tunge avskjeder i barnehagen

[Gjest TS]

Hei

Har ei datter på snart fem år.

For et år siden ble hennes gruppe flyttet på "stor-avdelingen"(de største barna er dær)

Hun har stort sett alltid trivdes i barnehagen, og tilogmed gleda seg til å dra i barnehagen.(en og annene gang har det hendt at hun ikke ville si hadet)

Nå siden hun begynte på stor-avdelingen har det stort sett vært vanskelig å ta avskjed....

Jeg synes det er vanskelig, fordi det føles som om hun er oppriktig lei seg, hun kan begynne allerede når vi står opp med å si at hun ikke vil i barnehagen.

Det er så uvant at det er slik, og jeg undrer meg over hva grunnen er/kan være?

Har tenkt at det kan handle om at hun ser at det er vanskelig for meg når det blir slik, og avskjedene dras ut og blir lange- har derfor måttet skjære gjennom og bare dra selv om hun hyl-gråter og strekker seg etter meg,men blir holdt igjen av barnehagepersonell.

Synes det er helt forfærdelig, fordi hun er såpass stor som hun er, fordi jeg er redd for om det er trivselen hennes i barnehagen som gjør dette, og det at hun tydelig kvier seg for å dra i barnehagen(er ikke noe som bare oppstår idet jeg skal dra fra barnehagen)

De i barnehagen sier at det går veldig fort over igjen etter at jeg har dratt. og at de ikke kan se at det er noe som skjer i barnehagen som er vanskelig for henne.

Er det noen som har lignende erfaring,el. hvordan ville dere håndtert dette?

[Snuppa]

Hva med å spørre henne om hvorfor hun ikke vil i barnehagen? Hun er såpass stor at hun kansje har relfektert over dette selv?

Vær også klar over at barn fort merker hvis vi foreldre er usikre og at de da fort lager litt ekstra drama rundt f.eks. en avskjed hvis de ser at vi ikke er helt bekvemme med situasjonen........

[Gjest Kevlarsjäl]

Snuppa har et bra poeng; barn som merker usikkerhet, vil gjerne lage litt ekstra drama for å få mer oppmerksomhet rundt seg selv.

Kanskje barnet føler at hun har blitt erstattet av noe(n) eller at hun ikke føler seg så spesiell i storbarnehagen? Kanskje hun føler hun har mista litt av identiteten sin, da hun gikk fra vanligbarnehagen, til storbarnehagen?

Uansett, dette er bare ville gjetninger fra min side. Snakk litt med ungen, kanskje det fører frem til noe konkret.

[Moscato]

Spør henne når hun kommer hjem om hvordan hun har hatt det, hva hun har gjort på, hvem hun har lekt med, hvordan de voksne er og den typen ting. Ikke gi inntrykk av at noe skal være galt, men følg med på reaksjonene hennes, og selvsagt svarene hun gir. Spør så om hvorfor hun ikke ville i barnehagen i dag tidlig.

Hvis du spør om morgenen når hun allerede har begynt å bli sutrete får du neppe noe klart svar, og risikerer i stedet å helle bensin på bålet.

[Gjest TS]

Takker for svar, det hjelper når man "tenker sammen"

Jeg har spurt henne både før og etter barnehagen,om hvorfor hun ikke vil være i barnehagen -ofte virker det som om det er litt glemt når dagen er over.

Men svar som er kommet frem er at noen har vært sint på henne, el. noen har sagt at hun ikke kunne leke med dem, litt sånndre ting. det hun ofte sier også er at hun kommer til å savne meg, og at hun vil være sammen med meg.

Nå tenker jeg at det sikkert er en kombinasjon av flere ting hær,som at overgangen fra stor-avdelingen ble litt vanskelig og at de lange avskjedene ikke er så gunstig.

Jeg skal prøve å være tydeligere på morgenen, og følge samme rutine ved avskjed hver morgen å se om ikke det blir bedre.

[felgen]

Jeg trivdes heller ikke i barnehagen da jeg var liten, og det var mye på grunn av de ansatte. Mor lurte stadig på hvorfor jeg ikke ville i barnehagen, og jeg svarte at jeg ikke trivdes. De voksne i barnehagen sa at de ikke så noe tegn på at jeg ikke trivdes, men jeg hadde jo heller ikke fortalt dem at jeg mislikte dem. (En viktig faktor for min del var at jeg ikke hadde så mange å leke med, fordi alle barna allerede lekte sammen to og to og var bestevenner da jeg begynte).

Kan det være noe lignende som plager jenta di?