er det for tidlig....

[AnonymBruker]

jeg bare lurer på om det er for tidlig å forlove seg etter å ha vært sammen i 2 mnd... veit at han snart vil gjøre det.... bare lurer... jeg synes ikke det er tidlig...

[Gjest Spinell]

Å fri etter to måneder er i tidligste laget, etter min mening.

[GrænOrka]

Kjente dere hverandre før dere ble sammen? I så fall, hvor lenge?

[Lulilelu]

Det syns jeg kommer ann på hvor lenge dere kjente hverandre før dere ble sammen. Hvis det er snakk om ett par uker eller måneder så syns jeg det er alt for tidlig. Man kjenner ikke hverandre etter bare noen mnd, det er helt umulig. Slikt tar tid, og jeg mener at man virkelig skal kjenne alle sider av et menneske før man velger å inngå en forpliktelse som skal vare hele livet. Jeg vet at det er mange som forlover seg uten å ha gifteplaner fordi da er man liksom mer enn bare kjærester, men det ser jeg på som barnslig. Forlovelse er løfte om giftemål.

[Anglofil]

Det er det ikke opp til oss å avgjøre. Vi ble forlovet etter to måneder, men det passer selvsagt ikke for alle.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Det er altfor tidlig! Man kjenner ikke noen etter 2 mnd. Og uansett om man har kjent en person lenge før man ble sammen, så kjenner man ikke den personen som en kjæreste. Skal dere faktisk gifte dere i nermeste framtid da eller? Ser ikke poenget i å forlove seg, bare for å være forlova. Det blir veldig fjortiss og ikke noe jeg hadde tatt seriøst! Så om dere gjør det så vær forberedt på at mange av venner og familie ikke tar dere helt på alvor.

[Gjest Fable]

Så lenge dere begge vil, så er det vel bare å dride i hva andre syns?

[Anglofil]

Det er altfor tidlig! Man kjenner ikke noen etter 2 mnd. Og uansett om man har kjent en person lenge før man ble sammen, så kjenner man ikke den personen som en kjæreste. Skal dere faktisk gifte dere i nermeste framtid da eller? Ser ikke poenget i å forlove seg, bare for å være forlova. Det blir veldig fjortiss og ikke noe jeg hadde tatt seriøst! Så om dere gjør det så vær forberedt på at mange av venner og familie ikke tar dere helt på alvor.

Hvem er vel egentlig du til å bestemme dette? Vi forlovet oss etter to måneder og gifter oss nå til sommeren. Har da vært sammen i akkurat tre år. At det ikke passer deg betyr ikke at det er rett for andre. Og nei, jeg anbefaler ikke å forlove seg tidlig, men samtidig så er det ingen andre enn de to som kan avgjøre hvorvidt det er riktig eller ikke.

Mvh Yvonne

Endret 1. juni 2011 av Yvonne

[lilleGrethe]

Hvem er vel egentlig du til å bestemme dette? Vi forlovet oss etter to måneder og gifter oss nå til sommeren. Har da vært sammen i akkurat tre år. At det ikke passer deg betyr ikke at det er rett for andre. Og nei, jeg anbefaler ikke å forlove seg tidlig, men samtidig så er det ingen andre enn de to som kan avgjøre hvorvidt det er riktig eller ikke.

Mvh Yvonne

Men dere har da faktisk planlagt bryllup i hele perioden? Synes ihvertfall å huske at du var aktiv her før meg..

Til TS: Jeg synes nok også at det er litt raskt å forlove seg etter 2mnd, men det kommer helt an på deres situasjon. For noen føles det helt riktig, og da kan det være det. Hva folk sier på et forum er og blir på generelt grunnlag - til syvende sist må man ta sine egne valg. Om du da velger å høre på fremmedes meninger som gir råd på bakgrunn av én enkelt påstand blir opp til deg.

Som flere nevner over, kommer det an på flere ting:

-Er man klare for å bestemme seg for å dele resten av livet med kjæresten?

-Har man faktisk planer om å gifte seg? (for meg har forlovelse mer med at det faktisk er en plan om å gifte seg, enn at det er i nærmeste fremtid)

[Anglofil]

Men dere har da faktisk planlagt bryllup i hele perioden? Synes ihvertfall å huske at du var aktiv her før meg..

Ja, og? TS sier ingenting om at de ikke ønsker å gifte seg etter si to-tre år? Hvis man har planer om å gifte seg en gang i fremtiden ser jeg ingenting galt i å forlove seg.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

I mine øyne er det lovlig kjapt ja.

