Er så redd for at far skal bli favoritten..

[AnonymBruker]

Jeg og ssmboeren min flytter nå hvert til vårt og vi har en sønn sammen som er snart 4.

Eksen min blir boende i leiligheten vi har bodd i hele tiden, mens jeg flytter til en mindre leilighet et lite stykke unna.

Et av guttens hjem vil altså forbli uendret, med unntak av at det nå da vil være bare han og pappaen der..

Jeg merker at jeg er redd for at det skal bli sånn at faren blir favoritten.. At min leilighet ikke skal være god nok for han, det blir lengre fra vennene hans, lengre vei til barnehagen, og jeg kommer til å ha dårligere råd enn pappaen siden jeg er student i 2 år til. (Mer enn nok til at vi klarer oss, men likevel mindre enn pappaen)

Har andre kjent på sånne tanker, og har noen noen erfaringer å komme med?

[Gjest Lina]

:/ Det hørtes ikke noe særlig ut.

TIl din trøst så kommer du til å få masse penger som studerende alenemor!. Så tror ikke du skal bekymre deg så veldig for akkurat det da.

Ellers så er det vel ikke så mye du kan få gjort hvis det er helt bestemt at dere skal flytte fra hverandre, og din leilighet er såpass langt vekk fra faren...

Håper det ordner seg:)

[Gjest imli]

:/ Det hørtes ikke noe særlig ut.

TIl din trøst så kommer du til å få masse penger som studerende alenemor!. Så tror ikke du skal bekymre deg så veldig for akkurat det da.

Ellers så er det vel ikke så mye du kan få gjort hvis det er helt bestemt at dere skal flytte fra hverandre, og din leilighet er såpass langt vekk fra faren...

Håper det ordner seg:)

Nei, ein får ikkje "masse pengar" som studerande åleineforsørgar. Det blir nok trongt økonomisk, men ikkje verre enn at TS greier seg. Det kjem sjølvsagt an på utgiftane ho har til husleige.

Eg trur det viktigaste er at du og eksmannen er rimleg samde om kva reglar de skal ha, slik at ikkje du blir den strenge og slemme, og han den "snille", det kan føre til litt krøll, men sannsynlegvis ikkje noko som stikk djupt. Så lenge både du og far er gode omsorgspersonar, vil guten dykkar vere like glad i begge.

[addict]

Kommer jo helt an på om det er mamman eller pappan som har forsørgeransvaret det..

VIl bare gi deg en klem, ts

[AnonymBruker]

Takk for svar, som studerende delt-bostedsmor får man ikke ei krone annet enn det man klarer å jobbe seg til selv og får fra Lånekassen som alle andre...

Vi er heldivis enige om grenser og har god kommunikasjon som jeg håper vil fortsette, så joda, det går nok bra, det er bare sånn at noen tanker setter seg litt fast..

Takk igjen

[nickless]

Din sønn vil elske deg uansett størrelse på leilighet og økonomi!!!!!!! Du er hans mamma , han er din øyesten , din tid , kjærlighet og omtanke for han er det som knytter han og deg sammen , lykke til kjære deg , med samarbeidet og fremtiden! Et barn ønsker mest av alt trygghet og kjærlighet,jeg er sikker på du har massevis !! <3

[AnonymBruker]

Minner meg om en episode jeg overhørte i kassen på butikken her om dagen, hvor en mamma står og prater med venninnen sin.

Venninnen spørr hvorfor hun kjøper så mye katteutstyr, hvorpå moren svarer at; jo på onsdag skulle ungene få hundevalp hos pappan, så da skulle de få kattunge hos henne slik at hun hadde noe å konkurerere med....

Slapp av. Gutten din elsker deg fordi du er mamman hans, akkurat som han elsker pappan sin, nettopp fordi han er pappan.

Hvilken forelder baran foretrekker vil variere gjennom hele oppveksten.

[AnonymBruker]

Jeg har vært pappajente hele livet og jeg kan forsikre deg om at det ikke er pga materielle ting, men fordi han og jeg netter bedre enn jeg og mamma.

