Er det så farlig å være litt sulten innimellom?

[Gjest petre]

Kom over noen artikler angående lavkarbo/nullkarbo hvor det ble fremmet at fordelen med en slik diett var at man ikke følte sult. Det fikk meg til å tenke litt. Er det krise å være litt sulten iblant? Jeg føler meg mer skjerpet om jeg ikke er stappmett hele tiden. Ikke det at jeg bevisst sulter meg, men er ikke alltid jeg har tid å spise der og da, eller har noe for hånden. Føler at mange er som unger, må ha mat med en gang man kjenner snev av sultfølelse og kan bare spise favorittmaten hele tiden. Ingen forskjell på hverdag og fest mer.

Har venninner som klager over at de er feite, men kan ikke gå over til magrere produkter, for det liker de ikke. Ikke kan de kutte på pasta o.l, for det er jo så godt.

Ikke lett å hjelpe når dere egentlig ikke vil, så slutt å spørre om råd.

[Gjest Elfrida]

Nei, det er ikke krise å være litt sulten i blant, jeg er sulten hver dag jeg, særlig før lunsj og middag. Men å aldri få følelsen av å være passe mett i hvert fall, det er ikke gøy, faktisk er det uutholdelig i lengden for mange.

[bergans]

Å føle seg litt sulten foran måltider er bare et god indikasjon på at appetittreguleringen er på plass. Det er heller de psykiske faktorene som avgjør hvorvidt den sultfølelsen resulterer i småspising før måltidet og/eller valg av (feil type) mat.

[bukett]

Føler at mange er som unger, må ha mat med en gang man kjenner snev av sultfølelse og kan bare spise favorittmaten hele tiden. Ingen forskjell på hverdag og fest mer.

Jeg synes ikke noe om å gå sulten...da blir humøret utålmodig og dårlig.

Jeg er for ofte og god mat.

Men...er også for slanke og veltrente kropper. Så da må det jobbes.

[AnonymBruker]

Jeg føler meg uvel om jeg er stappmett og har ingenting imot å gå litt sulten.. Men om jeg kjenner jeg er sulten prøver jeg å spise noe innen rimelig tid, hvis ikke får jeg hodepine..

[Gjest Bjørn82]

Kom over noen artikler angående lavkarbo/nullkarbo hvor det ble fremmet at fordelen med en slik diett var at man ikke følte sult. Det fikk meg til å tenke litt. Er det krise å være litt sulten iblant? Jeg føler meg mer skjerpet om jeg ikke er stappmett hele tiden. Ikke det at jeg bevisst sulter meg, men er ikke alltid jeg har tid å spise der og da, eller har noe for hånden. Føler at mange er som unger, må ha mat med en gang man kjenner snev av sultfølelse og kan bare spise favorittmaten hele tiden. Ingen forskjell på hverdag og fest mer.

Har venninner som klager over at de er feite, men kan ikke gå over til magrere produkter, for det liker de ikke. Ikke kan de kutte på pasta o.l, for det er jo så godt.

Ikke lett å hjelpe når dere egentlig ikke vil, så slutt å spørre om råd.

Det er ikke farlig å være sulten, eller gå rundt etter du har spist uten å være stappmett. Derimot om mann ikke vil legge fra seg den maten man spiser til daglig "favoritt-maten" (som meg selv) så må mann kanskje belage seg på litt økt aktivitet. Jeg spiser det jeg vil spise, fordi jeg er et matvrak, men jeg trener såpass mye at det jeg spiser ekstra forsvinner i forbrenning. Det er også en mulighet for å kan spise det du ønsker.

[AnonymBruker]

Nåjå, det kan da være forskjell på hverdags og fest selv om man ikke utsetter seg selv for unødvendig sultfølelse. Det går helt fint an å spise seg mett på sunn hverdagsmat.

Selv blir jeg irritabel, ukonsentrert og føler meg generelt dårlig dersom jeg blir gående sulten over lengre tid. Etter en stund får jeg dessuten kjempelyst på junkfood og godteri, og utsetter dermed meg selv for unødvendig fristelse.

