Ubehagelig kollega - hva ville du gjort?

[AnonymBruker]

Jeg jobber i det offentlige, trives godt i jobben min, og i denne jobben som alle andre jeg har hatt, kommer jeg godt overens med kollegaer. Det skal mye til for at jeg ikke gjør det. Mener selv jeg er en omgjengelig og lite konfliktsøkende person, og er blid og hyggelig mot alle. Det har jeg ofte fått gode tilbakemeldinger på også. Det som er greien her, er at det er EN som virker som h*n ikke er så veldig glad i meg (hvilket er helt greit for min del så lenge folk oppfører seg! Jeg har ikke behov for å bli likt av alle, men vanlig folkeskikk bør jo være et minimum uansett!)

Har dere noen gang opplevd å være i nærheten av personer som får deg til å føle deg mindreverdig, "dum", at du lissom ikke er helt med? Vel vedkommende er en slik person. Du får en ekkel følelse av at du har gjort noe galt eller feil, uten at du faktisk HAR det. Litt stikkord her så dette ikke blir avhandling:

-Unnlater å gi deg som kollega viktig info om ting som skal skje så alt kommer brått på deg og du blir megastressa

-Gir beskjeder i en halvsur, mumlende tone så du nesten ikke får med deg hva som blir sagt

-Hilser ikke på deg

-Får "sukk og stønn"+ "HERREGUD VET DU IKKE DET"-svar når du spør om ting du lurer på. Jeg er ny på jobben (jobba der noen mnd) og lurer selvsagt på ting fra tid til annen

-Påpeker på en frekk måte at jeg går tidlig (jeg forholder meg til arbeidstidsavtalen min selvsagt, jeg skulker ikke)

Vil legge til INGEN andre på jobben svarer slikt til meg, de er kjempehyggelige og trivelige på alle måter. Dette er kun denne personen det gjelder.

Problemet er, at jeg blir ofte så satt ut av slike kommentarer at jeg velger å tie. Jeg får meg ikke til å ta igjen der og da, for da vet jeg med meg selv jeg kan hisse meg enormt opp, noe som heller ikke er bra. Da sitter jo slike folk og gnir seg i hendene.

Magefølelsen min sier jeg bør ta dette opp med min sjef. Jeg har også vært så lur at jeg har notert meg alt av slike "episoder" jeg har nevnt over, så jeg har noe konkret å klage på.

HVA VILLE DU GJORT I EN SLIK SAK? HAR DU NOEN ERFARINGER MED LIKNENDE?

[AnonymBruker]

Det kan kanskje være noe å ta opp med sjefen. Jeg tenkte på en ting - har du prøvd å høre forsiktig med andre kollegaer hvordan de oppfatter denne personen? Hvis h*n er lik mot alle er det i hvert fall noe du ikke trenger å ta personlig, om det hjelper... Det går også an å si fra direkte til vedkommende at du må få beskjeder o.l. Kanskje vanskeligere å si fra om noen av de andre tingene, som måten h*n svarer deg på og sånn?

Det er dessverre sånn noen ganger at man jobber med folk man enten har elendig kjemi med, eller som har en eller annen skjult agenda. Får håpe du finner en løsning

[AnonymBruker]

Det kan kanskje være noe å ta opp med sjefen. Jeg tenkte på en ting - har du prøvd å høre forsiktig med andre kollegaer hvordan de oppfatter denne personen? Hvis h*n er lik mot alle er det i hvert fall noe du ikke trenger å ta personlig, om det hjelper... Det går også an å si fra direkte til vedkommende at du må få beskjeder o.l. Kanskje vanskeligere å si fra om noen av de andre tingene, som måten h*n svarer deg på og sånn?

