AnonymBruker Skrevet 29. mai 2011 #1 Skrevet 29. mai 2011 Jeg sliter med depresjon, og blir sittende med alle problemene og tankene i hodet når jeg skal prøve å studere. Det er flere eksamener jeg ikke har møtt opp på fordi jeg har slitt med litt angst også, men mest fordi jeg ikke har fått lest. Toppen av kransekaka er at alle forventer at jeg skulle bli ferdig nå, og komme inn på et studie til høsten. Jeg må bruke 1 år til på å ta om igjen vgs fag. Jeg lurer nå på hva jeg skal si til alle rundt meg, at jeg ikke klarte målet mitt? Det værste blir de som har den holdningen "Herregud, det er da bare vgs fag, det er da ingenting! Er du virkelig sååå dum?" Da kommer jeg til bli så lei meg ........
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2011 #2 Skrevet 29. mai 2011 Men har du lyst til å studere videre da? Eller gjør du det bare fordi alle rundt deg forventer det? Det høres kynisk ut, men jeg mener at du må være realistisk. Hvis du ikke klarer å møte opp til eksamen på VGS, hvordan skal du da klare det på universitet/høyskole? Dropper du en eksamen eller to der kan det koste deg dyrt. 1
AnonymBruker Skrevet 29. mai 2011 #3 Skrevet 29. mai 2011 Men har du lyst til å studere videre da? Eller gjør du det bare fordi alle rundt deg forventer det? Det høres kynisk ut, men jeg mener at du må være realistisk. Hvis du ikke klarer å møte opp til eksamen på VGS, hvordan skal du da klare det på universitet/høyskole? Dropper du en eksamen eller to der kan det koste deg dyrt. Jeg er i slutten av 20-årene, og jeg tar fag etter 23/5 regelen + alle realfagene. Jeg har slitt psykisk hele livet, og så begynte jeg med dette fordi jeg trodde at det var lurt. Alle rundt meg, både venner og familie, ble veldig glade og har bare vært positive, mens jeg er inne i depresjonen igjen...Klarer ingenting...
jegkan Skrevet 13. desember 2011 #4 Skrevet 13. desember 2011 hallo der beskrev du meg akkurat. Da er vi ikke alene. men vettu hva vi må motivere hverandre. jeg har gått gjennom mye ting i livet og pluss pluss. føler at andre er kravstore til meg nå men jeg har jo tross alt valgt å ta opp fagene for å få et bedre liv. og hvis dette er noe jeg har valgt akkurat som deg så må det være til det beste. og jeg tror på det er en heeling når man har klært det. må bare la deg få vite at jeg har akkurat de samme probleme og er i samme situasjon som deg. men jeg tror på at hvis man GIR LANGT FAEN I DEN JØVLA ANGSTE og depresjonen også noen å prate med som virkelig forstår selv når dine nærmeste ikke gjør Bare å si ifra;)
Atdetvar Skrevet 13. desember 2011 #5 Skrevet 13. desember 2011 (endret) ASDF Endret 23. april 2012 av Atdetvar
AnimalFarm Skrevet 13. desember 2011 #6 Skrevet 13. desember 2011 Dette koster allerede dyrt. Hvert år du må studere (eller i ditt tilfelle ta opp igjen fag på VGS-nivå) ekstra er gjerne 300,000 i tapte inntekter. Hvis man sliter såpass med depresjon og angst er det vel lite trolig at man ville vært i vanlig jobb... Stå på, sett deg delmål og snakk med andre her i samme situasjon.
jegkan Skrevet 15. desember 2011 #7 Skrevet 15. desember 2011 Dette koster allerede dyrt. Hvert år du må studere (eller i ditt tilfelle ta opp igjen fag på VGS-nivå) ekstra er gjerne 300,000 i tapte inntekter. nei det er faktisk ikke så dyrt so dere får det til å høre ut som. Istdenfor å være så negative så er det bedre å oppmuntre folk og faktaen er ikke som det 300.000. herregud. Spre mer salt på såret? fy deg! hater negative mennesker som deg. det er sånne folk som får andre til å bli mere deppa. Skikkelig unødvendig. fy ass skjerp deg
jegkan Skrevet 15. desember 2011 #8 Skrevet 15. desember 2011 Hvis man sliter såpass med depresjon og angst er det vel lite trolig at man ville vært i vanlig jobb... Stå på, sett deg delmål og snakk med andre her i samme situasjon. man klarer jobb så lenge det er positive mennesker man jobber med"! skjer med unødvendig informasjon. FY DERE!
