Ferska tenåringen i røyking

[Fru Lykkelig]

Har hatt mistanker om at vår tenåring (15) røyker. Etter lange samtaler kom det frem at H*n har prøvd en gang, men det var fælt. Noen av vennene vet jeg røyker og H*n sier h*n ble oppfordret, presset til å prøve.Etter dette trodde vi på h*n forklaring, men mistankene våre fortsatte. Det kommer stadig maaaange underlige unskyldninger om hvorfor det er lightere i lomma, røyklukt av klærne osv, har vi ferska h*n mens h*n røykte, pluss funnet sigaretter. Historien h*n forteller endres ut fra om det er meg eller pappan h*n snakker med. h*n benekter røyking selv om både jeg og faren har sett det selv med egne øyne.

Spørsmålet mitt er hvordan man skal håndtere det. Hva er en grei nok konsekvens av dette? Vi er begge foreldre frustrerte, røyker ikke selv. Kan jo ikke holde h*n inne, og vi kan jo ikke kontrollere hva h*n gjør ute på fritiden. Vi kan gjøre noe med lommepenger, frihet, utetider/innetider, event dra inn tv,mobil,pc (eller redusere bruk av disse) osv. Men vil det ha noe for seg? Det som er vanskeligst med dette er at vårt barn har løyet utallige ganger for oss, og det virker som at h*n gir helt blaffen.

Tar gladlig imot tips til dere som har vært igjennom det samme med deres ungdommer.

[Berentsens]

Gjør han/hun noe som ikke er lovlig så får det konsekvenser. Hva disse konsekvensene er, det får dere som foreldre bestemme.

[AnonymBruker]

Vi oppdaget her i fjor at vi plutselig hadde en snusende 15-åring i huset. Konsekvensene har vi snakket om på forhånd. De av våre barn som ikke har røkt eller drukket alkohol før fylte 18 år, får sertifikat-utgifter dekket av oss. Det ble et rabalder uten like, for (i følge 15-åringen) skader hun ikke andre enn seg selv, og snus er ikke røyk (igjen ifølge henne).

Her gjør vi det sånn at for hver snusboks jeg finner hos henne, trekker vi i ukelønn tilsvarende prisen. Har hun så bra ukelønn at hun har penger til å kjøpe snus, så har hun for mye ukepenger. Det har til en viss grad funket.

Vi poengterer at vi er skuffet, og at det er toskeskap å snuse. Noe særlig mer kan vi ikke gjøre, tror jeg.

[Lady Stardust]

Jeg vil bare si at uansett hva dere bestemmer dere for å gjøre, IKKE gi dere på harde møkka. Prøv alt dere kan, mas, gi husarrest, tilsnakk, inndra telefon, penger, data, etc, helt til dere er sikre på at det ikke er mer røyking.

Jeg begynte å røyke da jeg var 13-14, men takket være foreldre som sto på sitt, slutta jeg etter et par år. I dag er jeg uendelig glad for at de ikke bare ga opp og lot meg røyke, slik mange av mine venners foreldre gjorde. Vennene mine røyker fremdeles, jeg har ikke rørt en sigarett siden jeg var 15.

[Gjest bubbels]

Jo mer ulovlig og utilgjengelig dere gjør det, jo større sjans er det for at barna deres blir røykere/snusere som voksen. Sånn fungerer verden, desverre. Som de narkomane sider: Jo mer ulovlig rusmidlet er, jo mer spennende er det.

Jeg snakker av erfaring, min mor sa til meg "skal du røyke? Greit, så lenge jeg slipper å se det, det er ditt liv". Jeg tjente mine egne penger som 14-15åring da jeg startet. Etter at mor sa at det var helt ok, følte jeg ikke noe for å røyke lenger.

Men dersom det hadde vært ulovlig hadde fristelsen vært mye større.

Det samme gjelder min 16 år gamle lillesøster den dag i dag, hun starta å røyke på trass fordi hun var sur på mor. Mor sa, det går helt fint, røyk er bedre enn så mye annet man kan finne på. Lillesøster sluttet hun også, så ingen interesse.

SÅ, ikke vær streng mot ungene deres. Jeg ser det også på mine venner den dag i dag. De som smugrøyka er ofte de som fremdeles røyker.

Hilsen jente i 20-åra som ikke røyker.

(ps. mor røyker ikke).

[Gjest Gjest]

Jeg vil bare si at uansett hva dere bestemmer dere for å gjøre, IKKE gi dere på harde møkka. Prøv alt dere kan, mas, gi husarrest, tilsnakk, inndra telefon, penger, data, etc, helt til dere er sikre på at det ikke er mer røyking.