Det er dessverre sånn noen ganger at man jobber med folk man enten har elendig kjemi med, eller som har en eller annen skjult agenda. Får håpe du finner en løsning

TS her: Takk for tilbakemelding. Jeg har forsøkt og hinta litt til noen andre, men kjenner ikke folka der godt nok til å kunne betro meg lissom om du skjønner. Fikk da vite at vedkommende " har litt sånn væremåte"...vel jeg syns ikke slik måte å bli snakket til på er greit! Man bør også være litt forsiktig med sånt som nyansatt så ikke en blir "tatt for" å slandre om andre. Derfor tror jeg det er mest smart å gå til ledelsen. Jeg tar IKKE dette personlig, men jeg syns det er utrivelig og skaper dårlig stemning. Vel litt personlig tar en det jo, men prøver å tenke det ikke er meg det er noe galt med men h*n. Uansett er det ikke trivelig å bli mottatt på en slik måte når en er ny:(

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik kollega, og tok en helt annen strategi. Jeg la om og var ekstra hyggelig mot personen. Når du sier du får negative kommentarer når du spør om noe ville jeg sakt det på denne måten "dusiden jeg er ny har jeg ikke helt oversikt enda, så jeg tenkte ejg skulle spørre deg siden du tydeligvis har god kontroll og oversikt... hvordan er det og det". Det er viktig å gjøre dette på en forsiktig måte så det ikke blir ansett som overdreven smisking eller ironi. Jeg ville begynt å være obs pådet denne personen snakka om om private ting og spurt om oppfølgingsspørsmål dagen etter som "hvordan gikk det med ... som du skulle". Jeg ville kommentert de fine skoene/smykket etc. og forsøk å legge merke til om personen forandra hårsveie etc for å alltid kunne kommentere dette. Jeg hadde gitt intrykk fora t jeg satt pris på å lære av denne personen som er mer erfaren enn meg og alltid takket etter at jeg fikk svar på noe, og kanske av og til lagt til "det er så godt å ha kolleger som kan være behjelpelige når man er ny og litt uerfaren i stillingen selv".

Du skal se at ganske snart vil du ha snudd på dette, på en langt mer effektiv måte enn å ta det opp med sjefen på. Sjefen kan desverre gjøre lite annet enn å gi en tilbakemelding til den det gjelder og dermed har du en stor konflikt gående. Langt bedre å være smidig og medgjørlig i stedet. Ikke minst ganske tilfredsstillende når du ser at manipuleringen din virker etter hvert.

[AnonymBruker]

Jeg hadde en slik kollega, og tok en helt annen strategi. Jeg la om og var ekstra hyggelig mot personen. Når du sier du får negative kommentarer når du spør om noe ville jeg sakt det på denne måten "dusiden jeg er ny har jeg ikke helt oversikt enda, så jeg tenkte ejg skulle spørre deg siden du tydeligvis har god kontroll og oversikt... hvordan er det og det". Det er viktig å gjøre dette på en forsiktig måte så det ikke blir ansett som overdreven smisking eller ironi. Jeg ville begynt å være obs pådet denne personen snakka om om private ting og spurt om oppfølgingsspørsmål dagen etter som "hvordan gikk det med ... som du skulle". Jeg ville kommentert de fine skoene/smykket etc. og forsøk å legge merke til om personen forandra hårsveie etc for å alltid kunne kommentere dette. Jeg hadde gitt intrykk fora t jeg satt pris på å lære av denne personen som er mer erfaren enn meg og alltid takket etter at jeg fikk svar på noe, og kanske av og til lagt til "det er så godt å ha kolleger som kan være behjelpelige når man er ny og litt uerfaren i stillingen selv".

Du skal se at ganske snart vil du ha snudd på dette, på en langt mer effektiv måte enn å ta det opp med sjefen på. Sjefen kan desverre gjøre lite annet enn å gi en tilbakemelding til den det gjelder og dermed har du en stor konflikt gående. Langt bedre å være smidig og medgjørlig i stedet. Ikke minst ganske tilfredsstillende når du ser at manipuleringen din virker etter hvert.

Enig. Catch more flies with honey

[AnonymBruker]

Godt råd over, om å være ekstra hyggelig etc. Men jeg ville holdt den hyggelige tonen til jobbrelaterte ting (be om råd, el l) og ikke kommentert f.eks. antrekk eller smykke. I allefall ikke så ofte at det ligner på smisking.

Jeg ville bare si at jeg har hatt en slik kollega, som jeg trodde virkelig HATET meg. Hun flyttet seg fysisk unna meg hvis jeg kom i nærheten, og svarte aldri da jeg hilste og sa hei om morgenen. Jeg tok det ikke opp med noen (men sjefen la nok merke til det likevel, spesielt det at hun flyttet seg unna hvis jeg kom til lunsjbordet og satt meg ned sammen de andre.) I ettertid har jeg skjønt at hun må ha noen sosiale hemninger, og er ikke så glad i å ha folk innpå seg, spesielt ikke "nye" folk som hun ikke kjenner. Og jeg var jo den nye i jobbsituasjonen. Det var veldig ubehagelig akkurat da jeg var ny, men jeg er glad for at jeg ikke tok det opp og laget en stor sak av det.

