Gruer meg så j**** til jobb

[Gjest Chevy]

Jobber med en haug inntørka voksne mennesker som ser stygt på meg,kommenterer alt jeg gjør og er bestevenner med sjefen. Jeg er ung,og har myyye og lære. Blir så forbanna på disse dustene..åhr! Er det for at de selv skal føle seg bedre at de skaper seg sånn? Dette er på sykehjem,så vi tråkkeroppi hverandre hele dagene.. Usj.. Begynner tidlig imorgen men får ikke sove fordk jeg gruuuuuer meg!!!

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Jobba på sykehjem gjennom vikarbyrå og derfor vært mange forskjellige steder.

Møtte på maaaange bitcher i 40-50 åra!

På hver eneste vakt var det minst en som alltid så stygt på meg, uffa seg over at jeg ikke var faglært, kommanderte meg rundt og omtrent klikka da jeg satt meg ned for en 5 min pause. (Etter jeg hadde stått på i flere timer)

Var rett og slett enkelte ganger jeg gikk med klomp i halsen og følte jeg gjorde en dårlig jobb, selv om jeg egentlig var veldig flink.

Min konklusjon er at det er vanskelig å være ung og ny. Samt at disse eldre damene har hatt det samme yrket for lenge. Er grinete, utslitt og lei av jobben...

Man må bare heve seg over det, si ifra med en gang om man opplever noe. Og sette seg i respekt på best mulig måte!

[Gjest Chevy]

Takk for svar:) er så riktig det du skriver! Nå er jeg riktignok faglært,men maaaaange år siden jeg var i yrket sist - så jeg føler meg DUM med store bokstaver!! Æsj asså!

[Lunivere]

Jeg har akkurat samme erfaring med min sykehjemsjobb. Er ufaglært vikar som nettopp har begynt der, og liker meg generelt veldig godt, om du ser bort fra noen sure, bitre kjerringer i 40-50 åra som tydeligvis har lagt meg for hat.

Jeg smiler, er utadvendt og vennlig, og ikke minst gjør jeg jobben min veldig bra til å være helt ny til pleieryrket. Men likevel får jeg en kald skulder og et bitchy blikk.

Jeg har lært meg å overse det. Jeg vet at jeg gjør jobben min bra, og er flink med beboerene, så jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva de tenker.

[Gjest Chevy]

Jeg har akkurat samme erfaring med min sykehjemsjobb. Er ufaglært vikar som nettopp har begynt der, og liker meg generelt veldig godt, om du ser bort fra noen sure, bitre kjerringer i 40-50 åra som tydeligvis har lagt meg for hat.

Jeg smiler, er utadvendt og vennlig, og ikke minst gjør jeg jobben min veldig bra til å være helt ny til pleieryrket. Men likevel får jeg en kald skulder og et bitchy blikk.

Jeg har lært meg å overse det. Jeg vet at jeg gjør jobben min bra, og er flink med

beboerene, så jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva de tenker.

Det er så sinnsykt idiotisk at de skal være sånn! Tenk om de hadde delt kunnskap og vennlighet istedet! DA snakker man faglig bra arbeidssted. Jeg opplever det som ommat de holder alle "hemmelighetene" for seg selv,og at vi da ikke får lære noe:/

[AnonymBruker]

Ta for deg én og én av kollegene. Sørg for å få til en liten "personlig" samtale. Spør om ting, både ting som handler om rutiner på arbeidsstedet og mer private ting. Fortell litt om deg selv. Smil. Vinn dem én for én.

[AnonymBruker]

huff, og jeg som hadde tenkt å søke på sykehjem...

[Gjest Chevy]

Ikke alle er sånn da:)

[AnonymBruker]

De kan være skikkelig KJIPE, av og til har jeg lurt på hvorfor mange kvinner oppfører seg respektløst mot andre, men men-de får ta ansvar for sine handlinger så tar jeg ansvar for mine.

Det jeg gjorde var og møte dem med ett smil og ikke bry meg, de merket det og fikk til slutt respekt.

[Genesis]

Jeg har akkurat samme erfaring med min sykehjemsjobb. Er ufaglært vikar som nettopp har begynt der, og liker meg generelt veldig godt, om du ser bort fra noen sure, bitre kjerringer i 40-50 åra som tydeligvis har lagt meg for hat.

Jeg smiler, er utadvendt og vennlig, og ikke minst gjør jeg jobben min veldig bra til å være helt ny til pleieryrket. Men likevel får jeg en kald skulder og et bitchy blikk.

Jeg har lært meg å overse det. Jeg vet at jeg gjør jobben min bra, og er flink med beboerene, så jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva de tenker.

De er nok bare bitre fordi du er ung og vakker

[sauen87]

Jeg jobbet på sykehjem før, og der hadde vi også sånne (typisk hjelpepleiere i 50-årene). De får deg til å tro at du er helt ubrukelig, alt skal gjøres slik de har gjort det de siste 30 årene, og du er roten til alle verdensproblemene.

Gikk over til hjemmesykepleien, og har ikke angret et sekund. Jeg jobber for det meste selvstendig, og ingen legger seg opp i hvordan jeg gjør jobben min, så lenge den blir gjort på en ordentlig måte. Man ser kollegaene til rapport, til lunsj og på slutten av vakten, og tonen er alltid god. Stortrives med jobben, og føler at jeg har blitt MYE flinkere i jobben, fordi jeg utfordres til å ta avgjørelser og løse problemer på min egen måte.

Det er ikke verdt det å ha en jobb der du gruer deg til å gå på jobb hver dag. Jeg ville absolutt søkt etter nye jobber. Jobben er en stor del av livet, og det er viktig å trives!

[Lunivere]

De er nok bare bitre fordi du er ung og vakker

Haha, selvsagt.