Jeg begynte å røyke da jeg var 13-14, men takket være foreldre som sto på sitt, slutta jeg etter et par år. I dag er jeg uendelig glad for at de ikke bare ga opp og lot meg røyke, slik mange av mine venners foreldre gjorde. Vennene mine røyker fremdeles, jeg har ikke rørt en sigarett siden jeg var 15.

Veldig enig!!!

Mine foreldre "ga seg", røykingen min fikk ingen konsekvenser, og jeg skulle ønsket at de sto på sitt, slik at jeg fikk sluttet før jeg ble for avhengig, og det ble vanskelig å slutte.

Hvor får din 15-åring tak i tobakk forresten?

Det er forbudt å kjøpe, og forbudt å kjøpe for en mindreårig, så jeg tror jeg ville starter der...

Så ville jeg snakket med tenåringen.

"Kan du slutte når du vil? Bevis det!" "Du synes det er vanskelig å slutte nå? Hvordan tror du det vil bli å slutte om 10 år, 20 år, når du blir gravid (hvis det er en jente)?

[Gjesten]

Har h*n jobb? Hvis ikke, vil jeg si at inndragning av ukepenger er et godt sted å starte, H*n kan ikke kjøpe røyk hvis h*n ikke har penger. Det er også mulig skremselspropaganda kan virke. Finn frem sider på wikipedia o.l. som forklarer farene ved røyking og få h*n til å lese det. Det er ikke sikkert sistnevnte vil ha noen effekt, men prøv nå i alle fall.

[Gjest bubbels]

Jeg vil bare si at uansett hva dere bestemmer dere for å gjøre, IKKE gi dere på harde møkka. Prøv alt dere kan, mas, gi husarrest, tilsnakk, inndra telefon, penger, data, etc, helt til dere er sikre på at det ikke er mer røyking.

Jeg begynte å røyke da jeg var 13-14, men takket være foreldre som sto på sitt, slutta jeg etter et par år. I dag er jeg uendelig glad for at de ikke bare ga opp og lot meg røyke, slik mange av mine venners foreldre gjorde. Vennene mine røyker fremdeles, jeg har ikke rørt en sigarett siden jeg var 15.

Ser nå at alle har ulik opplevelse med det. Ja, da kan det hjelpe å være streng også! Veldig bra at dine foreldre passet sånn på.

Men, man kjenner sine egne barn best så man må finne ut hva som fungerer på sine barn

[Gjesten]

Jo mer ulovlig og utilgjengelig dere gjør det, jo større sjans er det for at barna deres blir røykere/snusere som voksen. Sånn fungerer verden, desverre. Som de narkomane sider: Jo mer ulovlig rusmidlet er, jo mer spennende er det.

Jeg snakker av erfaring, min mor sa til meg "skal du røyke? Greit, så lenge jeg slipper å se det, det er ditt liv". Jeg tjente mine egne penger som 14-15åring da jeg startet. Etter at mor sa at det var helt ok, følte jeg ikke noe for å røyke lenger.

Men dersom det hadde vært ulovlig hadde fristelsen vært mye større.

Det samme gjelder min 16 år gamle lillesøster den dag i dag, hun starta å røyke på trass fordi hun var sur på mor. Mor sa, det går helt fint, røyk er bedre enn så mye annet man kan finne på. Lillesøster sluttet hun også, så ingen interesse.

SÅ, ikke vær streng mot ungene deres. Jeg ser det også på mine venner den dag i dag. De som smugrøyka er ofte de som fremdeles røyker.

Hilsen jente i 20-åra som ikke røyker.

(ps. mor røyker ikke).

Jeg synes ikke man skal gi barn tillatelse til å bryte loven. Dessuten er denne fremgangsmåten avhengig av grunnen til at hun røyker. Jeg begynte å smårøyke som tenåring fordi vennene mine gjorde det og fordi jeg syntes det var godt. At jeg ikke fikk lov, var overhodet ikke noe bunus for en veloppdragen liten pike. Jeg sluttet av meg selv fordi jeg innså hvor utrolig dumt det var, og fordi jeg fikk dårlig samvittighet av å lyve for foreldrene mine.

[Fru Lykkelig]

Vi har også lovet å dekke lappen visst barna våre holdt seg røyk/snus og alkoholfri til de var 18. Men det virker ikke som h*n brydde seg noe særlig om at nå blir ikke den dekt av oss. For det står vi ved. Sikkert effektivt å redusere lommepenger når/visst man finner røyk ol, men samtidig er det vel "lett" å få hos venner også...

Det som jeg synes er vanskelig er å stole på at h*n snakker sant til oss. Er jo trasig å ikke kunne stole på sine barn, men når løgnene overtar alt er det vanskelig å vite hvor man har disse ungdommene. Men man må vel bare føle seg litt frem også hva som fungerer for oss.

[Lady Stardust]

Ser nå at alle har ulik opplevelse med det. Ja, da kan det hjelpe å være streng også! Veldig bra at dine foreldre passet sånn på.

Men, man kjenner sine egne barn best så man må finne ut hva som fungerer på sine barn

Det er sant. Jeg har alltid vært litt sår på det å få tilsnakk, har alltid vært veldig opptatt av å ha et godt forhold til foreldrene mine. Hadde jeg ikke brydd meg noe om hvordan de reagerte, hadde jeg kanskje ikke sluttet heller.

[Lady Stardust]

Det som jeg synes er vanskelig er å stole på at h*n snakker sant til oss. Er jo trasig å ikke kunne stole på sine barn, men når løgnene overtar alt er det vanskelig å vite hvor man har disse ungdommene. Men man må vel bare føle seg litt frem også hva som fungerer for oss.

Har du fortalt dette til tenåringen din? Det kan hende det hjelper å gi litt dårlig samvittighet også. Prøv å vis at det ikke bare er h*n det går utover, men at det sliter på dere også.

[Fru Lykkelig]

Jeg kan se begge sidene, det som er ulovlig er spennende, så desto strengere man er, desto mer trassig blir tenåringen og fortsetter røykinga. Men jeg har likevel mest tro på å stå på og gjøre alt jeg kan for å hindre røykinga ved å gi konsekvenser, og håpe at det tilslutt virker. Jeg synes ikke det er greit at h*n røyker, så da blir det feil for meg som mor å si: javel, bare røyk du, men ikke her hjemme og du får ikke penger av meg liksom... Funker sikkert på mange, men for meg føles det feil.

[liv]

Inndragning av ukepenger - kun penger direkte til ting fra nå, kvittering må fremvises

Neste skritt, ingen kjøring til og fra aktiviteter - for skal en røyke trenger en å trene lungene og ha god kondis - sykkel

[Pingting]

Jeg synes ikke man skal gi barn tillatelse til å bryte loven. Dessuten er denne fremgangsmåten avhengig av grunnen til at hun røyker. Jeg begynte å smårøyke som tenåring fordi vennene mine gjorde det og fordi jeg syntes det var godt. At jeg ikke fikk lov, var overhodet ikke noe bunus for en veloppdragen liten pike. Jeg sluttet av meg selv fordi jeg innså hvor utrolig dumt det var, og fordi jeg fikk dårlig samvittighet av å lyve for foreldrene mine.

Må si meg enig i denne. Jeg begynte å røyke som tenåring, og ville vel strengt tatt syntes det var kult om foreldrene mine godtok det - mulig jeg var tett nok i pappen til å ta det som en oppfordring til og med.

For min del så hadde skremselspropagandaen ekstremt lite å si. Det at noe kan være skadelig om 30 år er så fjernt når man er tenåring. Dessuten har man jo hørt alt før; på skolen, på TV, det står advarsler på pakkene... Men det kan sikkert være verdt et lite forsøk for å se om sønnen din reagerer på det, TS.

Ellers aner jeg virkelig ikke hva som er den beste fremgangsmåten. Mine foreldre prøvde forgjeves å få meg til å slutte å røyke, men det fungerte ikke i det hele tatt. Jeg slutta i voksen alder, og da ut fra den fornuften og refleksjonen jeg ikke hadde som tenåring. Og jeg vet ikke helt hva de burde ha gjort annerledes. Har du prøvd å google litt rundt etter dette? ("how to stop your teenager from smoking" eller noe sånt) Det finnes jo flere gode rådgivningssider på nettet, det kan jo være du finner noen gode tips der?

[Benedicte22]

Skremselspropaganda, husarrest og andre straffer gjør bare vondt verre i mange tilfeller.

[Spoven]

Disse unnskyldningene h-n kommer med er akkurat de samme som jeg selv brukte da jeg begynte å røyke som fjortenåring. Mine foreldre trodde meg i begynnelsen. Etterhvert ble det kjefting, men også samtaler hvor de prøvde å få meg til å innse hvor dumt det var å begynne å røyke. Ingenting hjalp, det kan jeg bare si. Jeg var ikke moden nok til å tenke langsiktig, det er iallefall sikkert.

Nå har jeg nettopp tatt min snart femtenåring med snus. Jeg satte meg ned med ham, og fortalte hvordan jeg var da jeg begynte med røyken. Jeg sa til ham at jeg kunne ikke gjøre noen verdens ting for å få ham til å ikke begynne å snuse fast. Det er faktisk et valg han selv må ta.

Jeg fortalte om alt snusing kan føre med seg.