The Kitten Skrevet 15. desember 2011 #9 Skrevet 15. desember 2011 nei det er faktisk ikke så dyrt so dere får det til å høre ut som. Istdenfor å være så negative så er det bedre å oppmuntre folk og faktaen er ikke som det 300.000. herregud. Spre mer salt på såret? fy deg! hater negative mennesker som deg. det er sånne folk som får andre til å bli mere deppa. Skikkelig unødvendig. fy ass skjerp deg Det er bare realiteten, at noen ikke takler det er ikke budbringeren sin feil. 1
Gjesten Skrevet 15. desember 2011 #10 Skrevet 15. desember 2011 Har du vært hos psykolog? Prøvd å gå på mediniser? Som det ble sagt over, hvis du sliter sånn med vgs, er det tvilsomt at du klarer å studere. Du burde først og fremst ta tak i problemene dine, hvis du ikke allerede har gjort det. Utforsk muligheten for antidepressiva og psykolog, finn ut hva som kan hjelpe deg med å komme fremover. Videre må du vurdere hva som er best for deg både nå og i lengden. Vil du klare å komme deg gjennom et studium? Vil du klare å jobbe fulltid eller deltid? Tenk også på hva du har mest lyst til, motivasjon er kanskje viktigst av alt. Ikke tenk så mye på hva familien forventer av deg, du må tenke på hva du selv ønsker. 1
AnonymBruker Skrevet 15. desember 2011 #11 Skrevet 15. desember 2011 Aldri gi opp. Slet selv med å gjennomføre videregående, tok meg laaaang tid. Og hvert år som gikk trakk meg dypere ned i søla. Men desto bedre var det å få det til :D 1
jegkan Skrevet 16. desember 2011 #12 Skrevet 16. desember 2011 Det er bare realiteten, at noen ikke takler det er ikke budbringeren sin feil. HAHAHA jeg er samme situasjon som denne personen her og driver å ta opp alle fagene. Skolen min har en pakke på 46 000,- HVOR KOMMER DE 300.000,- fra? 300.000,- for allmenn påbygg? høres dette riktig ut? i mitt og hennes tilfelle så er realiteten at vi sliter med depresjon og skal ta igjen de fagene for å få påbygg. og det koster ihvertfall ikke 300.000 for å få studiekompetanse.
Porcelain Skrevet 16. desember 2011 #13 Skrevet 16. desember 2011 De 300 000 er tapt arbeidsfortjeneste. Dersom du jobber fulltid ved siden av å ta opp igjen vgs-fag taper du ikke disse pengene, dersom du må bruke et år ekstra på å ta fag taper du penger i et livsløpsperspektiv.
jegkan Skrevet 16. desember 2011 #14 Skrevet 16. desember 2011 Dette koster allerede dyrt. Hvert år du må studere (eller i ditt tilfelle ta opp igjen fag på VGS-nivå) ekstra er gjerne 300,000 i tapte inntekter. tror hu trenger motivasjon og ikke informasjon om hvor mye ting koster=) jeg er i samme situasjon selv og har tatt en pakke med alle fagene for 46 000,-. 300.000???? da rekker du å gi 6 personer med samme problem til å ta alle fagene og få studiekompetanse. Eller at 1 person kan ta det 6 GANGER. =) for 300.000 hehe
momo Skrevet 16. desember 2011 #15 Skrevet 16. desember 2011 Jeg holder på med det samme som deg i år, og tar du alle fagene på 1 år, så kan jeg forstå at du sliter. Selv de smarteste i min klasse, sliter med å klare alle fagene, de synes det blir veldig mye, og mye fritid går med til studier i tilegg til fulltid skole. Så veldig mange har faktisk valgt å bare ta 3 fag i året, for at det skal bli enklere. Så kanskje du heller skulle prøve å ta færre fag, så føles det kanskje litt lettere. Og kanskje prate med noen, psykolog eller lignende. Selv tar jeg 4 fag, og synes det er tøft nok som enslig mor.
Gjest Marregutt Skrevet 16. desember 2011 #16 Skrevet 16. desember 2011 tror hu trenger motivasjon og ikke informasjon om hvor mye ting koster=) jeg er i samme situasjon selv og har tatt en pakke med alle fagene for 46 000,-. 300.000???? da rekker du å gi 6 personer med samme problem til å ta alle fagene og få studiekompetanse. Eller at 1 person kan ta det 6 GANGER. =) for 300.000 hehe Tror ikke du skjønte hva de mente. Alternativkostnaden ved å studere versus å jobbe er 300.000. Altså en årslønn tapt. Men dersom man skal tenke sånn, så vil man jo ikke komme noen vei. Studier er en investering i fremtiden, og de 300.000 vil man nok tjene inn igjen enten i monetære eller immaterielle goder 1
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2011 #17 Skrevet 16. desember 2011 Jeg lurer også på om du snakker med noen, psykolog eller lege? Det er ikke bra å bli sittende alene med alle bekymringene - en lege, eller kanskje til og med en hyggelig rådgiver eller lærer på skolen, kan hjelpe deg å komme litt videre. Det er VELDIG menneskelig å ikke få til alt hele tiden, men stort sett finnes det løsninger på ting. Jeg tenker også at du bør prøve å få hjelp til å mestre depresjonen og skolesituasjonen før du begynner å studere, ellers blir det fort dyrt for deg. Kognitiv terapi kan kanskje hjelpe (psykologer kan denne terapiformen).
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2011 #18 Skrevet 16. desember 2011 Er dette et problem som har vært der for deg over tid, ville jeg gått til legen. Jeg har hatt det forferdelig med depresjon, angst/paranoia, jeg holdt det lenge inne og det bygget seg bare opp. Var helt forferdelig å ha det sånn, skolen klarte jeg ikke i det hele tatt. Men har nå fått medisin/antidepressive og venter på time hos psykolog, og ser mye lysere på alt. Anbefaler virkelig å bestille time hos legen, snakke, få det ut, selv om du føler ingen kan forstå. Er så glad jeg gikk til legen før det forverret seg, jeg ventet ALT for lenge til å gjøre noe med det.
AnonymBruker Skrevet 16. desember 2011 #19 Skrevet 16. desember 2011 OG, du er ikke alene. Det er vanlig hos de fleste mennesker at depresjon oppstår, for noen også flere ganger, i livet.
altflyter Skrevet 17. desember 2011 #20 Skrevet 17. desember 2011 ts. Jeg er i akkurat samme situasjon. Hvis du vil snakke om det. Pm meg gjerne
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå