Overspising - selvforskyldt?

[LamaLover]

Men i følge noen her kan du jo bare slutte å være bulimiker. Det er du som bestemmer.

Så du mener at man IKKE kan slutte å være bulimiker? Det er jo en ganske demotiverende og uriktig påstand, vil jeg si.

Man er ikke dømt til å ha en spiseforstyrrelse for alltid, selv om det gjerne krever EKSTREMT mye av en for å bli frisk. Og ofte er det så vanskelig at man ikke klarer det alene, men uten ens egne vilje og pågangsmot vil heller ingenting skje. Det ER du som bestemmer over eget liv. Men den menneskelige psyken er mye mer kompleks enn visse andre her ser ut til å tro...

Så det er riktig at det ikke er "bare" å slutte å være bulimiker/overspiser, men det GÅR AN!

[Yme]

Man behøver overhode ikke sulte seg for å gå ned i vekt. Det er en myte jeg skulle ønske man kunne fått hull på.

Det er en myte at magre produkter er sunnere også

Fett inneholder mer energi, så man kan spise færre måltider og fortsatt få i seg nok, pluss at fett ikke blir til fett på kroppen.

I motsetning til det de fleste tror, får man ikke hjerte og karproblemer av animalsk fett heller. Det er for det meste sukker som har skyld i sånt.

[Yme]

Så du mener at man IKKE kan slutte å være bulimiker? Det er jo en ganske demotiverende og uriktig påstand, vil jeg si.

Jeg tror poenget hennes var at det er vanskelig å kvitte seg med spiseforstyrrelser. Ikke at det er umulig.

[Gjest Consensio]

Forstår jeg riktig om at du skriver at du har medisiner som gjør at du legger på deg, selvom du spiser veldig lite?

Hadde du blitt overvektig om du spiste 1300 kalorier om dagen, pga de medisinene?

Jeg spiser mindre enn 1300 om dagen og jeg går ikke ned i vekt (og jeg spiser sunt)

Spiser jeg mer enn ca 1100 om dagen så går jeg opp i vekt...nå holder jeg i det minste vekten stabil ved å spise rett under det tallet.

Hvordan det hadde vært uten medisinene vet jeg ikke, men jeg har alltid vært syltynn frem til jeg ble syk. Når jeg var 18 år så veide jeg ca 50 kg.

[Yme]

Jeg spiser mindre enn 1300 om dagen og jeg går ikke ned i vekt (og jeg spiser sunt)

Spiser jeg mer enn ca 1100 om dagen så går jeg opp i vekt...nå holder jeg i det minste vekten stabil ved å spise rett under det tallet.

Hvordan det hadde vært uten medisinene vet jeg ikke, men jeg har alltid vært syltynn frem til jeg ble syk. Når jeg var 18 år så veide jeg ca 50 kg.

Okei, så da er det sykdommen eller medisinene som gjør at du legger på deg om du spiser mer?

Det virker jo som at det har skjedd noe som gjør at kroppen din ikke gidder å forbrenne en dritt.

Har du lest noe om disse kostholdene som er basert på fett istedenfor karbohydrater? Kroppen fungerer sånn at om du venner den til å ta energien sin mest fra fett, så vil den lettere bruke kropsfettet ditt også, pluss at det er veldig vanskelig å legge på seg noe som helst med et sånt type kosthold.

Med mindre sykdommen din hindrer deg, syns jeg det kunne vært en idé å lese om det, og se om det kan være noe for deg.

[Gjest Consensio]

Har prøvd det meste, men kroppen min har reagert negativt (til og med på denne "fantastiske" lavkarbo dietten, hehe).

Jeg har aldri vært særlig glad i lettprodukter, erstatninger osv, jeg lager mat fra bunnen av og bruker skikkelige råvarer. Det er det som har fungert best for meg så langt i tillegg til å spise veldig lite.

Har snust litt på det kostholdet som rikter seg mer mot fett enn karbo, og jeg har vel gradvis begynt å ta inn mer av det i kostholdet nå for å se hvordan det fungerer.

Har bare ikke lest nok om det enda til at jeg klarer å få fullt utbytte av det.

[AnonymBruker]

Har prøvd det meste, men kroppen min har reagert negativt (til og med på denne "fantastiske" lavkarbo dietten, hehe).