Folk er vel forskjellige, men for min del fungerer det helt klart best å være passe mett (dvs ikke sulten, ikke stappmett) så store deler av dagen som mulig. Lysten på junkfood og godteri er nærmest inteteksisterende når jeg spiser meg mett på sunn mat, og energinivået og velbehaget er generelt høyere. Og jeg klarer fint å være mett nesten hele tiden uten at gå opp i vekt.

Det er klart at man er nødt til å ofre noe dersom man har vent seg til en usunn livsstil og ønsker å se forandringer på utseende og helse, og jeg ser poenget ditt med at enkelte mennesker har et barnslig og bortskjemt syn på mat. Men, det finnes jo en mellomting mellom dette, og det å nærmest pine seg selv ved å gå rundt sulten - slik mange slankere åpenbart gjør.

[AnonymBruker]

Blir gjerne sulten, men om jeg går for lenge blir humøret mindre koselig (dette merker jeg gjerne før jeg fysisk kjenner at jeg er sulten), og dessuten blir jeg så kvalm at jeg sliter med å få i meg mat. Det er ikke noe gøy..

[The Kitten]

Det er jo ikke meningen at det skal gå så langt at man nesten besvimer av sult, slik noen her ser ut til å tro. Er vel heller slik at man skal kjenne sult en liten stund før måltidet.

[Gjest Anjelika]

Farlig og farlig.

Det som er den store faren når man er på slankern er jo at hvis man blir sulten, så spiser man.

Det sier seg selv at det er mye lettere å holde en diett hvor man føler seg mett.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe problem med å gå sulten. Hvis det er nødvendig kan jeg gå sulten over lengre tid. Sultfølelsen i seg selv er ikke noe problem.

Men det jeg opplever som problematisk er å få for lavt blodsukker. Da blir jeg skjelven, grinete og tilbøyelig til å stappe i meg det første og beste jeg ser.

Noen andre som har det slik?

[Tabris]

Jeg foretrekker gode rutiner på mat, og blir fort irritabel, ukonsentert og i dårlig humør hvis jeg går rundt sulten.

[AnonymBruker]

Nei, jeg vil ikke si det er farlig å være litt sulten. Samtidig synes jeg det er bra med mat som holder meg mett lenge - hvis jeg spiser noen knekkebrød eller en del kjøpebrød blir jeg ofte sulten før det er tid for matpause igjen (studier, jobb), og da går det utover konsentrasjonen. Jeg blir også veldig redusert av å ha lavt blodsukker, både sur, sliten og uten hjerneaktivitet. Og da er alternativet enten å småspise eller i hvert fall spise mer. Slik jeg ser det bør man jo imidlertid rekke å føle sult før det er på tide med et (større) måltid, så om lavkarbo gjør at sultfølelsen blir helt borte er det vel ikke noe bra. Men jeg har ikke helt inntrykk av at det er slik det fungerer? Er selv slank, men har ei venninne som har gått på lavkarbo i et par år, kombinert med trening, og som har gått ned mye i vekt. Hun har slitt med overvekt i 15-20 år før dette, og ikke funnet metoder som fungerer før nå (det har også med innstilling/motivasjon å gjøre, definitivt).

[AnonymBruker]

Jeg observerer det samme som ts. Har en kollega som stadig klager over vekten, men det er kanskje ikke så rart, hun går tar seg en sive når det er f. eks bare en halvtime til lunch.

[AnonymBruker]

Jeg mister all konsentrasjon om jeg blir sulten. En liten følelse av sult merker jeg kanskje ikke, men når det begynner å rumle så må jeg ha noe mat hvis jeg gjør noe viktig, ellers gjør jeg bare en ufattelig dårlig jobb.

Jeg tar riktignok og gnager i meg litt gulrøtter o.l når jeg begynner å kjenne sulten. Tror mange har det for seg at de må spise et helt måltid bare av den minste følelsen.

[AnonymBruker]

Det er ingenting som tyder på at det å ikke gå rundt og være perpetuelt mett og tilfreds hele tiden er skadelig, snarere tvert imot.