Humørsyke familiemedlemmer

[AnonymBruker]

Jeg er jammen ikke sikker på hva jeg egentlig vil med dette emne.

Men jeg har en humørsyk forelder. Dette irriterer meg så grenseløst. Alt skal skje på denne forelderns premisser. Er h*n sur så er det det eneste som teller, og de andre har vel egentlig ikke noe de skulle sagt.

Nå bor ikke jeg hjemme lenger, men det er veldig lett å vite når h*n er sur på meg eller ikke. For h*n er stort sett humørsyk på en og en om gangen. Broren min er h*n så godt som aldri sur på, det gjelder stort sett meg.

(Jeg har aldri gjort eller sagt noe som skulle tilsi at jeg skal være "den store stygge ulven")

I dag er det nok en vanvittig dårlig dag for vedkommende, for jeg er midt oppi en stor milepæl i livet mitt og jeg har ikke fått et "gratulerer" eller noen ting. Enda jeg har prøvd å si fra.

Dette er et typisk menneske som kun handler ut fra følelser, og aldri tenker fornuft.

Huff! Jeg blir så lei, og skuffet.

Er dette et enestående tilfelle, eller er det flere som har vært gjennom det samme? Hva har du gjort?

Jeg vet at om jeg tar opp dette temaet, så blir h*n bare mer sur og snakker i allefall ikke til meg.

[Mri]

Så rart at du sier dette, jeg har det Akkurat på samme måte med min far :frown: - Er han i godt humør, så er han sprudlende, å da har han lov å tulle/erte så mye han vil, men blir jeg irritert på han da; da eksploderer han. DET er ikke greit, er han i godt humør, så skal alle andre (spesielt jeg og min mor) være det også..

Og hvis han er i dårlig humør, så er Alt jeg sier eller gjør feil, og får bare kjeft eller "silent treatment" resten av dagen/perioden...

Fryktelig frustrerende, at jeg skal måtte "gå på tærne", og først måtte finne ut av 'hvilket humør pappa er i idag'..

Jeg har i tillegg 4 brødre (jeg er eneste jenta i flokken), som han nesten Aldri blir irritert på. Ihvertfall ikke på samme måte som meg..

Veldig ubehagelig, da jeg ikke skjønner hvorfor han forskjellsbehandler oss på den måten.. Hva har jeg noen gang gjort han?

Har snakket med mamma om dette, hun ser det samme som meg, men han går jo ikke ant å snakke med om slike dype ting, så hva skal man gjøre...

Mannfolk altså!

[AnonymBruker]

Noen mennesker ER bare sånn. Det handler om dem, ikke om deg. Prøv å ikke ta deg nær av det, for det har absolutt ingen ting med deg å gjøre.

[AnonymBruker]

Har en venninne som ikke går godt i sammen med faren sin. Hennes teori er at de rett og slett er for like