når far flytter inn med ny dame

[Gjest mix]

barnas far har egen leilighet som han sier at han skal ha og bo i.så har han funnet seg en dame og dette skaper mye konflikt ved samver.denne helga skulle barna mine overnatte hos henne en natt pga.en bursdagsfeiring.og jeg spurte om det var menigen å flytte inn til hennne(noe jeg har spurt om flere ganger)han seier nei han er bare der,men har sin egen leilighet.i helga har barna vert der hele helgen og jeg spurte om dette var noen form for tilvenning ,men nei han skal bare ha barna der...hva kan jeg forlange å vite egentlig??

han svarer ikke på spørsmål og dette blir vanskelig å forholde seg til.har vert på mekling flere ganger tdligere pga forsjellige episoder som oppstår ved samver.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bør prøve å senke skuldrene litt. Så lenge barna ikke lider noen nød så må du nesten bare la far få styre som han vil. Selvsagt er det best for barna med rutiner og en stabil plass å bo, men noen velger en annen tilværelse. Og selv om det ikke er optimalt så er det best å bare la det gå hvis ikke barna har det vondt.

Det finnes mange måter å organisere en tilværelse med barn på. Alle trenger ikke være helt A4.

[liv]

Hvor far velger å ha samvær er vel egentlig opp til far...

[Gjest Purple Haze]

Hvor far velger å ha samvær er vel egentlig opp til far...

Det tenkte jeg også. Mor har egentlig ikke noe med hvor far oppholder seg når han har samvær. Noen mødre tror visst de kan styre fars gjøren og laden etter skilsmissen også, sånn fungerer det ikke.

Så lenge ungene ikke lider noen overlast, er det vel ikke noe problem at de er sammen med far hos hans nye kjæreste. Om han så skulle velge å flytte til henne, er ikke det noe mor har noe med heller.

[Gjest Gjest]

ts her.hvordan forberede samver når jeg ikke vet hvor jeg skal sende barna? hvordan forbereder dere andre ungene på helgen hos far?

[AnonymBruker]

ts her.hvordan forberede samver når jeg ikke vet hvor jeg skal sende barna? hvordan forbereder dere andre ungene på helgen hos far?

Hva trenger du egentlig å forberede? Pakke en liten bag med et par skift og et par leker/spill eller noe de vil ta med seg. Og så enten henter far barna hos deg, eller så avtaler du med far fra gang til gang hvor du skal levere dem. Trenger far noe utover et par vanlige klesskift (svømmetøy, skiutstyr osv) så må han gi beskjed om dette.

Jeg tror du lager storm i et vannglass her.

[AnonymBruker]

barnas far har egen leilighet som han sier at han skal ha og bo i.så har han funnet seg en dame og dette skaper mye konflikt ved samver.denne helga skulle barna mine overnatte hos henne en natt pga.en bursdagsfeiring.og jeg spurte om det var menigen å flytte inn til hennne(noe jeg har spurt om flere ganger)han seier nei han er bare der,men har sin egen leilighet.i helga har barna vert der hele helgen og jeg spurte om dette var noen form for tilvenning ,men nei han skal bare ha barna der...hva kan jeg forlange å vite egentlig??

han svarer ikke på spørsmål og dette blir vanskelig å forholde seg til.har vert på mekling flere ganger tdligere pga forsjellige episoder som oppstår ved samver.

Du kan ikke forlange å vite mer enn at barna har det bra og får sine behov dekket.

Du høres ærlig talt fryktelig masete ut.

Er du den samme som hater eksens nye flamme?

[Gjest Purple Haze]

ts her.hvordan forberede samver når jeg ikke vet hvor jeg skal sende barna? hvordan forbereder dere andre ungene på helgen hos far?

Sende de? Enten henter han dem eller du kjører dem, og da forteller han vel hvor du skal levere dem. Hvor vanskelig kan det være?

Da mine barn skulle være hos faren sin, hentet han dem og kjørte dem tilbake. Eller jeg leverte og hentet, alt etter som hva som passet.

[Gjest Gesten]

Jeg synes ikke du er urimelig , masete og kravstor når du ønsker å vite hva som skjer under samværet med far , og hvor barna er.

Du har vel strengt tatt ikke krav på å få vite, men jeg tenker det er lurt av BF å informere deg ! Det er lettere for barna hvis mor også vet hva som forgår. Da slipper barna å settes i vanskelige situasjoner.