Jeg sa også at han skulle huske på at hjernen hans ikke er fullt utviklet, og at han egentlig ikke er i stand til å forstå fullt ut hva det vil si å ta et valg om å begynne med snus. Han sa at han følte seg voksen nok til å forstå alt. Svaret mitt til han da var jo at der var hele beviset på hvor lite han forstår. Jo mer man tror man vet, jo mindre vet man.

Han skulle jo uansett ikke bli avhengig, sa han. Jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare at avhengigheten ikke bryr seg om hva man har bestemt seg for, at den kommer om man ønsker det eller ikke, og fort kommer den også.

Han lovde meg å tenke over samtalen vår, som jo var mye grundigere og lengre enn skissert opp her.

Senere kom han til meg og sa han hadde gitt bort resten av snusen, og at han ikke ville snuse mer fordi det ville bli for dyrt for ham. Om det er helt sant, har jeg jo ingen garantier for. Jeg har iallefall ikke tatt ham siden. (Men jeg går ikke og roter i lommene og tingene hans.) Sniksnusing er ikke så lett å oppdage som snikrøyking, dessverre.

Dette er ganske vanskelig, og jeg venter gjerne og ser om noen har knallbra tips til hva man skal gjøre i en slik situasjon. Ungdommene har alltid og vil alltid teste slikt, rart ingen har kommet opp med en fasit på hva man som forelder skal foreta seg.

[Fru Lykkelig]

Har du fortalt dette til tenåringen din? Det kan hende det hjelper å gi litt dårlig samvittighet også. Prøv å vis at det ikke bare er h*n det går utover, men at det sliter på dere også.

Ja, vi har snakket en del om dette. Vi har fortalt at vi er veldig skuffet og lei oss over at vi ikke kan stole på h*n pga av alle usannhetene. (det gjelder ikke bare røykingen, men det kan være andre ting også. skole/lekser/hvor h*n har vært ol). Vi har også snakket om visst h*n skulle uforskyldt havne i trøbbel, så vil vi ha vanskeligheter med å støtte h*n fullt ut visst vi ikke vet om h*n snakker sant til oss. Om det er noe h*n gjerne vil være med på så er det størst sannsynlighet for at h*n ikke får lov siden vi ikke kan stole på h*n. Men selv om vårt barn sier h*n forstår, så virker det ikke som det går inn likevel...

Vi har også snakket mye om hvor gla vi er i h*n og viser åpenhet og kjærlighet og forteller at h*n alltid kan stole på oss. Vi har sagt at det viktigste er å kunen være ærlige mot oss foreldre, nettopp sånn at vi kan støtte og backe opp visst noe skulle være vanskelig. Vi har sagt at uansett så kan h*n komme til oss med problemer osv, så kan vi løse ting sammen. Men det med ærligheten er det viktigste. Men vi må nok bare jobbe mer med det

[Benedicte22]

Vi har også snakket mye om hvor gla vi er i h*n og viser åpenhet og kjærlighet og forteller at h*n alltid kan stole på oss. Vi har sagt at det viktigste er å kunen være ærlige mot oss foreldre, nettopp sånn at vi kan støtte og backe opp visst noe skulle være vanskelig. Vi har sagt at uansett så kan h*n komme til oss med problemer osv, så kan vi løse ting sammen. Men det med ærligheten er det viktigste. Men vi må nok bare jobbe mer med det

Snakk om å motsi seg selv, dere vil at han skal snakke med dere om alt? Hvorfor skulle han snakke om røykingen sin når alt det fører med seg er en form for straff?

[Micolina]

Dette er en vanskelig sak.

Hatt flere venner som begynte å smugrøyke da de var 13 - 15 år. Hah, hadde faktisk ei venninne som satt alene i skogen på sommeren med våtter og vinterjakke for å ikke få røyklukt på seg. Hun hadde også avtale med foreldrene om at hvis hun ikke røykte eller drakk før hun var 18 skulle hun få lappen, men hun visste at foreldrene ikke var konsekvense av seg, så da de fikk vite at hun røyka som 16åring fikk hun likevel lappen.

I denne alderen så hjelper det lite hva foreldrene sier, det er vennene de hører på. Jeg var i en vennegjeng der det var ukult å røyke. Kan hende jeg hadde begynte å røyke hvis jeg var i en vennegjeng der det var kult, for da jeg var med venner som røyka kunne jeg fint ta en røyk jeg og.

Om du straffer ungen din, kan det bli vondt værre, men det kommer helt an på ungdomen.

Så og si alle venna mine som begynte å røyke i tidlig alder, angrer veldig på det nå. De føler at det går utover helsen, og ikke minst økonomien! For en student som har mindre enn 7000kr å rutte med i måneden, der minst 3000kr skal til husleie, blir 3000kr mye på røyk i måneden!

Endret 4. juni 2011 av Micolina