Jeg har aldri vært særlig glad i lettprodukter, erstatninger osv, jeg lager mat fra bunnen av og bruker skikkelige råvarer. Det er det som har fungert best for meg så langt i tillegg til å spise veldig lite.

Har snust litt på det kostholdet som rikter seg mer mot fett enn karbo, og jeg har vel gradvis begynt å ta inn mer av det i kostholdet nå for å se hvordan det fungerer.

Har bare ikke lest nok om det enda til at jeg klarer å få fullt utbytte av det.

http://www.lommelegen.no/321994/hvor-fort-bor-du-gaa-ned-i-vekt

Du spiser for lite.

http://www.iform.no/pub/art.php?id=310

Beregn her og trekk fra 500 kcal så skal du se..

[Gjest Consensio]

Jeg har spist det jeg egentlig skal spise, men jeg gikk bare mer og mer opp i vekt.

Jeg har prøvd det aller meste med hjelp fra de aller fleste Funker ikke. Hadde det funka så hadde jeg ikke valgt å spise så lite for å si det slik.

Men spise så lite som det jeg gjør, det hjelper for meg. Min mann mener til og med at jeg har gått litt ned i vekt, men jeg eier ingen badevekt så jeg vet ikke. Fikk nå iallefall på meg en shorts som var for liten i fjor, så har nok sikkert gått ned litt ja.

[Jade]

Nå vet jeg egentlig ikke hva det opprinnelige spørsmålet var. Det var vel egentlig ikke noe, siden tråden er splittet.

Er overspising selvforskyldt? Kan man skylde på noen andre? noe annet? Kan man la være å gjøre noe med det, fordi det ikke er ens egen feil? Hvem skal gi seg et spark bak om ikke en selv? Skal man bare fortsette å spise fordi man ikke gjør det med vilje?

Kanskje det ikke er så enkelt som å ikke putte den bollen i munnen, men skal man la være å prøve? La være å oppsøke hjelp til å få slutt på overspisingen? Kanskje det må lege, psykolog, eller ærnærings-eksperter/slankekurs til, men det er du selv som må ta skrittet å oppsøke dem, det er du selv som må kjempe deg igjennom det til tross for at det ikke er "din feil". Selv om det er en "høyere makt" som styrer hånden med bollen, så er det likevel kun du selv som til syvende og sist må kjempe imot! Jeg sier ikke at det er lett, jeg sier ikke at alle kan få det til. Men man må prøve, og man må kjempe! Gir man opp, ja så mener jeg at det er 100% ens egen feil.

Det eneste som kan stoppe overspisingen, er å spise mindre. Det ER så enkelt. Og det er den eneste løsningen. Hvordan man får det til, er noe annet, og veien kan være lang. Men man kan ihvertfall ikke bli kvitt overspising ved å fortsette å spise for mye! Så får man heller oppsøke hjelp om man ikke får det til på egen hånd.

Jeg vet selv hvor vanskelig det er å stoppe når man har yndlingssnopen i hus, når man har en kjempegod middag som man har sååååå sjelden (men hva hjelper det når man har en annen kjempegod middag neste dag, og neste dag og neste dag?). Og jeg har ikke noe psykisk bak det heller, bare generelt en mat- og godtemons. Men jeg kan ikke skylde på noe eller noen andre om jeg velger å spise opp den godteposen. Det er min egen feil selv om det gjerne er vanskeligere for meg enn for andre. Og det er bare jeg som kan stoppe det. Selv om jeg må kjempe "hardt" for å få det til. Kanskje til og med kaste snopen i bosset, eller sende det med mannen på jobb.

(Hva man legger på seg av, er noe annet. Og så vidt jeg har skjønt, så er det ikke det som er spørsmålet her, men om overspising er selvforskylt)

Endret 8. juni 2011 av Jade

[AnonymBruker]

Jeg har spist det jeg egentlig skal spise, men jeg gikk bare mer og mer opp i vekt.

Jeg har prøvd det aller meste med hjelp fra de aller fleste Funker ikke. Hadde det funka så hadde jeg ikke valgt å spise så lite for å si det slik.

