1 åringen blir så sint når hun ikke får det som hun vil

[AnonymBruker]

Er det vanlig at 1 åringer er veldig bestemte og blir sinte for "ingenting"? Et eksempel er at barnet mitt klatrer opp på sofaen og strekker seg etter fjernkontrollen som ligger på kjøkkenbenken. Jeg (mor) tar den bort og sier at hun ikke får lov til å leke med den, og løfter henne ned på gulvet for at hun ikke skal falle (hun står i sofaen og lener seg over armlenet for å nå kjøkkenbenken)

Så blir hun illsint og legger seg ned på gulvet og hyler (ja HYLER) og gråter. Ofte kan hun komme til meg også når hun virker som hun er illsint på meg og vil at jeg skal løfte henne opp.

Ikke enkelt å forstå disse 1 åringene som ikke kan snakke utenom kroppspråk og lyder.

Men spørsmålet er; er det vanlig at de blir sinte for ingenting slik som dette, og hva kan jeg eventuelt gjøre?

Det er jo selvfølgelig enda verre om hun er trett, men da forstår jeg det på bakgrunn av hun er trett, så det blir litt annerledes.

[Donpedro]

Helt normalt og en del av utviklingen. Jeg forsøker å avlede, overser og er konsekvent. Det går over om noen år ;-)

[Gjest halebein]

adledning er trikset, "OOOY! se deeer! En stooor bil ute/måke på himmelen/dukken!" Et eller annet som fanger oppmerksomheten hennes, og hun glemmer hva hun var sur for. så gjemmer du fjernkontrollen.

[Gjest pysepusen]

Høres veeeeldig kjent ut Han blir krutsint! Men avledning fungerer av og til. Bare vær konsekvent

[Gjest Miss moneypenny]

Det er akkurat det samme her. Får hun ikke lov til sånne ting kan hele verden falle i grus! Jeg avleder, og prøver å få henne til å leke med noe annet. Går som regel bra men når hun er trøtt er det verre.

[Kosemose]

Helt normalt og "sunn" oppførsel. Datteren din utforsker verden og finner ut hvor hun har deg og seg selv, hvilke regler som gjelder, hva hun kan grine seg til og hva hun kan styre. Det krymper seg i meg når jeg ser voksne gi etter for slik hyling og gulvsparking, og jeg tenker at om man ikke klarer å stå imot et lite barn, hvordan skal det da gå når man har en trassig tenåring stampende? Og nei, det går ikke over, det tar bare nye former grenseutprøving er noe som er kommet for å bli...

[tessa3]

Min er 1.5 år. Han kan få skikkelig raserianfall iblandt..

Da er det sånn at leker flyger veggimellom. Da tar jeg han opp, setter han på rommet sitt med åpen dør, så han får rase fra seg.

Etter en liten stund kommer han innigjen på stua, blid og fornøyd, som om ingenting har hendt

Endret 2. juni 2011 av tessa3

[Gjest Gjest]

Er det vanlig at 1 åringer er veldig bestemte og blir sinte for "ingenting"? Et eksempel er at barnet mitt klatrer opp på sofaen og strekker seg etter fjernkontrollen som ligger på kjøkkenbenken. Jeg (mor) tar den bort og sier at hun ikke får lov til å leke med den, og løfter henne ned på gulvet for at hun ikke skal falle (hun står i sofaen og lener seg over armlenet for å nå kjøkkenbenken)

Så blir hun illsint og legger seg ned på gulvet og hyler (ja HYLER) og gråter. Ofte kan hun komme til meg også når hun virker som hun er illsint på meg og vil at jeg skal løfte henne opp.

Ikke enkelt å forstå disse 1 åringene som ikke kan snakke utenom kroppspråk og lyder.

Men spørsmålet er; er det vanlig at de blir sinte for ingenting slik som dette, og hva kan jeg eventuelt gjøre?

Det er jo selvfølgelig enda verre om hun er trett, men da forstår jeg det på bakgrunn av hun er trett, så det blir litt annerledes.

noen ganger vil de jo bli trøstet når de har det helt kaotisk inne i seg. De er jo bare helt små ennå, og forsøker å finne opp ned på seg selv og verden.

Jeg ville fulgt rådet om å gjemme det hun vil ha, mens du avleder.

Hold rundt barnet og la henne føle at du er rolig og at du ikke ombestemmer deg.

