Å være ute hele natten uten å gi beskjed ... Greit?

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har hatt endel (vel - svært mange og store)problemer det siste halve året. Jeg har ikke tenkt til å gå inn på de nå, men det er jo greit å nevne det. Det har gått så langt at vi vurderer skilsmisse. Jeg føler på en måte at alle våre utfordringer det siste halve året har gjort noe med virkelighetsoppfatningen min - man venner seg til galskap liksom. Mannen min har den siste måneden vært ute hele natten et par ganger, uten å gi beskjed om at han ikke kom til å komme hjem. En gang fikk jeg ikke tak i han før i ti tiden om morgenen. Jeg tror faktisk ikke han er utro (og det er ikke fordi jeg er naiv), men han rømmer nok fra problemene våre og oss. Dette skjer alltid samtidig med inntak av alkohol ... Vel, jeg trenger ikke egentlig noen vurdering av om han er en drittsekk eller ikke, det jeg lurer på er om det er jeg som er hysterisk og bitchy som insisterer på å få beskjed om at han blir borte over natten (er helt greit at han er ute hele natten, men jeg vil vite om det). Jeg blir redd og engstelig for at noe har skjedd, og synes ikke det er for mye å forlange. Men er det kanskje det? Han ser ikke at det er noe galt i å ikke si fra om sånt noe ...

Jeg er helt oppriktig forvirret, har nok mistet stedsansen min litt oppi dette. Hva tenker dere?

[AnonymBruker]

Det er ikke mye å forlange og få vite om han kommer hjem eller ikke.

[Havbris]

Jeg synes ikke du er urimelig. Jeg hadde nok også likt å få beskjed hvis mannen min ble borte hele natta. Ikke for å ha kontroll men for å vite at det ikke hadde skjedd ham noe. Så kunne jeg sove og ikke bekymre meg.

[AnonymBruker]

Takk for svar. Det er litt sånn jeg tenker også.

[Cata]

Så lenge dere faktisk bor sammen så er det ikke for mye å forvente at han sier fra hvis han blir borte hele natta.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er rimelig å si fra hvis man blir borte hele natta. På den annen side er det gjerne en negativ korrelasjon mellom inntak av alkohol og evne til å gi beskjed, samtidig som sannsynligheten for at man ikke kommer seg hjem øker. Det måtte i det minste være bedre om han kunne innrømme at han forsto at du bekymrer deg, og at det er bedre å gi beskjed enn å bare komme dinglende en eller annen gang dagen etter. Og heller si fra når han drar (ut?) at han antagelig kommer til å overnatte hos den og den?

Samboern min har av og til ikke gitt meg beskjed når han har overnattet på nachspiel eller hos kamerater etter fest, og det fører jo til dårlig nattesøvn. Jeg vet han sovner tungt om han er full, og at det er en "grunn" til å ikke huske å gi beskjed og å ikke komme seg hjem, og er heller ikke redd han skal være utro (han er sykt ærlig, så jeg får ufrivillig høre om alt han gjør av smarte og mindre smarte ting), men det gjør det ikke helt ok likevel, synes jeg. Heldigvis er det sjelden, og ikke knyttet til andre problemer i forholdet for vår del.

[forum88]

For meg er det en selvfølge at han gir beskjed om slike ting! Men så hadde jeg ikke akseptert at han hadde vært ute hele natten heller da...

[AnonymBruker]

Når man bor sammen så er ikke det greit. (Hvertfall ikke i mitt forhold, men det er vi heldigvis enige om! )

[Gjest Silvermist]

Nei, i vårt forhold er det er IKKE greit å være ute hele natten uten å gi beskjed. Det er forsåvidt ikke greit å være ute hele natten selv om man gir beskjed heller, når utestedene stenger kjøper vi mat og går hjem, det har vi en gjensidig avtale på.

Og vi gir selvsagt beskjed på forhånd/avtaler med den andre når vi har lyst på en bytur.

Her er det nok på tide med en reality check TS, lykke til

[Gjest Purple Haze]

Det er da vanlig folkeskikk og høflighet å gi beskjed til de man bor sammen med at man blir borte hele natta. Men en trenger kanskje ikke vise samme omtanke for en ektefelle som en gjør overfor andre?

Til og med mine voksne barn gir meg beskjed om de ikke kommer hjem om natta. Helt normal omtanke for andre, det.

Jeg hadde blitt fly forbanna om min mann ikke kom hjem om natta og heller ikke ga beskjed. Det synes jeg er helt uakseptabelt.

[AnonymBruker]

Dere vurderer skilsmisse. Dette er hans måte å reagere på, å fly på fylla. Det er kanskje ikke den måten du ville reagert på, og kanskje ikke den beste måten å reagere på. Men det er HANS måte å reagere på.

Det høres ut som om dere har langt verre problemer enn dette. Burde du ikke heller fokusere på å løse de problemene? Pick your fights, kvinne.

Jeg forstår at det oppleves respektløst. Men ikke la dette bli tingen som vipper dere over i skilsmisse.

[AnonymBruker]

Dere vurderer skilsmisse. Dette er hans måte å reagere på, å fly på fylla. Det er kanskje ikke den måten du ville reagert på, og kanskje ikke den beste måten å reagere på. Men det er HANS måte å reagere på.

Det høres ut som om dere har langt verre problemer enn dette. Burde du ikke heller fokusere på å løse de problemene? Pick your fights, kvinne.

Jeg forstår at det oppleves respektløst. Men ikke la dette bli tingen som vipper dere over i skilsmisse.

