3 år gammel jente som gråter når mor går.

[Jens]

Datteren min på 3 har plutselig begynnte å klamre seg til meg igjen ved levering!Hun gråter og gråter og klamrer seg til meg. De ansatte sier hun er blid resten av dagen og at det fort går over når jeg har gått men vil jo ikke gjøre henne usikker og redd heller. Hun er generellt veldig sta om dagen, og driver også med bleieslutt. Noen flere som har opplevd dette i denne alderen, og har noen gode tips å komme med??

Endret 31. mai 2011 av Jens

[FrøkenJosefine]

Dette er en av de mest normale problemstillingen når det kommer til barnehagebarn..

Hun tester rett og slett grenser, om hun kan få deg til å bli hvis hun gråter.. Ikke dull med henne, si hadet bra en gang og gi henne en klem før du går ut, så legger hun det fort av seg!

De blir blide igjen et minutt etter at dere har gått, så er ikke noe som gjør noe skade på barnet ditt, heller tvert imot, de lærer grenser og at foreldrene ikke vil være tilstede konstant..

For din egen skyld kan du be barnehagen ringe deg på telefonen når hun har roet seg, så slipper du å plages av det på jobben..

Lykke til!

[Jens]

Det jeg reagerer på er at hun etter å ha hatt en runde ved barnehage start ifjor har vært enkel å levere i snart ett år. Plutselig er det seperasjonsangst igjen, og føler jeg driver med ny innkjøring i samme barnehage!

[FrøkenJosefine]

Ja, det er nok treårstrassen, der de igjen tester grenser.. Går over så lenge du er konsekvent med henne..

[SummerJoy]

Min har nylig begynt med det samme. Hun er 2,5 år. Er som å skru på en bryter, hjemme kan hun ikke få på seg skoene kjapt nok så vi kan kjøre i barnehagen. I garderoben tuller hun og tøyser seg og snakker om hvem hun skal leke med. Og i det sekundet vi kommer inn på avdelingen så strekker hun armene mot meg, lager det sippetryne og roper "mamma mamma".. Tror også det handler om grensesetting. Hun tester meg. Altså tror jeg ikke det har med seperasjonsangst å gjøre.

[Phaedra]

Venninnen min slet med dette en stund (ungen var rundt 3) til "barnehagetanta" (noen som mener dette ikke er politisk korrekt) pent ba henne vente i bilen i 5 min og så komme tilbake og titte inn vinduet til barnehagen. Der fikk hun se ungen sin leke, blid som en sol, når hun like før hadde hylgrini på trappa Venninnen min flirte litt når hun fortalte dette, for hun hadde hatt utrolig dårlig samvittighet når hun dro hjem i lengre tid, og hadde til og med vurdert å ta ungen ut av barnehagen igjen. Det gikk seg til kjapt når hun ikke lenger fikk vondt inni seg av å dra fra sitt sønderknuste barn (ettersom hun visste det bare ville vare til ungen var innafor døra)

Endret 31. mai 2011 av Phaedra

[meta2]

Helt normalt. Jobber i barnehage og dette ser vi i perioder. En dag løper de inn og begynner å leke, for så neste dag å gråte og klenge seg på mor/far. Så etter kort tid er det full fart inn på avd. igjen.

Si hadet, kos og så gå. Hardt, men værre å gå og komme inn igjen. Har faktisk måtte be en far gå, da han gikk ut og inn. Da vi til slutt fikk han til å gå til bussen stoppet hun å gråte. Hun vinket til han da han gikk inn på bussen.