Hva mener dere om folk med yrkesutdanning?

[Poppsilopp]

Hvordan ser du på dem som har yrkesutdanning? Og er det noen forskjell på hvilke yrkesutdanninger? Litt spennende å se hva folk egentlig mener

[LilleLola]

Ja, spennende dette, jeg har selv yrkesutdanning

[Poppsilopp]

Ja, spennende dette, jeg har selv yrkesutdanning

Ja, det er litt spennende å høre hva folk mener. For her er man jo ærlig, er ikke alltid like lett i det virkelige liv Hvilken utdannelse er det du har?

[Kråkesaks]

Om folk har utdannet seg til et yrke er da det bare bra.

[LilleLola]

Ja, det er litt spennende å høre hva folk mener. For her er man jo ærlig, er ikke alltid like lett i det virkelige liv Hvilken utdannelse er det du har?

Kjemi&prosess gikk jeg VG2, er nå lærling i industrien. Er en skiftjobb, og kan få jobb i industrien eller oljen Er også muligheter for å utdanne seg videre som prosessingeniør, det skal jeg kanskje gjøre etter noen års erfaring:)

[LilleLola]

Om folk har utdannet seg til et yrke er da det bare bra.

Enig med den, synes yrkesfaglig er veldig bra for dem som vet hva de vil. Da lærer de det de trenger for det yrket, får praktisk erfaring, og skal man studere videre er det muligheter for det etter å ha tatt fagbrev:)

[Meridian]

Syns det er bra med yrkesfag, og det er viktig det også!

Hvis man vet hva man vil og har interesse for det, så er det et bra valg i livet. Det viktigste er at man velger noe man trives med, og er fornøyd med. Dessuten vil ikke alle bli astronaut eller astrofysiker, og alle yrker trengs, og alle skal få

Endret 2. juni 2011 av meridian

[Gjest Nigiria]

Jeg tenker de er litt heldige som tidlig visste hva de ønsket å bli. Ingen forskjell på yrkesutdanning eller andre typer utdanning i forhold til evt status e.l. i mine øyne.

[Naos]

Jeg har stor respekt for håndverkere med yrkestolthet og tilstedeværelse, akkurat som jeg har stor respekt for akademikere som har yrkestolthet og tilstedeværelse.

Jeg kan ikke fordra arroganse, noe jeg ser mye rundt meg der jeg jobber i Akademia.

Men så er det av og til slitsomt i de tilfellene hvor de utførende skjærer alle akademikere over en kam og er mer opptatt av at vi ikke har peiling på hva som rører seg der ute enn av å gi innspill på hva det er som er viktig å få med. Disse har også en tendens til å gå ut fra at de blir sett ned på.

Jeg jobber i en bransje hvor noen av oss utreder og planlegger og de med hands-on fagkompetanse utfører. Dersom jeg skulle utført det jeg planlegger ville det blitt særdeles utrygt å ferdes her i landet!

Endret 2. juni 2011 av Lilleville

[Strix]

Jeg skulle ønske jeg hadde tatt yrkesutdanning selv... Synes det er flott med utdanning, uansett om det er yrkes eller akademisk. Men jeg syns håndtverkeryrker er litt mer spenennede generelt sett

[Kosemose]

Jeg syns det er trist at folk som ikke har lyst eller anlegg for å studere begynner på studiespesialiserende istedenfor yrkesfag. Det å utdanne seg til et yrke er en super ting! Det er dessverre i noen tilfeller enklere å komme inn på studiespes. enn på yrkeslinjer, og studiespes. er også ekstremt mye rimeligere skoleplasser å opprette. Bekageligvis. For vi trenger folk med gode yrkesutdanninger!

[Samulita]

Jeg tenker at de er heldige som visste hva de ville allerede på vgs, og fordi de slipper x antall år på høyere utdanning for å komme dit de vil.

Har selv prøvd meg på yrkesutdanning, men det var ikke noe for meg. Tror jeg er litt for glad i selve studenttilværelsen

[AnonymBruker]

Jeg har stor respekt for folk som vet hva de vil, velger yrkesutdanning og trives med valget sitt. Jeg er på siste år på overakademiskmaster nå og er omringet av arrogante medstudenter som ikke har så mye å by på i verden (samt noen fantastiske mennesker såklart), og jeg er så utrolig glad for at noen av mine nærmeste venner utenfor studiet er sykepleiere, bakere og politi.

[Genesis]

Mitt inntrykk er at de som er dårlige i teoretiske fag søker seg til yrkesutdanninger. Verken mer eller mindre! Jeg kjenner mange oppegående folk med yrkesutdanning, som er dyktige på sitt fagfelt.