Det kan jo hende at det er hans måte å reagere på. Samtidig er det noe i den handlingen som sier "jeg er ikke innstilt på å samarbeide og unngå skilsmisse", synes jeg - i hvert fall i den settingen. Men det er selvsagt mange ting som ligger bak det at de vurderer skilsmisse, og det kan hende det er de andre problemene som gjør at han har behov for dette, så det er vanskelig å si. Jeg ville uansett ikke syntes det var helt greit eller normalt å bli borte hele natta uten å si fra, eller ikke si hvor man har vært når man kommer hjem. Og jeg har opplevd flere ganger at samboeren min har overnattet hos kamerater uten å gi beskjed, noe jeg ikke liker, men for så vidt aksepterer siden jeg kjenner ham og vet hvorfor.

[AnonymBruker]

Tusen takk for alle svar! Setter veldig pris på det. Jepp, vi vurderer skilsmisse. Det er mange og gode grunner til det, men flere av de er nært relatert til det at han bare kan forsvinne og bli borte over natten. Vi har vært sammen veldig mange år, og dette er veldig lite typisk han egentlig - han har alltid vært en snill og omtenksom fyr. Det å bli borte på den måten oppleves ufattelig krenkende egentlig - jeg er ikke engang verdt en sms liksom. Han er ikke på byen heller, de siste gangene har han faktisk vært i gangavstand hjemmefra ... En av gangene sov han hos en venninne av han, også singel. For meg er dette utrolig vanskelig, spesielt fordi han oppfører seg som om det er jeg som er hysterisk og vanskelig fordi jeg ønsker å VITE. Jeg skjønner ikke helt hva som skjer Hadde han vært utro, hadde det iallefall vært en årsak til forsvinningsnumrene. Nå tror jeg egentlig at han bare ikke vil hjem til meg ...

[Gjest gjest]

Dette er uansvarlig, og strider mot de forpliktelser man tross alt har i et ekteskap. Svaret er: Nei, ikke greit.

[AnonymBruker]

Jeg mener ikke å være uhøflig, men du virker umåtelig naiv om du tror at han ikke er utro. Kondolerer, håper du kommer deg over dette!

[AnonymBruker]

Jeg og mannen min har hatt endel (vel - svært mange og store)problemer det siste halve året. Jeg har ikke tenkt til å gå inn på de nå, men det er jo greit å nevne det. Det har gått så langt at vi vurderer skilsmisse. Jeg føler på en måte at alle våre utfordringer det siste halve året har gjort noe med virkelighetsoppfatningen min - man venner seg til galskap liksom. Mannen min har den siste måneden vært ute hele natten et par ganger, uten å gi beskjed om at han ikke kom til å komme hjem. En gang fikk jeg ikke tak i han før i ti tiden om morgenen. Jeg tror faktisk ikke han er utro (og det er ikke fordi jeg er naiv), men han rømmer nok fra problemene våre og oss. Dette skjer alltid samtidig med inntak av alkohol ... Vel, jeg trenger ikke egentlig noen vurdering av om han er en drittsekk eller ikke, det jeg lurer på er om det er jeg som er hysterisk og bitchy som insisterer på å få beskjed om at han blir borte over natten (er helt greit at han er ute hele natten, men jeg vil vite om det). Jeg blir redd og engstelig for at noe har skjedd, og synes ikke det er for mye å forlange. Men er det kanskje det? Han ser ikke at det er noe galt i å ikke si fra om sånt noe ...

Jeg er helt oppriktig forvirret, har nok mistet stedsansen min litt oppi dette. Hva tenker dere?

Om man bor sammen, uavhegnig om man er gift eller samboer eller man har barn, så skal man alltid si ifra. Man er en familie!

Om dere hadde hatt tenåringsbarn, ville det IKKE vært greit om de var borte hele natten uten å si ifra om hvor de var.

Det samme gjelder voksne.

Hvis han vil leve som singel, så må han skille seg. Siden dere har valgt å bo sammen, må dere respektere hverandre, og da må han si ifra hvor han er så du ikke er bekmret.

Kusinen min bodde hjemme hos meg og foreldrene mine 1 år. Både jeg og hun var ferdig med vgs. En fredag skulle hun skulle på fest med skolen sin. Hun sa hun kom tilbake kanskje i 2-tiden, og vi andre var hjemme og så nattfilm og skulle legge oss i 2-tiden. Da hun fortsatt ikke hadde kommet hjem, sendte vi en meld. Hun svarte ikke på den så vi ringte henne. Hun tok ikke telefonen. Vi ringte flere ganger, og hun svarte fortsatt ikke. Da klokka ble 3 ble vi bekymret, og vi ringte og ringte og sendte meld. Faren min dro ut for å se om han så henne på veien. Hun skulle ta nattbussen hjem til oss. Mamma var veldig bekymret og det var jeg også.

Når klokka nærmet seg 4 måtte vi bare legge oss å sove.

Neset morgen fikk jeg meld kl.10 i morgenen, der det stod at hun var på vei hjem med bussen. Hun hadde overnattet hos de hun var på fest hos. VI ble lettet og glade, men vi sa til henne at neste gang måtte hun sende en meld og si at hun lå over, slik at vi slapp og bekymre oss. Hun skjønte det da ...

DERFOR, bor man sammen, så må man si ifra hvor man er. Gjerne sende en meld: Hei, jeg sover hos Kari og Ola. Snakkes imorgen.

En annen ting er når noen venner bor sammen i en leilighet/kollektiv, da lever man hver sine liv. Da sier kanskje Lena til Ida og Oda at hun skal på fest, mens Ida og Oda vil være hjemme og ha kosekveld. Da legger de seg, og tenker ikke mer på Lena. Kanskje blir Ida og Oda bekymret når de ikke ser Lena på rommet sitt neste morgen, og kanskje de sender en meld da. Men de har iallfall sluppet å få ødelagt nattesøvnen med unødvendig bekymring.