Meklingssamtale

[Snuppa]

Jeg skal til meklingssamtale med min kommende eksmann om en ukes tid og trenger litt bistand fra dere andre med erfaring til dette til hva det er viktig å ta opp.

Han forlater meg for en annen og vi har to barn sammen på hhv 5 og 8 år. Vi har byttet på å bo i huset siden januar (barna bor der hele tiden), men regner med at vi over sommeren har hver vår bolig sånn at barna da skal flytte frem og tilbake mellom oss. Vi skal ha 50/50-samvær.

Det aller viktigste for meg er at vi begge gjør vårt ytterste for at vi bor i nærheten av hverandre - helst gangavstand. I tillegg ønsker jeg at vi avtaler noen retningslinjer for introduksjon av ny partner for barna (hvor lenge etter at vi flytter hvert til vårt, informere eks-partner osv). Er det andre viktig ting jeg bør huske på og sørge for at blir tatt opp i samtalen? Regner forsåvidt med at megleren også kommer med noe, men har dessverre blandede erfaringer med såkalte profesjonelle terapeuter til at jeg ønsker å stole helt og holdent på at han tar opp alt som bør diskuteres.

Veldig takknemlig for innspill

[Gjest loren]

Jeg har sendt deg en PM.

[Gjest Blondie65]

Anbefaler at en forutsetning for fortsatt 50/50 deling er at dere fortsatt begge bor i barnas skolekrets og at den som velger å flytte ut av denne må akseptere at dette kan medføre mindre enn 50/50 avtale for den som flytter dersom nytt bosted blir til ekstrem ulempe for barnet (mht skolevei, mulighet til å følge etter-skolen aktiviteter - etc).

[Personlig12]

Dette med å ha dobbelt opp av ulike ting at barnet ikke føler at e bor i en koffert.

Bli enige om hvem som skal kjøpe hva, sykkel, ski osv. Store innkjøp, at det blir fordelt.

Ferier/helligdager.

Barnevakt når det trengs, skal man bruke hverandre, er det ok å bruke hverandres foreldre (besteforeldre) ol.

[Gjest Gjest]

Jeg skal til meklingssamtale med min kommende eksmann om en ukes tid og trenger litt bistand fra dere andre med erfaring til dette til hva det er viktig å ta opp.

Han forlater meg for en annen og vi har to barn sammen på hhv 5 og 8 år. Vi har byttet på å bo i huset siden januar (barna bor der hele tiden), men regner med at vi over sommeren har hver vår bolig sånn at barna da skal flytte frem og tilbake mellom oss. Vi skal ha 50/50-samvær.

Det aller viktigste for meg er at vi begge gjør vårt ytterste for at vi bor i nærheten av hverandre - helst gangavstand. I tillegg ønsker jeg at vi avtaler noen retningslinjer for introduksjon av ny partner for barna (hvor lenge etter at vi flytter hvert til vårt, informere eks-partner osv). Er det andre viktig ting jeg bør huske på og sørge for at blir tatt opp i samtalen? Regner forsåvidt med at megleren også kommer med noe, men har dessverre blandede erfaringer med såkalte profesjonelle terapeuter til at jeg ønsker å stole helt og holdent på at han tar opp alt som bør diskuteres.

Veldig takknemlig for innspill

Nå er riktignok jeg mann, men antar at mange mødre sitter med omtrent samme erfaring. Men ingen samlivsbrudd er like.

For det første vil jeg påstå at dere har vesentlig bedre mulighet til å ha en god kommunikasjon enn om den ene ønsket 50/50 mens den andre forelderen krevde 70% av samværet mellom seg selv og barna.

Selv følte jeg at samvær og økonomi var de største kildene til konflikt. Med intensjoner om 50/50 er samværet langt på vei løst. Da kommer økonomi som et punkt det er viktig å løse. Fordeling av kostnader til klær, sportsutstyr, fritidsaktiviteter, mob.tlf. kostnader, busskort, etc, etc er alle en kilde til konflikt. Desto mer detaljert avtalen deres er desto mindre mulighet til konflikt etterpå.

Og det er viktig at begge er villig til å "ofre noe" for å oppnå noe annet om det er uenighet.

Problemer som å kjøre til fritidsaktiviteter, delta i foreldreutvalg, etc, etc er også noe som er greit å fordele.

Men selv om det er best ? å ha det meste klart i avtalen er det greit å vite at dere vil bli uenig i en del saker senere også.

[Gjest gjest]

Få en så detaljert avtale som mulig. Intensjonen om 50/50 er god, men få også ned i avtalen hva som skjer om dette ikke fungerer. Bli enige om hvor barna skal ha bostedsadresse, barnebidrag, fordeling av ferier, byttedager osv.