Desverre er noen av disse yrkesfaglige linjene blitt dumpingplass for skoletapere. Det er et problem noen burde ta tak i!

[AnonymBruker]

Jeg synes de er heldige på flere måter; kom seg gjerne tidlig i arbeid, mange av jobbene har gode lønninger, de visste kanskje hva de ville allerede på videregående. Er selv akademisk anlagt og har studert mye (vil ha fullført to studier på tilsammen åtte år snart, har jobbet noen år i mellom. Pluss folkehøyskole...), og har "gått glipp av" mange år med inntekt sammenliknet med f eks min bror som har fagbrev. I tillegg tjener han omtrent like mye som jeg kan regne med som postdoc ved universitetet, eller med master i det private... Har heller ikke erfaring med at folk med yrkeserfaring er mindre oppegående enn meg. Broren min er ressurssterk og kjapp i hodet, en god far og en ryddig person. Jeg har også flere gode venninner som har fagbrev. Men det er synd noen av yrkesfagene blir "dumpingplasser" og at det virker som mange rådgivere bare anbefaler skolesvake elever å gå yrkesfag. Samtidig som skoleflinke blir anbefalt å studere selv om de kanskje har mer praktiske interesser...

[AnonymBruker]

Synes det er flott at folk finner det de vil gjøre så tidlig, men samtidig ser jeg at jeg ikke ville gjort det samme. Jeg misunner dem at de ikke har studielån, og at de har 7 år lenger lønnsansinnitet enn meg. Mange av dem tjener nok bedre nå enn jeg kommer til å gjøre på mange mange mange år.

Samtidig synes jeg at jeg har vokst veldig som menneske av å studere, og at det er nyttig å få litt perspektiv selv om man ikke skal være teoretisk i yrkeslivet. Det er erfaringsmessig mye ureflekterte meninger blant de jeg kjenner som ble igjen i nærmiljøet og tok yrkesrettede fag.

De har også tatt en annen retning enn meg familiemessig. Mens jeg bor i kollektiv og lever livets glade dager som singel fremdeles i en alder av 26, har mange av dem bil, hus og to unger. Ikke at det er galt, men jeg får umiddelbart litt angst av å tenke på det.

[Genesis]

Samtidig synes jeg at jeg har vokst veldig som menneske av å studere, og at det er nyttig å få litt perspektiv selv om man ikke skal være teoretisk i yrkeslivet. Det er erfaringsmessig mye ureflekterte meninger blant de jeg kjenner som ble igjen i nærmiljøet og tok yrkesrettede fag.

De har også tatt en annen retning enn meg familiemessig. Mens jeg bor i kollektiv og lever livets glade dager som singel fremdeles i en alder av 26, har mange av dem bil, hus og to unger. Ikke at det er galt, men jeg får umiddelbart litt angst av å tenke på det.

Klart man får fattigere perspektiver når man ikke setter foten utenfor nærmiljøet. De fleste etablerer seg som du sier også tidlig. En annen ting er at de ofte ser på jobben som en måte å kjøpe seg artige ting og opplevelser på, mens jeg har inntrykk av at for akademikere er jobben mindre instrumentell, og mer et mål i seg selv.

Selv er jeg sjeleglad for at jeg studerer, og har muligheten til å reise, lære meg språk, og skaffe meg mye kunnskap. Men jeg respekterer også de som tenker og velger annerledes. I bunn og grunn handler det jo om hva den enkelte trives med.

[AnonymBruker]

Syntes det er positivt. Og som så mange andre, at det er heldige som visste hva de ville gjøre.

Kunne jeg valgt om igjen skulle jeg blitt kjemi og prosess operatør, men det er nok forsent

[bioing]

Jeg syntes de er flinke jeg, og Norge trenger folk som tar yrkesutdanning. Om jeg kunne valgt om igjen ville jeg selv valgt en yrkesutdanning, som kjemi og prosess.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke ned på folk med yrkesfag ihvertfall, selv om jeg selv holder på med høyere utdannelse. Så lenge man velger noe man vet man kommer til å trives med, er det bare flott. Jeg kommer ikke til å prakke på ungene mine at de skal gjøre verken det ene eller det andre, slik endel nok gjør. Om mine unger vil bli tømrer, kokk, ingeniør, lege, astrofysiker eller elektriker så vær så god - så lenge de tar et bevisst valg og ikke bare velger noe fordi "alle andre gjør det".