Prate med frisøren?

[AnonymBruker]

Teit overskrift og forsåvidt teit spm også. Tingen er at jeg naturligvis prater om det passer sånn når jeg er hos frisøren.

Men, når jeg skal farge håret pleier de alltid komme med noen blader som jeg kan kikke i siden hun jo blir borte ei stund for å blande farger. Jeg pleier å begynne å lese når jeg får dem, men når hun kommer tilbake igjen for å begynne å stripe det, legger jeg fra meg bladene. Er det vanlig?

I går hos frisøren la jeg bladene fra meg, men vi begynte ikke å prate før hun klippet håret en times tid seinere. Ser det ikke da teit ut at jeg la fra meg bladene? Begynte plutselig å lure, og tenkte å forhøre meg med andre her. Eller er det sånn for frisører at det er litt i veien når kundene leser i blader når de farger håret?

Det hadde naturligvis aldri falt meg inn å lese i blad når håret ble klippet.

Huff, dette så utrolig teit ut på skjermen, men jeg ble altså så usikker i går

[AnonymBruker]

Du tenker for mye. :gjeiper:

Jeg prater heller sjeldent med frisøren min, kun når jeg skal forklare hva jeg ønsker hun skal gjøre. Aldri noe problem at jeg sitter og leser, bare jeg følger med og sier hva jeg synes om håret underveis.

[AnonymBruker]

Du tenker for mye. :gjeiper:

Hehe, jeg veit - det er stort sett problemet mitt Men det føltes altså så teit i går da jeg la bladet fra meg da hun kom tilbake og vi ikke begynte å snakke..

Men er ikke bladet i veien når hun klipper? Må du ikke holde hodet litt opp for at hun skal se ordentlig hvordan det blir?

[Cæm]

Hehe!

Jeg går frisørlinja, og jeg gir blader til mine kunder. De får lese så mye som de vil, uansett om jeg farger eller hva jeg gjør Det er jo selvsagt best om kunden holder hodet rett, og kikker rett frem mens man klipper, men ikke en nødvendighet. Så lenge du holder hodet ganske i ro, så kan du lese da og

[Riskrem]

Jeg synes egentlig det er slitsomt å prate med frisøren. Med ørten hårfønere rundt meg så må jeg liksom skrike for at hun skal høre hva jeg sier. Og så prater man bare om overfladiske ting som er relativt uinteressante. En frisørtime ser jeg på en time hvor jeg "investerer" i selvpleie, så da har jeg bare lyst til å lene meg tilbake, lese sladderblader og slappe av.

[CocoPiaf]

Jeg legger også fra meg bladene når frisøren kommer tilbake, men prater nødvendigvis ikke med de. Liker bare ikke å sitte å lese når de står der, føler det er litt frekt av meg

[EngleVinger]

Jeg pleier som regel ikke å prate så mye med frisøren. Ikke blir jeg tilbudt blader heller, men jeg farger ikke håret da, så kanskje best å sitte helt i ro under klippen. Men hører på andre kunder/frisører som legger ut om hele livet sitt...Får håpe de er stamkunder. Men de få gangene vi utveksler noen ord, så er det alltid frisøren som spør. F.eks: "Hvor skal du i sommer da?" Så svarer jeg, men spør ikke tilbake...Kanskje litt frekt av meg? Er ikke personen til å grave i andres liv, selv om akkurat det ikke kan kalles å grave.

[AnonymBruker]

TS her. Fint å høre fra dere

CocoPiaf: er sånn jeg også føler det!

EngleVinger: jeg også hater sånne uinteressante samtaler. Og så veit jeg aldri hvor personlig jeg skal spør tilbake. Frisøren spør om jeg skal på ferie, og jeg svarer "ja, til London", f.eks. Men ønsker de samme spørsmål tilbake? Har de lyst å fortelle om seg, eller er det meg, kunden som skal snakke om mitt?

En gang, da jeg holdt på å skrive masteroppgave om et rimelig smalt tema, viste det seg plutselig at friøren min hadde interesse for samme tema. Det endte opp med å bli kjempeproduktivt for oppgaven min, og en veldig interessant frisørtime