Det er vanskelig for uteforstående, nye partnere og andre å se situasjonen fra barnemors side, da de vanskelig klarer å være nøytrale. Som barnas mor ønsker man barnas beste . At de får dekket de grunnlegende behov er liksom ikke godt nok ! Det behøver ikke være et resultat av sjalusi , hat eller misnøye mot BFs nye partner...

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er urimelig , masete og kravstor når du ønsker å vite hva som skjer under samværet med far , og hvor barna er.

Du har vel strengt tatt ikke krav på å få vite, men jeg tenker det er lurt av BF å informere deg ! Det er lettere for barna hvis mor også vet hva som forgår. Da slipper barna å settes i vanskelige situasjoner.

Det er vanskelig for uteforstående, nye partnere og andre å se situasjonen fra barnemors side, da de vanskelig klarer å være nøytrale. Som barnas mor ønsker man barnas beste . At de får dekket de grunnlegende behov er liksom ikke godt nok ! Det behøver ikke være et resultat av sjalusi , hat eller misnøye mot BFs nye partner...

Jeg skjønner det er vanskelig, men barna har tross alt en far. Hva ville mor sagt om han krevde full oversikt over hva hun gjorde med barna og hvor? De vanskelige følelsene knyttet til barnas samvær med far må man jobbe med å legge fra seg.

[Gjest Gjest]

Hva trenger du egentlig å forberede? Pakke en liten bag med et par skift og et par leker/spill eller noe de vil ta med seg. Og så enten henter far barna hos deg, eller så avtaler du med far fra gang til gang hvor du skal levere dem. Trenger far noe utover et par vanlige klesskift (svømmetøy, skiutstyr osv) så må han gi beskjed om dette.

Jeg er svært uenig. Når barnefar bringer inn en ny kjæreste og tvinger barna til å møte henne, må dette være klarert med barnas mor på forhånd så hun forberede barna på det som vil skje. Dessuten er det etter all sannsynlighet ikke likegyldig for barna hvor de treffer faren sin, kanskje har de bekjente i farens nabolag mens de ikke kjenner noen der hans nye flamme bor. Dette krever nøye forberedelse. Kjærestens egnethet til å være sammen med barna må være vurdert på forhånd i samråd med barnemoren, og rammene for samværet må være nøye avtalt.

Det høres ut som om denne barnefaren tar minimale hensyn til barnas opplevelser av det som skjer, og hans egnethet som omsorgsperson bør muligens vurderes på ny. Noen fedre tror de kan få ture frem som de vil, men slik er gjerne mannfolk.

[AnonymBruker]

Jeg er svært uenig. Når barnefar bringer inn en ny kjæreste og tvinger barna til å møte henne, må dette være klarert med barnas mor på forhånd så hun forberede barna på det som vil skje. Dessuten er det etter all sannsynlighet ikke likegyldig for barna hvor de treffer faren sin, kanskje har de bekjente i farens nabolag mens de ikke kjenner noen der hans nye flamme bor. Dette krever nøye forberedelse. Kjærestens egnethet til å være sammen med barna må være vurdert på forhånd i samråd med barnemoren, og rammene for samværet må være nøye avtalt.

Det høres ut som om denne barnefaren tar minimale hensyn til barnas opplevelser av det som skjer, og hans egnethet som omsorgsperson bør muligens vurderes på ny. Noen fedre tror de kan få ture frem som de vil, men slik er gjerne mannfolk.

Er du seriøs????

Skal mor gjøre slike nøye avtaler for hva hun gjør sammen med barna også? Eller er hun fritatt fordi hun er mor?

Far er den som skal forberede barna på hvem de skal treffe sammen med ham. Mor har ingenting med dette å gjøre. Om far og mor samarbeider godt er det selvfølgelig en fordel å snakke om ting og være enige, men det er ikke en plikt og en nødvendighet. Far har ikke mer plikt til å informere mor enn mor har til å informere far.

Men så vil det jo alltid være en del kvinner som tror de har eiendomsrett på barna sine, dessverre.

