Dating over større avstander

[AnonymBruker]

Hei, jeg har startet å nettdate og desverre bor de fleste jeg har fått god kontakt med langt unna. (Dvs. man må ta en lang togtur eller en flytur for å møtes).

Jeg lurer på hvordan det er når man er slik som går sakte frem? Jeg mener at jeg ikke kysser dem før ca. den 3 daten. Så da blir det jo ikke skikkelig intimt før etter noen måneder! :S Og lurer på om gutter har tolmodighet til det? Når man liksom reiser så langt for å møtes og avslutter kvelden med en klem.

Hva tenker dere om det?

[Gjest reebok]

Hva tenker dere om det?

Det der er vanskelig... Jeg har vært der, og for min del ble det bare kleint. Han kom for å være hos meg, vi avtalte ingen bestemt antall dager, og det hele ble ALT for mye på en gang uten at jeg vil gå i detaljer, men noe som kunne blitt fint, ble ødelagt pga av at alt skjedde på noen uker. Det vil si, egentlig ville det aldri gått pga masse andre ting, men sånn generelt gikk alt alt for fort.

Jeg vil ikke anbefale nettdating over avstander. Mulig jeg høres negativ ut, men jeg baserer meg kun på min egen erfaring...

[Steinar40]

Det sier seg selv at nettdating over store avstander er risikosport.

Og det finnes bare en rasjonell grunn til å gjøre det.

Hvis DU er interessert i flytte dit den andre personen bor.

Jeg ville ellers sagt at max avstand imellom 2 personer er 20 mil som en tommelfingerregel.

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke anbefale det.

For noen kan det sikkert føre frem, men for de fleste er det noe herk. Man ser hverandre alt for sjelden, med følge at forholdet ikke rekker å bli skikkelig varmt. Man trenger å tilbringe en del tid sammen for å bli kjent, noe som vanskelig lar seg gjøre dersom man må reise timevis for å se hverandre. Svært kostbart blir det også.

[MissStiles]

Det er bare en jeg har datet gjennom nettet som ikke bodde i samme by som meg. Ca 2 timer fra der jeg bor. Første gang vi møttes, så kom han til meg. Selvom vi snakket mye om vi skulle møtes halvveis. Vi hadde nesten hele dagen sammen siden han kom tidlig på dagen. Vi pratet og hadde en hyggelig første date. Vi hadde flaks og fant tonen. Ble fort enig om når han kom hjem til seg igjen, at jeg skulle komme og besøke han helgen etter. Jeg var der hele helgen selvom jeg visste at jeg kunne dra hjem når jeg ville. Vi ble sammen uken etter. Selvom vi bare møttes to ganger før vi ble sammen så hadde vi snakket sammen i 2-3 mnd på msn/tlf. Føltes riktig og ja, det ble mye pendling men for oss funket det der og da.

[vannm75]

avstandsforhold er stress... og hvem av dere er villig til å flytte på seg, bryte opp allerede etablert vennekrets, jobb og bosted...veldig usikkert og risikosport. Du skal være rimelig sikker når du vil involvere deg på de premissene der. Du må vite hva du har og hva du går til. hva gjør du om ting går galt, en ting er å være nyforelska, og helgekjærester- en helt annen ting er å bli samboere, som ofte er et natulig utvikling, når den ene flytter så langt. snakker av erfaring.