Dette sier jeg, klok av skade, da jeg har stått i samme situasjon som deg. Vi var enige om det meste, snakket bra sammen i begynnelsen og tenkte at vi kom til å ha ett supert samarbeid så skriftlige avtaler var unødvendige. Så kommer en 3-part inn i bildet, med det resultat at han har snudd på alle punkter vi var enige om, forandret seg totalt og samarbeidet er ikke-eksisterende. Det er utrolig slitsomt og skuffende, og jeg har ingen skriftlig avtale å henvise til mht. alle løftene han har brutt.

[Gjest Gjest]

det er pålagt å møte til mekling etter samlivsbrudd

[Snuppa]

Takk for innspill - flere mottas med takk

Ønsker også gjerne synspunkt på tidspunkt for når man kan introdusere barna for ny partner etter et brudd. Barna er såpass små at for dem vil nok bruddet først være reelt når vi alle må flytte og de må begynne å flytte frem og tilbake mellom to bosteder. Jeg ønsker ikke at de skal bli utsatt for alt for mange endringer samtidig og tror det er viktig å presisere overfor den forelskede pappaen viktigheten av å først og fremst ivareta barnas behov.

[Sulosi]

Husk å avtale hvordan dere skal fordele "syke-barn" dagene.

[Gjest gjest]

Takk for innspill - flere mottas med takk

Ønsker også gjerne synspunkt på tidspunkt for når man kan introdusere barna for ny partner etter et brudd. Barna er såpass små at for dem vil nok bruddet først være reelt når vi alle må flytte og de må begynne å flytte frem og tilbake mellom to bosteder. Jeg ønsker ikke at de skal bli utsatt for alt for mange endringer samtidig og tror det er viktig å presisere overfor den forelskede pappaen viktigheten av å først og fremst ivareta barnas behov.

Vi ble anbefalt å vente minst ett år, da det tar tid for barna å akseptere ett brudd, det er mye som skal bearbeides. Vi var enige om at det var viktig å gi barna den tiden, og at introduksjon av ny partner skulle vente ett år. Men den avtalen ble heller ikke holdt. Min erfaring nå er at man kan være enige om veldig mye, men når han starter en dialog med ny partner får han andre innspill derfra og tar mest hensyn til det. Mener ikke å skremme deg, men realiteten er at avtaler kan brytes uten konsekvenser...

[Gjest Blondie65]

Vi ble anbefalt å vente minst ett år, da det tar tid for barna å akseptere ett brudd, det er mye som skal bearbeides. Vi var enige om at det var viktig å gi barna den tiden, og at introduksjon av ny partner skulle vente ett år. Men den avtalen ble heller ikke holdt. Min erfaring nå er at man kan være enige om veldig mye, men når han starter en dialog med ny partner får han andre innspill derfra og tar mest hensyn til det. Mener ikke å skremme deg, men realiteten er at avtaler kan brytes uten konsekvenser...

Jeg har fått med meg at enkelte nye partnere overhodet ikke forstår at det ikke lar seg gjøre å være sammen hver helg fordi den nye partneren har barn. Sånne folk forstår jeg ikke. Men jeg tror dette er vel så ofte barnas far/mor som ikke "orker" å være borte fra sin nye flamme.

Det er kanskje veldig mye å kreve i avtaleform et år - hva med å sette min. 6 mnd. - helst et år? Kanskje litt mer realistisk? Og så er jo neste spørsmål: hva vil det si å introdusere en partner? For meg er det når denne partneren blir værende i huset mens barna er der. Men hvis man f.eks. treffer en av pappa/mammas venner ute uten at de voksne kysser og holder hender blir det noe annet. Alt som er typisk kjæresteaktivitet bør man vente med til barna har forsont seg med bruddet.

[Snuppa]

Vi ble anbefalt å vente minst ett år, da det tar tid for barna å akseptere ett brudd, det er mye som skal bearbeides. Vi var enige om at det var viktig å gi barna den tiden, og at introduksjon av ny partner skulle vente ett år. Men den avtalen ble heller ikke holdt. Min erfaring nå er at man kan være enige om veldig mye, men når han starter en dialog med ny partner får han andre innspill derfra og tar mest hensyn til det. Mener ikke å skremme deg, men realiteten er at avtaler kan brytes uten konsekvenser...

Er fullstendig klar over at avtalen ikke er verdt stort sett mer enn papiret den er skrevet på, men jeg håper å få barnefaren til å forstå dette ut i fra barnas perspektiv og at han må ta hensyn til deres ønsker og behov fremfor egne. Er ikke veldig optimistisk i så måte, men da har jeg hvertfall gjort mitt..............