[AnonymBruker]

Jeg er svært uenig. Når barnefar bringer inn en ny kjæreste og tvinger barna til å møte henne, må dette være klarert med barnas mor på forhånd så hun forberede barna på det som vil skje. Dessuten er det etter all sannsynlighet ikke likegyldig for barna hvor de treffer faren sin, kanskje har de bekjente i farens nabolag mens de ikke kjenner noen der hans nye flamme bor. Dette krever nøye forberedelse. Kjærestens egnethet til å være sammen med barna må være vurdert på forhånd i samråd med barnemoren, og rammene for samværet må være nøye avtalt.

Det høres ut som om denne barnefaren tar minimale hensyn til barnas opplevelser av det som skjer, og hans egnethet som omsorgsperson bør muligens vurderes på ny. Noen fedre tror de kan få ture frem som de vil, men slik er gjerne mannfolk.

Er du seriøs????

Skal mor gjøre slike nøye avtaler for hva hun gjør sammen med barna også? Eller er hun fritatt fordi hun er mor?

Far er den som skal forberede barna på hvem de skal treffe sammen med ham. Mor har ingenting med dette å gjøre. Om far og mor samarbeider godt er det selvfølgelig en fordel å snakke om ting og være enige, men det er ikke en plikt og en nødvendighet. Far har ikke mer plikt til å informere mor enn mor har til å informere far.

Men så vil det jo alltid være en del kvinner som tror de har eiendomsrett på barna sine, dessverre.

[Gjest Gjest]

Far er den som skal forberede barna på hvem de skal treffe sammen med ham. Mor har ingenting med dette å gjøre. Om far og mor samarbeider godt er det selvfølgelig en fordel å snakke om ting og være enige, men det er ikke en plikt og en nødvendighet. Far har ikke mer plikt til å informere mor enn mor har til å informere far.

Men så vil det jo alltid være en del kvinner som tror de har eiendomsrett på barna sine, dessverre.

Helt uenig. Det dreier seg ikke om eiendomsrett på barna men ansvar for at barna har det bra og får best mulig oppvekst. Faren og moren må samarbeide om dette, og det betinger bl.a. at foreldrene blir enige om rammene for hva som skal tillates hos samværsforelder (som i regelen er faren). For å oppnå en konsekvent oppdragelse, må samværet med faren planlegges i detalj. Dersom faren går utenom dette, må barnevernet varsles, slik at en nøytral 3. instans kan vurdere om faren er egnet til å ha samvær med barna. Det er utallige fedre som aldri burde få ha samvær med sine barn annet enn under tilsyn. Det å overlate barna til fedrene er ofte en risikosport.

[AnonymBruker]

Helt uenig. Det dreier seg ikke om eiendomsrett på barna men ansvar for at barna har det bra og får best mulig oppvekst. Faren og moren må samarbeide om dette, og det betinger bl.a. at foreldrene blir enige om rammene for hva som skal tillates hos samværsforelder (som i regelen er faren). For å oppnå en konsekvent oppdragelse, må samværet med faren planlegges i detalj. Dersom faren går utenom dette, må barnevernet varsles, slik at en nøytral 3. instans kan vurdere om faren er egnet til å ha samvær med barna. Det er utallige fedre som aldri burde få ha samvær med sine barn annet enn under tilsyn. Det å overlate barna til fedrene er ofte en risikosport.

Å herregud...

Jeg visste det fantes folk med slike holdninger. Har bare aldri møtt på noen av dem. Men det er vel en første gang for alt. Jøsses.

Samarbeid mellom foreldrene er bra, ja. Men det du skisserer er at mor skal diktere og bestemme og så har far bare med å gjøre som hun sier ellers får han barnevernet på nakken. Hjelpes.

Det er sant at det er mange fedre som ikke burde hatt samvær med barna sine. Men det gjelder sannelig mange mødre også. Drittsekker finner du i begge leire.

Du lever i en vrangforestilling.

[Dubbedingsen]

Helt uenig. Det dreier seg ikke om eiendomsrett på barna men ansvar for at barna har det bra og får best mulig oppvekst. Faren og moren må samarbeide om dette, og det betinger bl.a. at foreldrene blir enige om rammene for hva som skal tillates hos samværsforelder (som i regelen er faren). For å oppnå en konsekvent oppdragelse, må samværet med faren planlegges i detalj. Dersom faren går utenom dette, må barnevernet varsles, slik at en nøytral 3. instans kan vurdere om faren er egnet til å ha samvær med barna. Det er utallige fedre som aldri burde få ha samvær med sine barn annet enn under tilsyn. Det å overlate barna til fedrene er ofte en risikosport.

