet er og at han ikke trenger å høre dette, mens far ikke sier noenting, bare spiser i vei. Sønnen hiver i seg maten og går fra bordet uten annet enn å sette tallerken sin i oppvaskmaskinen (som mor har ryddet tom)og løper på loftet igjen. Far skjønner at her må han smøre litt, og rydder av middagsbordet, noe han vanligvis ikke gjør før neste dag til frokost, dersom han er oppe først.

ER jeg urimelig når jeg ikke godtar dette? Hadde det vært bare noe som skjedde en gang i blant, hadde jeg ikke reagert, men det skjer alltid og NÅ ER JEG LEI! De viser ikke engang takknemlighet over å kunne sette seg til ferdigdekket bord og lar meg attpåtil forstå at jeg er masete og sur. Nå drar jeg min kos!

[lovedrug]

Skjønner deg godt jeg

[ini]

Hva med å si det så enkelt som at heretter får de stå for all middagslaging og opprydning hver sin uke? En 16-åring bør da virkelig lære seg å lage noe annet enn grandis og pølser - og mannen bør definitivt hjelpe til litt mer med det enn han gjør.

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri godtatt det.

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart å leve i et slikt hjem, og hvis det hadde vært noe som gjentok seg slik som du beskriver, så hadde jeg ikke klart å bo sammen med far. Når det gjelder sønnen ville jeg tvunget han ved å inndra alt som gjør at han ikke oppfører seg.

[AnonymBruker]

Hva med å si det så enkelt som at heretter får de stå for all middagslaging og opprydning hver sin uke? En 16-åring bør da virkelig lære seg å lage noe annet enn grandis og pølser - og mannen bør definitivt hjelpe til litt mer med det enn han gjør.

Menn skal ikke "hjelpe til". Menn skal ta sin del av den jobben som handler om å holde en husholdning i orden. Det er ikke slik at det er den enes ansvar, mens den andre skal "hjelpe til". Med mindre det da er en ordning man har blitt enige om, av diverse årsaker.

[AnonymBruker]

Nei, det hadde ikke jeg godtatt.

Si at maten står på bordet til et visst klokkeslett. Etter det blir den tatt bort og ingen spiser før neste måltid.

[Alvina]

Forstår godt at du er frustrert, men du kan ta noen enkle grep. Be de dekke bordet og ikke minst rydde bordet etter middag - siden det er du som har laget maten.

Hva med å fordele oppgavene mer og be både far og sønn hjelpe til med matlagingen? Du har skjemt de bort, men det vet du sikkert selv. Ta en prat og fungerer ikke det, går du til streik og ber de lage sin egen mat.

Hjelper ikke det, lar du være å handle inn matvarer og spesielt ikke matvarer som er lette å lage.

[CoffeeCup]

Jeg hadde sluttet å lage middag, bare tatt noe til meg selv, hvis dette hadde foregått lenge.

Sånn at de kanskje skjønner at middagen ikke automatisk dukker opp. Etterhvert kanskje de blir sultne og skjønner at de kanskje må trå til selv.

[LadyM]

Hva med å si det så enkelt som at heretter får de stå for all middagslaging og opprydning hver sin uke? En 16-åring bør da virkelig lære seg å lage noe annet enn grandis og pølser - og mannen bør definitivt hjelpe til litt mer med det enn han gjør.

Det du foreslår hadde nok kanskje gått i et annet hjem, men ikke her. Det har jeg prøvd, men så lenge far går foran som et dårlig eksempel og ikke støtter eller deltar i oppdragelsen, får jeg hurperollen. Hvem skal følge opp det forslaget uten at mor nærmest må ty til våpen for å få deltakelse i husarbeid og matlaging? Må dessuten flire når du skriver pølser, det var akkurat det jeg hadde tatt ut av frysen og lagt godt synlig. Tenkte det er så enkel middag at kanskje til og med far kan gjøre det. Men neida.....

