Vet ikke helt hvordan jeg skal reagere på dette

[AnonymBruker]

Jeg, sambo og datteren på 11 stod å lagde mat da hun spurte om hva vi var mest redd for her i livet. Sambo svarte ganske kjapt : " at noe skal skje med barna mine (får 3mann snart). Normalt er jo ikke dette veldig spesielt, men når datteren spør " hva med ....?" (meg) kommer det ganske klart frem " hun kommer i 2 rekke her altså"

Datteren ble litt paff og jeg sjokkert og litt lei meg for at det er så lett å si at barna kommer først.

Overreagerer jeg oppi alt dette hormongreiene eller er det på kanten å si slikt? Trodde ikke at vi sorterte slike ting

[Sunniva81]

Hva om du måtte velge mellom mannen og barna dine?

[Gjest Annaires]

Her håper jeg virkelig samboern lett setter dattern vår forran meg.

Jeg elsker han over alt på jord, men hadde valgt dattern min forran han om jeg måtte velge.

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke at jeg skal komme først. Men at det ble sagt så enkelt foran datteren.

Men kanskje jeg overreagerer

[Sunniva81]

Kanskje du bare syntes det var sårende å faktisk HØRE han si det du vet han tenker? For du tenker kanskje det samme selv, at du ville valgt barna før mannen, men ikke sagt det til han? Ville ikke tenkt mer på det.

[Ciara]

Jeg forstår både deg og mannen din.

For det første: Jeg er enig i tankegangen hans. De fleste foreldre ville lett valgt barna framfor partner. Jeg elsker mannen min, men hadde jeg måttet velge, hadde jeg ikke nølt et sekund.

For det andre: Jeg er enig med deg i at det likevel ikke bør uttrykkes så klart framfor barna. Hvis mitt barn stiller det samme spørsmålet om noen år ville jeg heller svart: "Jeg er mest redd for at det skal skje noe med dere og pappa." Jeg tenker det er en hyggeligere måte å svare på av hensyn til mannen min, og ikke minst til barnet - de er jo som oftest glade i å høre at foreldrene er glade i hverandre.

Men jeg synes det høres ut som om dette mest var en klønete formulering fra mannen din sin side - neppe vondt ment, selv om spørsmålet med fordel kunne blitt besvart mer elegant

Endret 2. juni 2011 av Ciara

[AnonymBruker]

Jeg forstår både deg og mannen din.

For det første: Jeg er enig i tankegangen hans. De fleste foreldre ville lett valgt barna framfor partner. Jeg elsker mannen min, men hadde jeg måttet velge, hadde jeg ikke nølt et sekund.

For det andre: Jeg er enig med deg i at det likevel ikke bør uttrykkes så klart framfor barna. Hvis mitt barn stiller det samme spørsmålet om noen år ville jeg heller svart: "Jeg er mest redd for at det skal skje noe med dere og pappa." Jeg tenker det er en hyggeligere måte å svare på av hensyn til mannen min, og ikke minst til barnet - de er jo som oftest glade i å høre at foreldrene er glade i hverandre.

Men jeg synes det høres ut som om dette mest var en klønete formulering fra mannen din sin side - neppe vondt ment, selv om spørsmålet med fordel kunne blitt besvart mer elegant

Jeg vet jo selvsagt selv at jeg ville valgt jenta mi. Og vet at barna kommer på første plass. Var nok mest sårende fordi det ble sagt på den måten det ble sagt på og fordi det ikke er jeg som er moren. Følte meg som "bare" en kjæreste når det ble sagt. Selv om jeg vet jeg ikke er "bare" en kjæreste

[Harlekin]

Jeg synes det var tankeløst sagt av ham, og jeg hadde blitt såret. Det er ikke noe galt i at man verdsetter kjøresten like mye som barna. Uansett hadde han ikke trengt å si det på denne måten.

[Gjest imli]

Eg tykkjer det blei sagt på ein unødvendig måte. Sjølv om det er naturleg å velgje barna fyrst, tykkjer eg det var lite hyggeleg å seie at du kom "i andre rekke" Både ovanfor deg og dottera.

Tykkjer det var rart å svare på den måten ovanfor eit barn. Ville ha valt ein meir diplomatisk måte å svare på. Mine foreldre har alltid sagt at dei ikkje kan velgje, men er glade i oss ungane og kvarandre på ulike måtar.

[AnonymBruker]

Jeg tenker på det enda så det plager meg mer enn nødvendig. Litt usikker på "min" plass. Når kommer de først? Vil jeg noen gang komme først?

Føler det er gnålete å dra det opp også. Men umulig å reagere der og da.

[AnonymBruker]

Skjønner at du ble såret. Han hadde ikke trengt å svare på den måten.

Husker jeg spurte mamma om noe lignende da jeg var liten.. Og hun reagerte med å si noe sånt som "uff, jeg orker ikke en gang å tenke på at noe skulle skjedd med NOEN av dere!" . Altså valgte hun å ikke svare direkte. Tror spørsmålet mitt var "om du skulle valgt at jeg eller pappa skulle dø, hvem hadde du valgt da?"

Tragisk spørsmål..

[AnonymBruker]

Jeg tenker på det enda så det plager meg mer enn nødvendig. Litt usikker på "min" plass. Når kommer de først? Vil jeg noen gang komme først?

Føler det er gnålete å dra det opp også. Men umulig å reagere der og da.

Ja det er gnåleri å dra det opp. Du er kanskje litt vel mye hormonell om dagen.

[AnonymBruker]

Uff..føler meg som en fæl mor, for min mann kommer først for meg.

[AnonymBruker]

Uff..føler meg som en fæl mor, for min mann kommer først for meg.

Jeg er riktignok ikke mor ennå, men er usikker på om jeg også kommer til å føle det sånn (at mannen kommer "først", selv om det vel for det meste er umulig å velge).

[Redbull]

Uff..føler meg som en fæl mor, for min mann kommer først for meg.

Sånn var det her også de første ukene etter at babyen min var født. Da sjønte jeg virkelig ikke hvordan folk kunne velge barna før partneren, var ikke SÅ glad i henne, mye mer i faren. Nå kunne jeg ikke valgt. Altså, måtte jeg, hadde jeg selvfølgelig valgt dattera mi, men jeg elsker de begge to veldig mye!!

[Gjest BettyBoop28]

Hva om du måtte velge mellom mannen og barna dine?

Jeg syns helt klart ungene burde kommet først.

Endret 2. juni 2011 av BettyBoop28

[Sunniva81]

Jeg syns helt klart ungene burde kommet først.

Selvfølgelig.

[SummerJoy]

Ts, prøv heller å vri det til at det er positivt at barnefaren tydeligvis har en uendelig stor kjærlighet til barna sine. At han har det til deg også er det nok heller ingen tvil om. Prøv å ikke tenk mer på det.

[Genesis]

eg tenker på det enda så det plager meg mer enn nødvendig. Litt usikker på "min" plass. Når kommer de først? Vil jeg noen gang komme først?

Føler det er gnålete å dra det opp også. Men umulig å reagere der og da.

Din plass er som kjæreste, evt. Kone. Du vil aldri noengang komme forran barna hans nei. Akkurat sånn det skal være det...

[Jade]

Du er sikkert hakk i hel. Han er sikkert superglad i deg også! Men han burde selvsagt sagt "at noe skal skje med familien min".