Men spise så lite som det jeg gjør, det hjelper for meg. Min mann mener til og med at jeg har gått litt ned i vekt, men jeg eier ingen badevekt så jeg vet ikke. Fikk nå iallefall på meg en shorts som var for liten i fjor, så har nok sikkert gått ned litt ja.

Da må du heller ikke syte og klage på at du ikke går ned i vekt!

[Yme]

Da må du heller ikke syte og klage på at du ikke går ned i vekt!

Hvor gjør hu det?

[Supraspinatus]

Å skylde spiseforstyrrelser på andre blir like feil.

Dessverre er den harde sannheten at de færreste overvektige lider av noen sykdommer som påvirker metabolismen. De færreste har også gener som automatisk gjør dem overvektige. De fleste av dem har en livsstil som innebærer inaktivitet. Noen av dem kan ha andre fysiske eller psykiske lidelser som hindrer dem i å leve aktivt, men i teorien er det ingenting som hindrer noen å spise sunnere.

Å drive med idrett passer ikke for alle heller. Å sitte/ligge i sofaen hele dagen passer for ingen.

Dette gjelder tynne som tjukke.

Er du i tvil om du er syk, så kan du gå til en lege. Husk å godta svaret h*n kommer med. Legen prøver ikke lure deg.

[AnonymBruker]

Jeg overspiser sykt. Kan sitte å spise sjokolade til jeg nesten spyr, og bare forsette å spise det selvom jeg føler jeg kommer til å sprekke og kaste opp når som helst, og det selvom jeg blir kvalm av tanken på det jeg spiser. Jeg spiser bare for å spise.

Jeg gjør det for å få bort vonde følelser. Jeg har opplevd så mye dritt at jeg ikke klarer å takle det. Når jeg var 12 år begynte jeg å sulte meg, og etterhvert gikk det over til bulumi, hadde det i fler år og trodde endelig jeg var kvitt spiseforstyrelser men nå overspiser jeg Jeg er ikke overvektig, men normalvektig men vekter går bare oppover. Det gjør vondt, men jeg klarer ikke slutte. Mat er en måte å takle de vonde følelsene på..

Så i løpet av 3år har jeg gått fra å være undervektigt på grunn av at jeg ikke spiste og på grunn av bulumien til å ha gått opp så mye at jeg snart er litt lubben..

Så ikke døm folk før du vet grunnen.

[bergans]

Jeg spiser mindre enn 1300 om dagen og jeg går ikke ned i vekt (og jeg spiser sunt)

Spiser jeg mer enn ca 1100 om dagen så går jeg opp i vekt...nå holder jeg i det minste vekten stabil ved å spise rett under det tallet.

Hvordan det hadde vært uten medisinene vet jeg ikke, men jeg har alltid vært syltynn frem til jeg ble syk. Når jeg var 18 år så veide jeg ca 50 kg.

Selv om jeg har forståelse og respekt for din situasjon, så blir det egentlig helt feil å bruke ett enkelt eksempel som ditt og generalisere ut fra det. Det finnes alltid unntak, men unntakene unnskylder ikke brutale sannheter fro den resterende majoriteten. 300 millioner har ikke plutselig fått dia type II, uten at noe har forandret seg i deres livsstil eller kosthold. Matvaretilgangen har forandret seg, matvareutvalget og teknologi likeså, og ikke minst det moderne menneskets nærmest morbide hang til å slite minst mulig for mest. Lettvinte løsninger selger som hakka møkk (jmf 30 days, ekstrakter, piller og annet humbug), men hardt arbeid over lang tid er det få som er interessert i.

Alle vil til målet (som er en frisk kropp i grei fysisk form, uavhengig av størrelse), men hvor mange er villig til å ta seg selv litt i nakken de neste 50 årene. Hver dag?

[bergans]

Det er en myte at magre produkter er sunnere også

Fett inneholder mer energi, så man kan spise færre måltider og fortsatt få i seg nok, pluss at fett ikke blir til fett på kroppen.

I motsetning til det de fleste tror, får man ikke hjerte og karproblemer av animalsk fett heller. Det er for det meste sukker som har skyld i sånt.