At det går an å ha slike oppfatninger er helt utrolig. Hvis du er skilt så håper jeg far forlanger det samme hos deg som du hos han, hvis ikke så håper jeg han melder deg til barnevernet. Hvis ikke du er skilt så be om at du aldri blir det for da vil du nok møte deg selv i døren når barnefar forlanger full plannlegging av ukene hjeme hos deg, og husk at det ikke far eller mors rett til samvær men barns rett til samvær med den av foreldre som ikke bor i hjemet.

Det er slike som deg som ødelegger flotte relasjoner mellom far og barn fordi dere ikke godtar at dere ikke har regien, og mener at ved skillsmisse skal mor kunne gjøre som hun vil mens far skal bo alene,aldri ha kjæreste og spørre sine ekskone om lov til det meste.

[Gjest Gjest]

noen av dere perfeksjonister som ønsker at alle skal leve i fred og fordragelighet.dere lever i en boble som ikke finnes.det er svin på skogen i dei fleste familier,og kom ikke her å fortelle at alt er til barnas beste.

en mor som vil vite at barna har det greit hos far og ikke overlater barna til en tilfeldig stemor,er plutselig en dårlig mor,nei vettu hva!

[Genesis]

noen av dere perfeksjonister som ønsker at alle skal leve i fred og fordragelighet.dere lever i en boble som ikke finnes.det er svin på skogen i dei fleste familier,og kom ikke her å fortelle at alt er til barnas beste.

en mor som vil vite at barna har det greit hos far og ikke overlater barna til en tilfeldig stemor,er plutselig en dårlig mor,nei vettu hva!

Og når mor får seg ny kjæreste? Da vill jeg som far vært veldig påpasselig med at barna har det bra.

Ja, sågar fått en nøytral 3.part til å vurdere om mor var skikket til omsorgsrett, og allerhelst fått henne fradømt retten til samvær.

[liv]

Helt uenig. Det dreier seg ikke om eiendomsrett på barna men ansvar for at barna har det bra og får best mulig oppvekst. Faren og moren må samarbeide om dette, og det betinger bl.a. at foreldrene blir enige om rammene for hva som skal tillates hos samværsforelder (som i regelen er faren). For å oppnå en konsekvent oppdragelse, må samværet med faren planlegges i detalj. Dersom faren går utenom dette, må barnevernet varsles, slik at en nøytral 3. instans kan vurdere om faren er egnet til å ha samvær med barna. Det er utallige fedre som aldri burde få ha samvær med sine barn annet enn under tilsyn. Det å overlate barna til fedrene er ofte en risikosport.

Du har kanskje ikke fått med deg at barnevernet ikke går inn i samværskrangler? At barnevernet ikke har ansvar for det som skjer i samværsforelders hjem, men at det faktisk er bostedsforelders ansvar å stoppe samvær om bostedsforelder mener at det ytes omsorgssvikt under samvær. Bostedsforelder kan da faktisk miste omsorgen om hun/han med vilje sender barnet til samværsforelder når bostedsforelder vet at barnet blir utsatt for omsorgssvikt der. (i slike tilfeller vil selvsagt ikke samværsforelder heller få omsorgen siden de er den som har utøvd omsorgsvikten)

[Raven Emerald]

Jeg er svært uenig. Når barnefar bringer inn en ny kjæreste og tvinger barna til å møte henne, må dette være klarert med barnas mor på forhånd så hun forberede barna på det som vil skje. Dessuten er det etter all sannsynlighet ikke likegyldig for barna hvor de treffer faren sin, kanskje har de bekjente i farens nabolag mens de ikke kjenner noen der hans nye flamme bor. Dette krever nøye forberedelse. Kjærestens egnethet til å være sammen med barna må være vurdert på forhånd i samråd med barnemoren, og rammene for samværet må være nøye avtalt.

Det høres ut som om denne barnefaren tar minimale hensyn til barnas opplevelser av det som skjer, og hans egnethet som omsorgsperson bør muligens vurderes på ny. Noen fedre tror de kan få ture frem som de vil, men slik er gjerne mannfolk.

Jeg er så glad at eksen min er oppegående nok til å klare å avgjøre disse tingene helt selv. =)