For meg er en forlovelse ett løfte om ekteskap og man kan umulig vite etter 2 mnd at en vil tilbringe resten av livet sammen med en person. Så klart finnes det unntak som bekrefter regelen. Men i mitt hode er det helt tullete å tenke på ekteskap etter så kort tid.

Å virkelig kjenne den andre tar tid og en skal gjerne ha mange hverdager (ikke bare nyforelskelsen og lykkerusen en har i begynnelsen) før en bestemmer seg for noe så alvorlig.

Og ikke minst så syns jeg forlovelse skal innvolvere snarlig ekteskap. I mine øyne max 2 år fra forlovelse til bryllupsdag.

Oppfattningen min er at det er veldig mange som forlover seg for å være forlovet, siden det er "finere" enn å bare være kjærester eller samboere.

Kunne aldr fallt meg inn å svare ja på ett frieri etter så kort tid. Jeg hadde mest sannsynlig løpt. Er vel noe med brent barn som skyr ilden. Man skal stole på den andre og hatt mang hverdager med husarbeide, regninger,sykdom og drit før en kan si med sikkerhet at en vil tilbring resten av livt sammen med en annen person.

[Mynona]

I min bok forlover man seg når man skal gifte seg i nær fremtid, og begynner å planlegge brylluppet med en gang. Jeg ser altså for meg at man er forlovet i 1-1,5 år og bruker den perioden til å planlegge brullyp.

For meg virker det bare teit å forlove seg etter 2 mnd hvis man ikke har konkrete planer om å gifte seg. Og jeg synes egentlig det er litt snålt å være forlovet i mange år.

Jeg får sånne rare vibber når noen forlover seg så tidlig. Tenker på de som forlovet seg når vi gikk på vgs f.eks. Hva var poenget med det? Forholdene varte jo bare 1 år eller 2. Det er de vibbene jeg får.

Men jeg er kanskej litt gammeldags på det planet der..

(Og no offence til deg Yvonne - ser ut som du tar deg litt nær - dette er min personlige mening)

[Anglofil]

I min bok forlover man seg når man skal gifte seg i nær fremtid, og begynner å planlegge brylluppet med en gang. Jeg ser altså for meg at man er forlovet i 1-1,5 år og bruker den perioden til å planlegge brullyp.

For meg virker det bare teit å forlove seg etter 2 mnd hvis man ikke har konkrete planer om å gifte seg. Og jeg synes egentlig det er litt snålt å være forlovet i mange år.

Jeg får sånne rare vibber når noen forlover seg så tidlig. Tenker på de som forlovet seg når vi gikk på vgs f.eks. Hva var poenget med det? Forholdene varte jo bare 1 år eller 2. Det er de vibbene jeg får.

Men jeg er kanskej litt gammeldags på det planet der..

(Og no offence til deg Yvonne - ser ut som du tar deg litt nær - dette er min personlige mening)

Jeg ser ikke helt hvorfor jeg skulle ta meg nær av dette da jeg er helt enig, dvs: jeg ser ingen grunn til å forlove seg hvis man ikke har planer om å gifte seg.

Mvh Yvonne

[Rumleskaft]

Mine foreldre ble forlovet etter 2 dager (før det hadde de sett hverandre èn gang og vekslet brev), giftet seg 3 måneder, og har nå vært gift i snart 20 år!!

Føles det rett for begge - kjør på! Men vær 100% sikker og ikke hopp inn i noe. Hastverk er som oftest lastverk :gjeiper:

[Rumleskaft]

Mine foreldre ble forlovet etter 2 dager (før det hadde de sett hverandre èn gang og vekslet brev), giftet seg 3 måneder etter, og har nå vært gift i snart 20 år!!

Føles det rett for begge - kjør på! Men vær 100% sikker og ikke hopp inn i noe. Hastverk er som oftest lastverk :gjeiper:

Oi nei uff nå ble det rot her..tror jeg må ta kvelden..

Endret 1. juni 2011 av Rumleskaft

[Gjesten]

Jeg synes det er latterlig tidlig uansett hvor godt dere kjente hverandre før dere ble sammen. Selvfølgelig må hvert enkelt par avgjøre dette selv, og hvis det føles rett og blablabla, men jeg synes det er galskap. Eller kanskje bare naivt.