[Gjest BettyBoop28]

Jeg og ssmboeren min flytter nå hvert til vårt og vi har en sønn sammen som er snart 4.

Eksen min blir boende i leiligheten vi har bodd i hele tiden, mens jeg flytter til en mindre leilighet et lite stykke unna.

Et av guttens hjem vil altså forbli uendret, med unntak av at det nå da vil være bare han og pappaen der..

Jeg merker at jeg er redd for at det skal bli sånn at faren blir favoritten.. At min leilighet ikke skal være god nok for han, det blir lengre fra vennene hans, lengre vei til barnehagen, og jeg kommer til å ha dårligere råd enn pappaen siden jeg er student i 2 år til. (Mer enn nok til at vi klarer oss, men likevel mindre enn pappaen)

Har andre kjent på sånne tanker, og har noen noen erfaringer å komme med?

Sukk. For en dum tankegang.

[Ciara]

TS: Jeg ville forsøkt å ikke bekymre meg. Du gjør det beste du kan for barnet ditt, og det er også alt du får gjort. At du tjener mindre enn eksen vet vel ikke sønnen deres? Uansett er ikke penger det viktigste. Jeg er sikker på at han kommer til å være like glad i deg som før

Sukk. For en dum tankegang.

Unødvendig.

[Gjest BettyBoop28]

TS: Jeg ville forsøkt å ikke bekymre meg. Du gjør det beste du kan for barnet ditt, og det er også alt du får gjort. At du tjener mindre enn eksen vet vel ikke sønnen deres? Uansett er ikke penger det viktigste. Jeg er sikker på at han kommer til å være like glad i deg som før

Unødvendig.

NEI. menn er forventet å godta at de får se ungene sine sjeldnere. Man hører ingen menn sutre ovwer at: Åånei jeg er så redd for at mora skal bli favoritten.

Når ble foreldreskap en konkurranse om hvilken av foreldrene ungene skal like best?

Utrolig barnslig av ts å gjøre dette om til en konkurranse. Unger er like glad i begge foreldrene sine vanligvis.

Hun hadde vel vært storfornøyd om det viste seg at HUN kunne stråle og være favoritten..

[AnonymBruker]

NEI. menn er forventet å godta at de får se ungene sine sjeldnere. Man hører ingen menn sutre ovwer at: Åånei jeg er så redd for at mora skal bli favoritten.

Når ble foreldreskap en konkurranse om hvilken av foreldrene ungene skal like best?

Utrolig barnslig av ts å gjøre dette om til en konkurranse. Unger er like glad i begge foreldrene sine vanligvis.

Hun hadde vel vært storfornøyd om det viste seg at HUN kunne stråle og være favoritten..

Betty betty betty alltid komme med så bastante kommentarer. Hva med å holde noen ting for deg selv?

[Gjest BettyBoop28]

Betty betty betty alltid komme med så bastante kommentarer. Hva med å holde noen ting for deg selv?

Thats not how i roll in here.

[AnonymBruker]

Betty: Det må da være lov for en mamma å kjenne på tankene om å "bare" være nestbest uten at det nødvendigvis blir konkurranse ut av det? Det er da helt naturlig å være redd for å bli "valgt bort" av noen man er glad i, uten at man ønsker noe vondt for den som blir valgt i stedet..

[Gjest BettyBoop28]

Betty: Det må da være lov for en mamma å kjenne på tankene om å "bare" være nestbest uten at det nødvendigvis blir konkurranse ut av det? Det er da helt naturlig å være redd for å bli "valgt bort" av noen man er glad i, uten at man ønsker noe vondt for den som blir valgt i stedet..

Jojo sikkert nok. Men er det noe å lage en stor sak på kg utav?

Hadde en mann skrevet et lignende innlegg hadde ingen brydd seg.

[AnonymBruker]

TS her.