[Alvina]

Menn skal ikke "hjelpe til". Menn skal ta sin del av den jobben som handler om å holde en husholdning i orden. Det er ikke slik at det er den enes ansvar, mens den andre skal "hjelpe til". Med mindre det da er en ordning man har blitt enige om, av diverse årsaker.

På kjøkkenet synes jeg det er greit å be om hjelp, til å skrelle poteter, gulrøtter, hakke løken osv. Men det er det eneste stedet i huset man hjelper andre, hvis ikke noen er syk og f.eks. ligger med influensa.

[Auri]

Jeg hadde sluttet å lage mat til dem, enkelt og greit. Da kommer det nok reaksjoner ettehvert...

[Gjest Emo Fisk]

I slike tilfeller funker streik. Slutt å gjør husarbeid for dem, Slutt å vaske klærne dems, slutt å lag middag til noen andre enn deg selv etc. Kanskje barnslig, men i min erfaring er det det eneste som funker når de gang på gang på gang har fått beskjed om at de må hjelpe til uten at de gjør det.

[Gjest Emo Fisk]

Og når det er søndagsmiddag og.. Det skal jo attpåtil være litt ekstra kos, og så gidder de ikke involvere seg eller engang komme ned til mat. Sa de i det hele takk "takk for maten?"

[Gjest Aria.]

Håhå, hadde nok blitt så irritert at jeg hadde smelt igjen døra og dratt ut for å spise, men jeg har ikke barn da Men jeg skjønner deg veldig godt.

Mamma og pappa ville aldri latt meg holde på slik da jeg var 16, jeg var nok litt vanskelig, men om jeg var det tok de fra meg alt av data, mobil, tv etc og sendte meg på rommet.

Virker som de ikke setter særlig pris på deg.

[AnonymBruker]

Hva med å begynne å fortelle de hva du tenker, i stedet for at de skal vite hva du tenker? Jeg syns ikke du er rettferdig, for de har jo ingen anelse om hva som foregår i hodet ditt. Du kan fint fortelle de at heretter er det ikke bare din jobb å sørge for at det er mat på bordet, men at de får ta sin del av arbeidet.

Her i huset lager jeg maten, fordi de andre liker ikke å lage mat. Men de tar sin del av husarbeidet og hagearbeid, og derfor ser ikke jeg på det som noe problem å fikse maten.

[AnonymBruker]

Slutt å sy puter under armene på dem. Dropp middagslagingen. Dra ut selv, dra til en venninne, spis hos henne, la de to der hjemme sitte og glo på skjermene sine.

[LadyM]

Alle nevnte forslagene er prøvd, i tillegg til tusen andre. Det hjelper ikke å komme med flere, jeg er ute. Ville bare høre om jeg var urimelig, etter å ha prøvd alt som står i min makt til å få denne familien og dette ekteskapet til å fungere. Nå får de gjøre akkurat som de vil, ikke skal jeg plage de med flere gratismiddager!

[LadyM]

Alle nevnte forslagene er prøvd, i tillegg til tusen andre. Det hjelper ikke å komme med flere, jeg er ute. Ville bare høre om jeg var urimelig, etter å ha prøvd alt som står i min makt til å få denne familien og dette ekteskapet til å fungere. Nå får de gjøre akkurat som de vil, ikke skal jeg plage de med flere gratismiddager!

[Alvina]

Alle nevnte forslagene er prøvd, i tillegg til tusen andre. Det hjelper ikke å komme med flere, jeg er ute. Ville bare høre om jeg var urimelig, etter å ha prøvd alt som står i min makt til å få denne familien og dette ekteskapet til å fungere. Nå får de gjøre akkurat som de vil, ikke skal jeg plage de med flere gratismiddager!

Kanskje de forstår alvoret hvis du serverer pizza grandioso hver dag fremover?

De kommer sikkert til å si: neeei, ikke pizza nå igjen...

Men kanskje de setter i gang da? Du har i alle fall satt mat på bordet hver eneste dag og da burde de ikke klage.

Lat som du liker pizza og ikke er lei av å ha det hver dag...

Endret 5. juni 2011 av Alvina