Datter vil ikke bo hos meg lengre

[Gjest Gjest]

Jeg og min ex har i alle år praktisert delt bosted for vår datter, annenhver uke. Det har fungert godt helt til det siste året. Hun er nå 13. Jeg (far) er nok litt strengere enn mor, bl.a. insiterer jeg på lekser og praktiserer faste innetider på kveldene. Jeg sier også nei hvis hun f.eks vil dra på fest på steder og med mennesker jeg er ukjent med.

Pga dette syns hun nok hun har det mer behagelig hos moren sin, og nå har samværsavtalen blitt "erstattet" av at hun er hos mamma når det passer henne, men hvis mamma har andre planer, ringer min datter og sier at hun kommer, og jeg er selvsagt glad for at hun kommer, men ønsker meg tilbake til en fast samværsavtale med klar ansvarsfordeling. Nå er hverdagen uforutsigbar, jeg klarer ikke i samme grad å følge opp skolearbeid, og jeg har ikke kontroll med hva hun gjør på kveldene.

Men hva kan jeg gjøre? Hun vil jo være hos sin mor, og hennes mor bruker meg som avlastning når det passer henne.

[AnonymBruker]

Siden du er strengere enn mor, så virker det som om det er mer komfertabelt for din datter å være mest hos mor der hun slipper en masse regler.

Hvor godt forhold har du og jentas mor? Kan dere snakke sammen? Hvis det, kan det være en ide å lage en avtale om felles regler sammen med mor som dere begge må holde dere til.

Ellers er det ikke så uvanlig at samvær begynner å skli noe ut når barna kommer i tenårene. Da er det så mange andre ting som er viktige og som tar mye av deres tid sånn at det kan virke som et ork å være ukependler i tillegg.

Til slutt vil jeg si at en 13 åring er altfor ung til å gå på fest. Hva vet du om de festene datteren går på?

[Gjest regine]

En som er 13 må faktisk få lov å styre mer med samværet enn yngre barn. Ikke dermed sagt at hun skal ha det fulle og hele ansvar for hvordan det skal være, men medbestemmelse helt klart.

Delt bosted blir ofte for slitsomt når ungene blir litt eldre - jeg kan godt tenke meg at det også spiller inn her.

Når dere som foreldre har praktisert delt bosted, så regner jeg med at dere også snakker sammen og har et greit samarbeid. Det er jo en forutsetning for en sånn bostedsløsning for ungene. Dermed vil jeg tro at du rett og slett må ta en prat med mor, om hvordan dere to mener det bør være, og så tar dere - sammen - en prat med jenta. Da ser hun at dere faktisk er ganske enige, og at hun ikke kan "skalte og valte" som hun selv vil.

Det kan faktisk tenkes at hun nå ikke orker den rigide delte ordningen dere har hatt før - og det bør dere som foreldre respektere.

[liv]

Jeg var 15 når foreldrene mine gikk fra hverandre og jeg har aldri hatt noe samværsavtale men heller ringt og avtalt med far når jeg ville dit.

[#Mj#]

jeg synest du og mor burde bli enige om reglene, og så orde en noenlune fast avtale. det må jo være vanskelig for deg å ikke vite om hun kommer eller ikke. jeg lurer litt på hva du mener med at du insisterer på lekser?

[AnonymBruker]

Mine stedøtre har fått bestemme ganske mye ang samvær, men alikevel har det vært i faste former. Etterhvert som de ble eldre, 13-14-15 år - ble det for mye styr å flytte mellom foreldrene hver uke, så da ønsket de å være to uker hver plass. Det har gått helt fint.

Nå er det bare ei av jentene igjen, og hun er litt mer mammajente, så hun ønsket å være to uker med pappa og tre uker med mamma. Ikke noe problem.

Det viktigste er å legge til rette slik at barna kan leve sine liv, og at de får si sin mening uten å være redd for å såre noen. Men det betyr ikke at samværet ikke kan være i faste former.

Apropos samvær: å ha barna i lengre perioder, 1-2 uker, er kjempeflott og helt nødvendig for å skape en hverdag sammen.