komlpiserte familier

[Gjest linn]

idag er ofte familie situasjonen ikke mor,far og 2 barn.

mor:3 barn med samme far

far :3 barn+1barn+1barn

flytter da inn med

mor som har 2barn+1 barn+1 barn.

2 barn har 1 stk ste søsken i ander enden,1 barn han 0 og 1 barn har 4.

hvordan involvere barna med ste søsken på begge sider? involveres alle familiemedlemene,men besteforeldre og tanter etc.eller holder dere kaldt på "reint blod" til rett anledning,ved selskaper og konfirmasjoner.??

[Gjest Maneater?]

.

Endret 31. mai 2020 av Maneater?

[Gjest Gjest]

dette blir jo helt komlett når mor finner seg en kjæreste med flere barn med ste søsken i kvar ein busk..nei familieliv er ikke enkelt idag.ein skal ha stor takhøyde for å klare dette i dagens samfunn.

ikke rart barna lider,når det er så mange å forholde seg til

[AnonymBruker]

Kan ta meg selv som ekspempel:

Jeg - mor og far er skilt

Mor - ny mann som hun fikk et barn med (min "halvbror") og adopterer meg, og ny mann har et barn fra før

Far - ny kone han fikk 2 barn med (mine "halvsøsken")

Mor og ny mann skiller seg

Ny mann gifter seg igjen og får et barn til (mitt "halvsøsken")

Mor treffer ny mann som har tre barn

Altså har jeg nå i voksen alder:

1 halvbror jeg har vokst opp med

1 halvbror og halvsøster jeg ikke har kontakt med hos far

1 halvbror jeg ikke har kontakt med hos adoptivfar

3 stesøsken jeg ser på som søsken

Ved anledninger som konfirmasjon, bryllup og begravelser så ber vi dem som er naturlig. Dvs foreldre og steforeldre til det barnet det gjelder. Og selvfølgelig stesøsken og søsken som man har kontakt med.

Mine barn har en halvsøster hos far. Vi feirer ikke noe som helst sammen. Men når ungene når konfalder så vil både stemor og halvsøster være helt naturlig å be (så sant far og stemor er sammen ennå, halvsøster uansett).

De har også god kontakt med foreldrene og søsken til både min mann (deres stefar) og deres stemor.

Og ungene lider absolutt ingen nød, de har bare ekstra personer i livet som bryr seg om dem og er glade i dem.

[AnonymBruker]

Med dagens nye familiesammensetninger så må man tenke annerledes enn før. Det finnes ikke lenger en oppskrift på hvem som er nærmeste familie, det må man nesten kjenne litt på selv.

Hver familie finner sin måte å gjøre ting på, og sånn må det nesten være. Jeg tror at så lenge de voksne har fokus på barnas behov og klarer å holde en god tone seg imellom så lider ikke barna noen nød. Det er nok heller oss voksne som husker den tida da "alle" bodde sammen med mor, far og søsken som gjør det til et problem. Å være skilsmissebarn på 70-tallet kunne nok være en større utfordring enn det er i dag. Den gangen ville man kanskje vært en av svært få andre barn som hadde skilte foreldre og dermed følt seg utenfor fellesskapet. I dag er det så vanlig med skilte foreldre at barn lærer å takle dette raskt så lenge foreldrene forholder seg til det hele på en fornuftig måte.

[Gjest Gjest]

ser i innlegget at ein i voksen alder ikke har kontakt med "barna" på far siden.dette er vel oftest slik det blir,at far bakker ut med sin "nye familie og mor blir igjen med barna og skaper en familie for dem.

det er ikke enkelt i dag nei!

lurer på hvordan folk løser det i hverdagen egentlig.

her kommer jo barnebarn etterhvert og familien blir til slutt veldig stor.