En slik påstand bør begrunnes med en håndfull metastudier og randomiserte forsøk på store befolkningsgrupper før du hiver den ut. Transfett er det mest arterogene av fettsyrene, men mettet fettet er ikke en homogen gruppe av nå plutselig "snille" fettsyrer det heller. Enkelte er mer skadelige enn andre ved store inntak over lang tid, spesielt når vedkommende er relativt stillesittende. Stort inntak av mettet fett vil også stimulere til økt estradiolproduskjon, noe som ikke er gunstig for især kvinner.

Bruk heller Cochrane, Pubmed og lærebøker som oppslagsverk, og ikke blogger eller promobøker skrevet av forfattere med en intensjon innabords.

[Gjest Consensio]

Selv om jeg har forståelse og respekt for din situasjon, så blir det egentlig helt feil å bruke ett enkelt eksempel som ditt og generalisere ut fra det.

Selvfølgelig, men jeg syns også det er feil å se på noen tykke mennesker sitte på McDonalds og proppe i seg den ene burgeren etter den andre og generalisere utifra det, når dette ikke er realiteten for mange overvektige.

Vil ikke at jeg og min situasjon skal bli noe å diskutere, jeg ville bare få frem at det finnes noen av oss som faktisk ikke klarer å gå ned i vekt uten å evnt bare slutte å spise

[-milla j-]

En slik påstand bør begrunnes med en håndfull metastudier og randomiserte forsøk på store befolkningsgrupper før du hiver den ut. Transfett er det mest arterogene av fettsyrene, men mettet fettet er ikke en homogen gruppe av nå plutselig "snille" fettsyrer det heller. Enkelte er mer skadelige enn andre ved store inntak over lang tid, spesielt når vedkommende er relativt stillesittende. Stort inntak av mettet fett vil også stimulere til økt estradiolproduskjon, noe som ikke er gunstig for især kvinner.

Bruk heller Cochrane, Pubmed og lærebøker som oppslagsverk, og ikke blogger eller promobøker skrevet av forfattere med en intensjon innabords.

Hvorfor mener du at disse oppslagsverkene som er basert på tradisjonell forskning som forøvrig er presentert som endelig og avsluttet, er bedre enn nyere forskning?

Kan du se at det du sier her er veldig spesifikt siden du nevner transfettet og spesifikke grupper som er mer utsatt? Selvsagt er det slik at enkelte grupper blir mer utsatt og skadelidende. Det er alltid slik, uansett hva det dreier seg om.

Det store spørsmålet er heller om det er så sunt å unngå å spise fett som kostholdsplanene hittil har anbefalt oss? Er det så bra med kosthold som består av størst del karbohydrater?

Mange har kommet frem til den konklusjonen at det er balansen mellom kolesteroltypene HDL og LDL som er viktig, ikke at man har best mulig verdier av HDL og minst mulig LDL. Disse virker sammen, og kroppene våre er komplekse og ingen har hittil forstått dem 100% i noen områder.

Forøvrig er dette en smule off topic, beklager det.

Jeg blir bare litt provosert når noen forsøker å dytte på andre en mening som ikke er et fastslått faktum.

[Yme]

En slik påstand bør begrunnes med en håndfull metastudier og randomiserte forsøk på store befolkningsgrupper før du hiver den ut. *klipp*

Den nyeste forskningen viser at animalsk fett slettes ikke er farlig å få i seg, og at det finnes en del fett fra planter som er mer skadelig.

Jeg har ikke tenkt å leite opp en hau med kilder, rett og slett fordi det ikke spiller noen rolle for meg om du tror på dette eller ikke, men om du googler litt etter ny forskning på dette, skal du se at det ikke er vanskelig å finne info om det.

Det er et ganske fint kosthold og helse-blad som heter VOF, som man får kjøpt på narvesen (det kan også bestilles på hjemmesiden dems) som er flinke til å ta for seg den aller nyeste forskningen innenfor mat og helse, og det er absolutt å anbefale for folk som interesserer seg for temaet.

[LamaLover]

Hvorfor bryr folk seg så mye om at andre er overvektige, egentlig?

[AnonymBruker]

Hvorfor bryr folk seg så mye om at andre er overvektige, egentlig?

Sikkert av samme grunn som at mange bryr seg om de som er for tynne; fordi det ikke er bra for kroppen.