[Gjest Emo Fisk]

Helt normalt. Jeg avleder eller overser. Det går fortere over da

[Vibi]

Min på to har også et voldsomt temperament, selv om han er blid som en sol ellers. Jeg ser på det som et sunnhetstegn, avleder, er konsekvent og forsøker å overse så langt det er mulig.

[AnonymBruker]

Det er ikke rart at hun blir så sint. Hun er bare 1 år og kan ikke forstå hvorfor hun ikke kan ta fjernkontrollen. Dessuten tester hun også hva hun kan klare, hva hun får lov til og hvor hun har deg.

Så ja helt normalt, og sunnhetstegn at hun utforsker, prøver seg og sjekker hva hun selv klarer, og hvor grensene er

[Gjest Nanette]

Min er likedan, og jeg tror det bare er sunt å ha litt vilje

[effy]

Min gutt på snart 2 år er også sånn. Vi har episoder nesten daglig hvor han kaster seg ned på golvet og hyler for "ingenting".

Jeg tenker at han må bare få rase fra seg. Jeg griper inn hvis han skader seg eller ødelegger ting.

[AnonymBruker]

Takk for svar dere, godt å høre at dere andre også opplever det slik med deres barn. Jeg pleier å løfte henne opp og holde henne inntil meg om hun strekker seg etter meg. Ellers har jeg pleid å prøvd å avlede eller ignorere, men jeg kanskje må ta en enda mer entusiastisk avledning enkelte ganger tror jeg.

Og noen ganger må jeg rett og slett skjule et smil over hvor søt hun er selv når hun er sint

Jeg føler det er ganske typisk når vi begge er sliten etter jobb og barnehage så finner hun først en ting som jeg må ta fra henne, (feks fjernkontrollen) og avlede henne bort fra, så når hylinga akkurat har stoppet finner hun veska som mor har glemt på gulvet og skal spise drops eller andre ting jeg har oppi, så blir det ny runde med hyling.

Litt komisk i grunn. Vi har jo ellers pakket bort det meste hun ikke får lov å leke med, men noen nei må hun tåle å høre tenker jeg.

[bukett]

Er det vanlig at 1 åringer er veldig bestemte og blir sinte for "ingenting"? Et eksempel er at barnet mitt klatrer opp på sofaen og strekker seg etter fjernkontrollen som ligger på kjøkkenbenken. Jeg (mor) tar den bort og sier at hun ikke får lov til å leke med den, og løfter henne ned på gulvet for at hun ikke skal falle (hun står i sofaen og lener seg over armlenet for å nå kjøkkenbenken)

Så blir hun illsint og legger seg ned på gulvet og hyler (ja HYLER) og gråter. Ofte kan hun komme til meg også når hun virker som hun er illsint på meg og vil at jeg skal løfte henne opp.

Ja, det er helt vanlig.

[Ciara]

Og noen ganger må jeg rett og slett skjule et smil over hvor søt hun er selv når hun er sint

Haha, ja!

[SummerJoy]

Avledning er et bra triks ja. Hos så små barn funker det bra. Samtidig skal man ikke undertrykke følelsene til den lille. Hos spesielt litt eldre barn er dette viktig. Man kan si "uff du ble skikkelig lei deg fordi du ikke fikk fjernkontrollen du?" og "ja jeg vet du ble veldig sint, men du får ikke den fjernkontrollen". Også får barnet bare hyle, mens du viser at du er der for å trøste. Man må ikke som mor eller far, være "livredd" for klikkebyger. De kommer, og de skal komme, det er sunt. Viktigste er å stå på sitt som forelder, og la barnet være sint, lei seg og å uttrykke følelsene sine. Å si "ti still med deg!" er iallefall ikke noe bra. En 1-2 åring har veeeeldig sterke følelser som de sliter med å kontrollere. Og som noen sier, det virker som om verden går under for de om de ikke får det som de vil - for barnet kan det faktisk føles så dramatisk. Men de har så utrolig godt av konsekvente foreldre, som forstår, men som står på sitt og setter tydelige grenser for hva som er lov og ikke. Tilslutt lærer barnet og trives med det.

Endret 2. juni 2011 av SummerJoy

[AnonymBruker]

Er det ikke godt med en sånn tråd da dere, hvor vi ser at andre faktisk er sånn også?