[AnonymBruker]

TS her igjen. Jeg valgte å ta det opp i dag med min sjef og det føltes veldig riktig. Takk for alle gode råd, men mener dette var det rette å gjøre. Ellers er jeg vanlig mot vedkommende, prater hyggelig til h*n osv. Dette er ikke min feil og jeg har ingenting å skamme meg over. Jeg har mitt på det reine og det er lov å si fra om ting som irriterer. Stakkars person som er så sur og grinete - må være sinnsykt slitsomt med så blide mennesker rundt seg. LOL!

[AnonymBruker]

Ja, du er jo i situasjonen og føler sikkert på hva som er rett å gjøre. Kan også være godt å få luftet det man har opplevd og få bekreftet at det ikke er du som er problemet.

Det er ikke alltid det er så lett å "blidgjøre" en slik person heller. Jeg opplevde nylig å provosere noen kraftig ved å spørre vedkommende om noe i beste mening, fordi personen viste seg å ha både et og to horn i siden til en annen person jeg jobber med... Ved også at den provoserte personen går for å være både lettent og langsint, og lar humøret gå utover uskyldige tredjeparter (som meg og studenter). Enten det er en bakenforliggende forståelig grunn til det dårlige humøret eller ikke, bør man holde seg for god til å oppføre seg slik, synes jeg, og det er sannelig ikke lett å skulle holde seg inne med noen det ikke hjelper å være høflig og åpen mot en gang, og som har null respekt for andre.

[AnonymBruker]

Hva endte du med å gjøre tilslutt?

Anonymkode: 8c85f...056

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Hva endte du med å gjøre tilslutt?

Anonymkode: 8c85f...056

Jeg sa opp.

Anonymkode: 8e071...40a

[AnonymBruker]

On 5/30/2011 at 5:39 PM, AnonymBruker said:

TS her igjen. Jeg valgte å ta det opp i dag med min sjef og det føltes veldig riktig. Takk for alle gode råd, men mener dette var det rette å gjøre. Ellers er jeg vanlig mot vedkommende, prater hyggelig til h*n osv. Dette er ikke min feil og jeg har ingenting å skamme meg over. Jeg har mitt på det reine og det er lov å si fra om ting som irriterer. Stakkars person som er så sur og grinete - må være sinnsykt slitsomt med så blide mennesker rundt seg. LOL!

 

Anonymkode: 4c650...617

[AnonymBruker]

Be aware for the pshychopath

Anonymkode: 0b5c2...983

[AnonymBruker]

På 29.5.2011 den 22.32, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde en slik kollega, og tok en helt annen strategi. Jeg la om og var ekstra hyggelig mot personen. Når du sier du får negative kommentarer når du spør om noe ville jeg sakt det på denne måten "dusiden jeg er ny har jeg ikke helt oversikt enda, så jeg tenkte ejg skulle spørre deg siden du tydeligvis har god kontroll og oversikt... hvordan er det og det". Det er viktig å gjøre dette på en forsiktig måte så det ikke blir ansett som overdreven smisking eller ironi. Jeg ville begynt å være obs pådet denne personen snakka om om private ting og spurt om oppfølgingsspørsmål dagen etter som "hvordan gikk det med ... som du skulle". Jeg ville kommentert de fine skoene/smykket etc. og forsøk å legge merke til om personen forandra hårsveie etc for å alltid kunne kommentere dette. Jeg hadde gitt intrykk fora t jeg satt pris på å lære av denne personen som er mer erfaren enn meg og alltid takket etter at jeg fikk svar på noe, og kanske av og til lagt til "det er så godt å ha kolleger som kan være behjelpelige når man er ny og litt uerfaren i stillingen selv".

 

Du skal se at ganske snart vil du ha snudd på dette, på en langt mer effektiv måte enn å ta det opp med sjefen på. Sjefen kan desverre gjøre lite annet enn å gi en tilbakemelding til den det gjelder og dermed har du en stor konflikt gående. Langt bedre å være smidig og medgjørlig i stedet. Ikke minst ganske tilfredsstillende når du ser at manipuleringen din virker etter hvert.

