2 åring som slår

[Gjest rådvil]

Har en gutt på snart 2 som når han blir sint/frustrert eller veldig rastløs, har en tendens til å slå. Det er stortsett bare meg og pappa`n han slår, men vi synes at det er ille nok....

Når han slår bærer vi han opp på rommet sitt der han får stå i senga en stund. Vi forklarer rolig før, og etter at vi ikke slår andre, og han sier han skjønner det, men det skjer allikevel igjen. Vi har innført nulltoleranse, så han slipper aldri unna med å gjøre det.... Det har blitt noe bedre, og hvis vi merker at han kommer til å slå, ber vi han tenke seg om før han gjør det. Dette stopper han heller ikke.

Er det noen som har tips for hvordan vi kan få han til å slutte? Gjør vi noe feil, eller virker det som en god måte å få bukt med dette problemet?

[Gjest gotthard]

mange barn slår , noen ganger er det pga foreldrenes måte og takle det på mens i andre tilfeller er det slik barnet er.

trur det dere gjør er riktig , man må vise barnet at man ikke tolererer oppførselen dens , vise barnet at slik oppførsel fører til at det ikke lengere får være sosial med dere.

en annen måte som jeg veit mange bruker med hell (selv om det er veldig omdiskutert) er og slå tilbake.

slår han deg i armen slår du han i armen osv , men du slår så klart da i en styrke som gjæør at barnet ikke får mere vondt en at han ikke begynner og gråte...

[Gjest Primula]

Synes dere gjør helt riktig jeg. Du sier jo selv at det har blit bedre. Sannsynligvis kommer han til å vokse det av seg ganske snart. Min datter ble nettopp to og hun hadde også en tendens til å slå/dytte. Heldigvis har hun sluttet med det nå. Tror mye av grunnen er at hun har blitt flinkere til å snakke og får uttrykt seg gjennom språk.

Synes det er bra at dere har innført nulltoleranse og at dere tar han oppi senga når han slår. det viser at dere ikke aksepterer det han gjør.

Jeg er helt uening i at man skal slå tilbake. tror det gjør barn usikre, og i i verste fall vil barnet bli redd foreldrene, og det er vel ikke det man vil oppnå?

[Padmee]

Jeg synes dere gjør mye riktig, men jeg personlig ville ikke ha plassert ungen i sengen. Det kan fort føre til at barnet føler at det å være i sengen er en straff i seg selv, og dere kan da få problemer med leggingen, men ellers er jeg enig i tanken på at dere "isolerer" barnet. Datteren vår hadde også en periode der ho slo, dette var før ho klarte å uttrykke seg muntlig. Ho fant ikke ord for det ho ville si, og ble derfor frustrert og begynte å slå. En ting vi gjorde var at vi hold fast hendene hennes mens vi snakket rolig til henne. Vi holdt fast helt til vi merket at ho slappet av. Dette hjalp stort sett alltid, men av og til måtte vi sette henne i gangen til "anfallet" gikk over. Det varierte litt med hvor sint/frustrert ho var.

[Gjest Snart 2-barns mor]

Jeg synes dere gjør mye riktig' date=' men jeg personlig ville ikke ha plassert ungen i sengen. Det kan fort føre til at barnet føler at det å være i sengen er en straff i seg selv, og dere kan da få problemer med leggingen, men ellers er jeg enig i tanken på at dere "isolerer" barnet. [/quote']

Jeg snakket både med en helsesøster og barnelegen om dette. Begge sa at så lenge man har faste, hyggelige legge-rutiner vil sengen som "straff" og sengen som legge-sted ikke bli forbundet med hverandre. Vi har i alle fall ikke merket noe forskjell. Når natten kommer så legger han seg og sovner med en gang!

Vi har gjort akkurat det samme som deg rådvil med vår 2 år gamle sønn (akkurat fylt), og det har gått over. Det tar litt tid, men null-toleranse er viktig. Slår han uprovosert og ikke viser tegn til anger, går vi ut av rommet og står utenfor døren og venter litt. Viser han tegn til anger, eller vi vet at vi har pushet grensene hans med å "tulle" selv om han sier nei, blir vi på rommet og snakker med ham på 50 cm. - 1 meters avstand til han gir uttrykk for at han har forstått.

Noen ganger merker jeg at sønnen vår faktisk er så glad for å se oss at det begynner med klapping og stryking på kinnet og så bare "bobler det over", og han smiler og slår samtidig. Selv da er det inn på rommet og forklare at dette er feil. Men deretter koser vi veldig med ham, og viser hvordan han kan stryke oss på kinnet og gi oss bjørneklemmer. Dessuten er vi da veldig bevisste på at hvis hånden da nærmer seg så tar vi tak i den, bremser så han ikke får slått og gjør strykende bevegelser med den. Nå har han som sagt sluttet å slå, men det hender han tar og gir en skikkelig god klem med armene godt rundt nakken vår. Selv om det er litt mer hardhendt enn nødvendig har vi ikke "straffet" ham for dette.

En annen ting er å sørge for at barnet ikke får i seg for mye søtt faktisk! Barn har ikke verden høyeste insulin-produksjon og drikker de mye saft og spiser sjokade eller prim på loff kan dette faktisk bli litt for mye for dem. De blir urolige inne seg og lett frustrerte. Dette kommer fort ut fysisk ved at de må avreagere, i alle fall før de får et språk.

Men som sagt, jeg tror dere reagerer riktig, så her får man dessverre bare ta tiden til hjelp. Det er en periode veldig mange barn går gjennom, så dere er i alle fall ikke alene!

[ellapille]

Alle unger må igjennom en slik periode tror jeg enten den er kort eller lang.

Greit med nulltoleranse,men å sette en unge i seng som ikke har fylt 2 er for strengt.

Ha tålmodighet.

Stakkars liten.

Å være i sengen skal ikke være straff,sengen skal være en varmog trygg plass.

Fortsett sånn så får dere problemer med å legge ham også.

Han blir redd sengen sin han og tror han har gjort noe galt hver gang han skal oppi der også.

Finn på noe annet.

[Gjest rådvil]

Takk for svar!

Til dere som syns det er ille å la han stå i sengen, han har ingen problemer med å legge seg, han forbinner ikke disse tingene med hverandre. Når han legges ligger vi først i den store sengen og leser/pusler etc. og så krabber han selv over i sengen sin. Det virker derfor ikke på meg som om dette er et problem for han.

Til deg som foreslår å ikke gi sukker; det får han ikke uansett. Liker ikke sjokolade og brus drikkes nesten ikke i huset vårt, så jeg tror ikke at det er noe problem.

Vi har også prøvd å stoppe hendene hans, men det virker ikke som det helt går inn....

Til deg som foreslår å slå tilbake; DET ER IKKE LOVLIG Å SLÅ, VERKEN BARN ELLER VOKSENDE. Tenk om folk skulle slått deg uten at du kunne forsvare deg, et barn på 2 kan nemmelig ikke det. Han skjønner ikke at du slår for å vise at det er feil å slå, da tror han jo bare at det er greit.....