Det er på ingen måte snakk om konkurranse. Jeg er veldig glad i pappaen til sønnen min og ønsker at de skal ha et godt forhold. Men, som siste AB skriver - det er bare det å være redd for å bli valgt bort, det betyr ikke at jeg vil at mini skal være mindre glad i pappaen sin enn meg.

Det er mulig du, og noen til synes det er tåpelige tanker - og jeg håper du slipper å tenke dem selv, men likefullt har jeg dem og de er ikke gode.

Forøvrig takk for svar.

[Gjest navnelapp]

Sjølvsagt er det lov å kjenne på desse kjenslene, men samstundes er det kjensler ein snarast råd er bør kome over. Kvar forelder bygger sitt unike forhold til sitt barn, og det bygger på heilt andre ting enn økonomi og hundekvalpar. For eit barn er det mykje viktigare å bli sett, å bli lytta til, å bli lest til om kvelden og å bli trøsta når noko går gale, enn om den eine parten har meir pengar.

Husk også på at barn i den alderen har begrensa oppfatning av kva som er stort og lite, og kva som er "rikt" og "fattig". Eg huskar sjølv frå min barndom at eg syntest ei av venninnene mine hadde eit så utruleg fint hus, så spennande med krikar og krokar. I hemmelegheit drøymde eg om at vi kunne bu der. Når eg no ser huset eg vaks opp i ser eg at det er mykje større og på mange måtar flottare enn huset til venninna mi. Men det var ikkje antall kvm som avgjorde kva som var bra for meg.

[AnonymBruker]

Jojo sikkert nok. Men er det noe å lage en stor sak på kg utav?

Hadde en mann skrevet et lignende innlegg hadde ingen brydd seg.

Tja, hva er egentlig bra nok å lage sak på KG for?

Jeg syns dette er en god ting å ta opp, for jeg tror det er mange som går gjennom et samlivsbrudd som tenker på dette, selv om samarbeidet er bra og ingenting skulle tilsi at det er konkurranse mellom foreldrene.

TS: Jeg tror du bør fokusere på å gi barnet ditt det viktigste, trygghet, nærhet og støtte. Være den beste mammaen du kan være, og samtidig bygge opp under at han fortsatt har både mamma og pappa selv om dere ikke bor sammen. Selvsagt kan barnet bli pappagutt/mammagutt, det er helt vanlig. Men da er det også spesielt viktig for "favorittforelderen" å bygge opp under forholdet til den andre. Om du forstår hva jeg mener..

[Gjest Bjørn82]

NEI. menn er forventet å godta at de får se ungene sine sjeldnere. Man hører ingen menn sutre ovwer at: Åånei jeg er så redd for at mora skal bli favoritten.

Når ble foreldreskap en konkurranse om hvilken av foreldrene ungene skal like best?

Utrolig barnslig av ts å gjøre dette om til en konkurranse. Unger er like glad i begge foreldrene sine vanligvis.

Hun hadde vel vært storfornøyd om det viste seg at HUN kunne stråle og være favoritten..

Da hadde det aldri vært noen tråd som dette... Derimot så synes jeg også at dette er en dum tankegang fordi barn trenger ikke å overøses med ting. Det de trenger er foreldre som gidder å ta seg tid til å delta i livene deres.

Det er der jeg tror vi dagens foreldre er på feil spor, med unger som er i barnehagen mer enn de er sammen med sine foreldre. =/

[Ciara]

Jojo sikkert nok. Men er det noe å lage en stor sak på kg utav?

Hadde en mann skrevet et lignende innlegg hadde ingen brydd seg.

"Lage en stor sak"? TS startet en tråd. Det er det man gjør på diskusjonsforum. Hvis det er noen som lager en stor sak ut av dette her nå, så er det du.

Jeg kan ikke unngå å legge merke til at du har dine egne kjeppehester som du får hver eneste tråd til å handle om til slutt. Legg deg selv til side et lite øyeblikk og fokuserer på hvordan TS har det, i stedet for å vri tråden over i noe usaklig som du mener sterkt om. Hva med at du starter dine egne tråder?