Da var det slutt

[LaToya]

Hei.

Jeg er dessverre i den situasjonen at det er slutt mellom min mann og meg. Lang tragisk historie og vi skal nå skilles. Er ganske unge begge to ( 25 år ) og nå føles ting veldig trist. Det er han som ville gå og jeg sitter igjen med følelser som at jeg elsker han men fortjener en som er glad i meg. Panikken kommer også, tenk om jeg aldri finner noen ny ? Ikke at det er noen hast, men jeg er redd for å bli singel igjen. Helt alene føles det som. Har venner og familie som støtter meg, men de fleste er i parhold og selvsagt føler jeg meg mislykket også. Alt er et kaos.

Er det noen der ute som har noen oppløftende tanker ?

[Gjest Anonymous]

Har ikke så mange men litt :trøste: og litt kan du få.

Nei det er ikke så lett og finne noe posetivt i en sånn situasjon. Men som du selv sier du fortjener noen som er gladi deg

[~sikka~]

Stakkars :trøste: Jeg føler med deg

Selv om det ikke kjennes ut sånn nå så lover jeg at det vil gå over. Og du vil helt sikkert finne deg en ny mann - du fortjener bedre :D

[Livets datter]

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg var ikke gift, men hadde hatt samboer i fem år. I april i fjor var det jeg som valgte å gå, men det var allikevel veldig trist at ting ikke fungerte. Jeg også hadde, som deg, tanker som "tenk om jeg aldri møter den rette/en ny mann" osv. Men la bare ting skje av seg selv. Aller først så trenger du sikkert å være litt for deg selv nå først, og bearbeide alle tanker og følelser. Jeg vokste utrolig på å bo for meg selv og være singel.... og VIPS, selvom det ikke var planlagt, traff jeg en ny mann.

Les gjerne åpningen av min dagbok, eller send meg en PM hvis du vil.

*tvi tvi*

[Gjest Gjesta]

Jeg skjønner at du ikke har det så godt nå - og et samlivsbrudd er alltid vondt.

Jeg syns du tenker fornuftig - at du vil ha en mann som er glad i deg! Og TRO meg - du kommer til å møte en du blir glad i, og som er glad i deg tilbake! Men ikke forhast deg...Skjønner jo at du kommer til å føle deg ensom og at situasjonen kan føles vanskelig en tid framover, men jeg tror det er en prosess du må gjennom før du kan begynne å tenke på et nytt forhold.

Og du, plutselig treffer du en mann, og så er denne vonde tida her et tilbakelagt stadie i livet ditt!

Husk at du alltid har framtida foran deg! :D

Sender deg en trøste- og oppmuntringsklem jeg!

vh Kverula

[Gjest Anonymous]

Et brudd er alltid vondt og du vil trenge en periode for å bearbeide sorg, savn og skuffelse. Forhåpentligvis vil du etterhvert kunne glede deg over livet som singel - det er mange, mange positive sider med å være alene en stund. Selvfølgelig er det litt rart hvis de fleste du kjenner er par, men jeg håper du ikke får panikk og kaster deg uti et nytt forhold.

[*Lillian*]

Slutter meg til Livets Datter her, jeg.

Jeg står midt oppi alt dette selv for tiden. Er ikke gift, men har vært samboer i de siste 4årene, fast forhold i 5,5år. Det var jeg som først valgte at jeg ville gå, men vi er enige om det begge to. Selv om jeg følelsesmessig har vært singel adskillig lenger, har jeg jo ikke latt noe skje med andre pga at jeg ikke hadde gått ut av forholdet. Nå som jeg står på terskelen til en ny epoke i livet mitt, så har den skremmende tanken "hva om jeg aldri finner noen andre?" kommet smygende på flere ganger. MEN! Jeg vil si til deg Moniica, at du finner nok helt sikkert en ny mann en dag - han kan komme rekandes på ei fjøl fortere enn du aner :blunke: Tro meg... Lykken slår ofte til når du forventer det minst!

TviTvi til deg - dette kommer til å gå så bra!! :D

Og du.. Ikke glem at det er lov til å sørge... :trøste:

Lillian

[Gjest Anonymous]

Å, kjære deg, dette kommer du over, lett som bare det.....bare du får tid på deg vet du! :blunke:

Og at du vil finne en ny, før det er gått et år, er jeg helt overbevist om.

Gjør du ikke det, så er det sikkert et valg du tar.

Slapp av, det vil komme bedre dager enn de du gjennomlever nå.

Livet ditt spinner ikke rundt din ex. La han få leve sitt liv, så lever du ditt!

Du er ung og uerfaren, du kommer til å lære og oppleve så mye mer enn dette, tiden går, du blir klokere, og flinkere til å takle livets realiteter.

Se på denne erfaringen som en mellomstasjon til det du egentlig anså som målet ditt!

Tillat deg selv å fortsatt glede deg over livet, ikke heng fast i sorgen........

Livet har mye å tilby deg som er så ung enda! Ta vare på de små øyeblikkene av glede, tilfredshet og ømhet som vi stadig opplever i hverdagen vår.

Lykke til ønsker jeg deg, fordi du er den du er!

[Gjest Anonymous]

Ville bare gi en klem jeg også...

Husk å ta med de erfaringene du har gjort videre nå....

Og husk, du er ikke mer enn 25 år, et hav av tid

[Gjest Vega]

Mange fine svar her.

Jeg setter det litt på hodet, problemet ditt kommer ikke å være at du ikke finner en ny - men hvor lenge du klarer holde på den nyvunne singeltilværelsen din.

(Det er nemlig det som kommer til å skje, når du ser tilbake på dette om noen år, synes du sannsynligvis at det ene (eller de to) årene du fikk alene, var altfor korte, sett i sammenheng mht til hvor lang tid det tar før man blir gammel...)

Og det med å plutselig oppdage at alle er par, og at de har timeplanen fylt opp, er du ikke alene om - du vil oppdage at noen helger osv. må du bare takle på egen hånd. Men det blir man vant til.

(Og når man er blitt vant, så dukker Han opp, og ødelegger ungkarslivet ditt fullstendig... vent og se. )

[Gjest care]

:trøste:

[bollapinnsvin]

:trøste:

Drømmeprinsen dukker opp når du minst venter det!

Det tok 6 uker fra jeg flyttet fra min tidligere samboer til jeg traff mannen i mitt liv. Litt vel tidlig vil nok mange si, men når han først hadde dukket opp så gikk det jo ikke an å skyve han vekk!

Man vet aldri hvor og når han vil dukke opp!

Men én ting er sikkert; han dukker opp når du minst venter det!

[Gjest Madley]

:trøste:

Husk at jo hardere du prøver jo hardere blir det å finne noen nye. MEn synes nok at fokuset ditt må være innover

sånn at du får det godt i hjertet ditt....