Ble du litt brun på tunga, da?

Anonymkode: cc326...314

[AnonymBruker]

Kunne nesten skrevet åpnings/hovedinnlegget her selv, bortsett fra at her er både jeg og "vanskelig kollega" relativt nye på arbeidsplassen, og sistnevnte også sistemann inn. 

Vedkommende jobber som en del av et større team, mens jeg har en mer "ensom" rolle i firmaet, noe jeg tror vedkommende utnytter til det fulle. I mitt tilfelle blir alle disse "småtingene" gjennomført på en langt mer subtil og tilslørt måte, så jeg føler meg nærmest som en paranoid dramaqueen om jeg skal forsøke å sette ord på det eller forklare situasjonen for andre rundt meg.

Eksempler: 

- Når vi har hatt møter en-til-en om fellesprosjekter, er det en gjennomgående nedlatende og hånlig tone mot alt jeg sier og legger frem

- alle vurderinger og forslag blir møtt med umiddelbar nedsabling og det blir sådd unødvendig sterk tvil om kunnskapsgrunnlag og evner (innen for fagområder jeg har utdanning og erfaring innen, i motsetning til vedkommende)

- vedkommende rapporterer negativt om alle mine anbefalinger og vurderinger til ledelse og andre avdelinger, slik at prosesser blir stoppet eller utsatt og må igangssettes igjen, noe som stjeler ekstremt mye tid og energi

- når det kommer frem at de opprinnelige vurderingene mine var riktige blir det bare møtt med skuldertrekk og beskyldninger om at vedkommende er ny, så det kunne ikke forventes at de skulle forstå dette (altså som i at det er min egen skyld at ting blir trenert av vedkommende) - greit at man er "ny" og ikke vet, men for guds skyld menneske, ikke bland deg inn og saboter andres arbeid heller, da

 

Jeg er helt for faglig uenighet og at ting kvalitetssjekkes, men dette har nå gjentatt seg så mange ganger at det nesten blir komisk, og det begynner å bli åpenbart at det er noe nærmest personlig over dette. Som bonusirritasjon pleier vedkommende å dra på seg et ekstremt falskt smil og overdrevent hyggelig væremåte hver gang det legges fram noe nedlatende og kjipt. 

 

Dette er så nytt og ukjent for meg. Jeg er vant til tøffe tak i omstillingsprosesser osv., men dette har et snev av dårlig skjulte personlige motiver og personangrep som jeg er mindre vant med. Har innsett at det ikke finnes noen måte å ta opp dette på uten at det blir jeg selv som fremstår som vanskelig (og paranoid), så jeg har bestemt meg for å se etter ny jobb.

Anonymkode: 9cf5a...92f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kunne nesten skrevet åpnings/hovedinnlegget her selv, bortsett fra at her er både jeg og "vanskelig kollega" relativt nye på arbeidsplassen, og sistnevnte også sistemann inn. 

Vedkommende jobber som en del av et større team, mens jeg har en mer "ensom" rolle i firmaet, noe jeg tror vedkommende utnytter til det fulle. I mitt tilfelle blir alle disse "småtingene" gjennomført på en langt mer subtil og tilslørt måte, så jeg føler meg nærmest som en paranoid dramaqueen om jeg skal forsøke å sette ord på det eller forklare situasjonen for andre rundt meg.

Eksempler: 

- Når vi har hatt møter en-til-en om fellesprosjekter, er det en gjennomgående nedlatende og hånlig tone mot alt jeg sier og legger frem

- alle vurderinger og forslag blir møtt med umiddelbar nedsabling og det blir sådd unødvendig sterk tvil om kunnskapsgrunnlag og evner (innen for fagområder jeg har utdanning og erfaring innen, i motsetning til vedkommende)

- vedkommende rapporterer negativt om alle mine anbefalinger og vurderinger til ledelse og andre avdelinger, slik at prosesser blir stoppet eller utsatt og må igangssettes igjen, noe som stjeler ekstremt mye tid og energi

- når det kommer frem at de opprinnelige vurderingene mine var riktige blir det bare møtt med skuldertrekk og beskyldninger om at vedkommende er ny, så det kunne ikke forventes at de skulle forstå dette (altså som i at det er min egen skyld at ting blir trenert av vedkommende) - greit at man er "ny" og ikke vet, men for guds skyld menneske, ikke bland deg inn og saboter andres arbeid heller, da

 

Jeg er helt for faglig uenighet og at ting kvalitetssjekkes, men dette har nå gjentatt seg så mange ganger at det nesten blir komisk, og det begynner å bli åpenbart at det er noe nærmest personlig over dette. Som bonusirritasjon pleier vedkommende å dra på seg et ekstremt falskt smil og overdrevent hyggelig væremåte hver gang det legges fram noe nedlatende og kjipt. 