[Antlers]

Forelskelsesfasen kan faktisk vare så lenge som 3 år, og iløpet av denne perioden vil man se ting med rosa briller på. Du kan være 100% sikker på at dette er mannen du vil dele resten av livet med, men du er egentlig ikke kvalifisert til å bedømme det engang, siden dere ennå ikke har rukket å se om det er snakk om dyp og varig kjærlighet.

Det er f.eks typisk at (u)vaner og oppførsel, kanskje til og med utseendet, som før var sjarmerende plutselig blir ekkelt og frastøtende, og man lurer på hva i all verden man tenkte når man valgte "ham" som partner. Dette skjer altså selv om man er aldri så klar over hvordan forelskelsen påvirker på forhånd, men det blir jo et langt større problem om man oppdager det etter å ha fått barn og/eller giftet seg. Forelskelse er en kjemisk reaksjon, og den kan gjøre mye rart med hjernen din, samme hvor intelligent du ellers måtte være.

Selvsagt vil det i mange tilfeller vise seg at det virkelig er snakk om kjærlighet, og det er også fullt mulig å bare bestemme seg for at man skal få det til å fungere, men det er allikevel et sjansespill. Å forlove seg etter 2 måneder er forsåvidt greit nok (om enn veldig naivt), men vent i alle fall med bryllup/barn/boligkjøp til den verste forelskelsen har lagt seg, og dere vet om dere har det som trengs for å være mann og kone. Min mening er nok noe farget av at jeg synes man kun bør gifte seg én gang i livet.

[Gjest Ruccola]

Jeg har mange venner i "Smith's venner" og der er det vanlig å forlove seg omtrent i det man annonserer at man er et par. Så er det som regel bryllup innen året er gått, når man da har kjent på om dette er personen man vil leve med

Syns det var litt rart første gangen, for i mitt hode forlover man seg når man VET man vil gifte seg med personen, og ikke "bare" fordi man er kjærester.

Men for dem funker det på den måten ,og jeg ser ikke noe rart i det lenger

Jeg kunne gjerne ha giftet meg med sambo etter kort tid. Vi vet begge at det er oss og at det er sånn det skal vere, men så er det nå engang sånn at vi vil ha et stort bryllup, og det koster flesk...

Derfor har vi ikke forlovet oss heller, for vi mener begge at man ikke skal vere forlovet i maaange år, men planlegge bryllup i det man forlover seg

[FruN]

Vi forlovet oss etter en mnd, men vi hadde kjent hverandre ei god stund før det. Heller spontant, men jeg visste og (allerede) at det ville fungere.

[AnonymBruker]

Hvem er vel egentlig du til å bestemme dette? Vi forlovet oss etter to måneder og gifter oss nå til sommeren. Har da vært sammen i akkurat tre år. At det ikke passer deg betyr ikke at det er rett for andre. Og nei, jeg anbefaler ikke å forlove seg tidlig, men samtidig så er det ingen andre enn de to som kan avgjøre hvorvidt det er riktig eller ikke.

Mvh Yvonne

Ja, og? TS sier ingenting om at de ikke ønsker å gifte seg etter si to-tre år? Hvis man har planer om å gifte seg en gang i fremtiden ser jeg ingenting galt i å forlove seg.

Mvh Yvonne

Jeg ser ikke helt hvorfor jeg skulle ta meg nær av dette da jeg er helt enig, dvs: jeg ser ingen grunn til å forlove seg hvis man ikke har planer om å gifte seg.

Mvh Yvonne

jeg synes det virker som du tar deg nær av alt jeg yvonne? Du skriver bare krassere og krassere (både her og i andre innlegg), og jeg merker i allefall forskjell på hvordan du oppførte deg for et par år siden, og nå.

F.eks første sitat her; "hvem er du til å bestemme dette?", det er vel ingen som har sagt at de bestemmer noe som helst? Man kommer med sine råd og meninger, og du kjefter tilbake om ditt og datt og drar fram alt med deg og ditt bryllup. Sorry ass, men blir litt lei av å lese om det hele tiden, og litt provosert av alle de gangene du svarer frekt og krasst tilbake. Det er ikke alt som blir skrevet som er ment frekt mot deg, men mer generelle betraktninger, men virker som du tror alt og alle er ute etter deg..?

Som sagt sorry, vet ikke om det er lov å skrive sånn her en gang, og kanskje jeg har en dårlig dag, men det er hvertfall min mening..