 

Dette er så nytt og ukjent for meg. Jeg er vant til tøffe tak i omstillingsprosesser osv., men dette har et snev av dårlig skjulte personlige motiver og personangrep som jeg er mindre vant med. Har innsett at det ikke finnes noen måte å ta opp dette på uten at det blir jeg selv som fremstår som vanskelig (og paranoid), så jeg har bestemt meg for å se etter ny jobb.

Anonymkode: 9cf5a...92f

Skjønner godt ønsket om å se seg om etter ny jobb. Samtidig vil jeg si at før du forlater plassen bør du begynne å svare denne personen og ikke la deg herse med. Påpek din fagbakgrunn og sammenheng med den jobben du er satt til å gjøre. I tillegg har du ditt på det tørre at du over tid har registrerer denne personen så tvil om dine avgjørelser/anbefalinger og hvordan det trenerer arbeidet. Legg ved det du skriver om at du er for kvalitetssjekking, men at det nå har blitt en gjentagende trend hos denne personen. Når du har påpekt dette og hvis det ikke blir bedre håper jeg det er en oppegående leder over deg eller tillitsvalgt du kan lufte dette med.  Arbeidsplasser er til for å utføre arbeid og oppnå resultater, ikke drive med barnehageoppførsel jmf hva denne personen driver med.

Anonymkode: 2b807...d04

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Skjønner godt ønsket om å se seg om etter ny jobb. Samtidig vil jeg si at før du forlater plassen bør du begynne å svare denne personen og ikke la deg herse med. Påpek din fagbakgrunn og sammenheng med den jobben du er satt til å gjøre. I tillegg har du ditt på det tørre at du over tid har registrerer denne personen så tvil om dine avgjørelser/anbefalinger og hvordan det trenerer arbeidet. Legg ved det du skriver om at du er for kvalitetssjekking, men at det nå har blitt en gjentagende trend hos denne personen. Når du har påpekt dette og hvis det ikke blir bedre håper jeg det er en oppegående leder over deg eller tillitsvalgt du kan lufte dette med.  Arbeidsplasser er til for å utføre arbeid og oppnå resultater, ikke drive med barnehageoppførsel jmf hva denne personen driver med.

Anonymkode: 2b807...d04

Meg fra innlegget du siterte - takk for svar.

Har vurdert å snakke med tillitsvalgt, men som nevnt føles det som å bevege seg i et minefelt. Å kritisere andre for å være vanskelige kan fort smelle tilbake på en selv, er jeg redd.

Har vært tydelig mot vedkommende i møter, og i skriv i etterkant, understreket og backet opp vurderinger med faglige begrunnelser m.m. 

Utfordringen er at vedkommende sitter mye nærmere beslutningstagere og ledelse og tydeligvis er gitt full tillit. Jeg jobber med et litt omdiskutert prosjekt internt (fra før min tid her og), og tror rett og slett jeg bare er satt i en vanskelig situasjon som med denne kollegaen nå har blitt ganske håpløs.

Har for øvrig snakket med min nærmeste leder om det delvis, og har full støtte og tillit der, men min leder er ikke endelig beslutningstaker i disse prosessene (og har tydleligvis ikke tid eller evne til å ta ordentlig tak i dette). 

 

Det føles feigt å gi seg og bytte jobb, men jeg tror ikkr dette er en kamp jeg er villig til å bruke tid på. Som er synd, fordi jeg liker i utgangspunktet firmaet, arbeidsoppgavene og de andre kollegaene mine..

 

For å ikke kuppe tråden - ubehagelige kollegaer er et skikkelig problem, og jeg vet jammen ikke hva man skal gjøre med det, egentlig.

Anonymkode: 9cf5a...92f