Dere med "bipolar", sosial angst og personlighetsforstyrrelser

[AnonymBruker]

Jeg har fått inntrykket av at alle med disse nevnte psykiske tilstandene/lidelsene har en del felles trekk. Mange av dere er overvektige, bryr dere lite om både stil og utseende og ser dårlig ut, og har lite venner? Har dere fått disse plagene fordi dere har lite venner eller holder til i vennegjenger med "lavere" status(jeg vet om flere vennegjenger(som tilhører en "lavere status" som sliter veldig.. Typ "emo-gjenger". De har selv gått ut og sagt at de kutter seg sammen)? Hvorfor er mange av dere overvektige? Skylder dere på eventuelle medisiner? Slutter dere å bry dere om meg selv?

Antar at dette vil provosere veldig mange, men det er overhodet ikke ment slik, og det er heller ikke meningen å være uforskammet. Jeg har en del tanker og inntrykk, og prøver å sette sammen et bilde. Selv sliter jeg ikke med noen ting, og derfor er jeg nysgjerrig(derfor jeg har satt dette under skråblikk og generaliseringer også). Er også klar over at mange sliter fordi de har opplevd diverse.

[AnonymBruker]

Kjære vene... Man kan ikke sammenligne ulike psykiatriske diagnoser. De kan være like ulike som alle mennesker. Psykiske lidelser trenger ikke å ha noe med miljø å gjøre men like mye arv eller det er en kombinasjon. Mange ressusterke mennesker har en psykisk lidelse, Har jobb, partner, barn etc. de dusjer, barberer oss under armene og har et stort nettverk. Man kan ikke nødvendigvis se på en person om de har en psykisk lidelse. Graden av vår sykdomen varierer selvsagt og noen er mer velfungerende enn andre. Sykdom i hjernen er svært komplisert og kan dermed være vansklig å behandle. Det betyr ikke at alle er inn og ut av psykiatrisk for det. Mange finner en behandling slik at de kan leve et godt/greit liv. Må si jeg blir litt oppgitt over at folk ikke vet bedre enn at de tror de er skitne uteliggere som ruser seg

[AnonymBruker]

Jeg har sosial angst (ikke veldig sterk grad), men ingen andre psykiske lidelser. Har en lang utdanning, god jobb der jeg fungerer utmerket. Utseendemessig er jeg også bra, er forfengelig, trener masse, er slank, sminker meg hver dag osv. Har faktisk jobbet som modell tidligere (da spilte jeg en rolle, så det gikk greit). Har ikke så mange nære venner, men mange bekjente jeg kan f.eks feste med. Det med få venner bunner i at jeg ikke trives så godt med å være sosial, jeg vil heller være alene enn å tilbringe kvelden med venner.

Utad virker jeg som et helt normalt og vellykket menneske, ingen vet hva jeg sliter med.

[AnonymBruker]

Tror egentlig det er ganske vanskelig å forklare. Selv har jeg angst (og på grunn av den kanskje bryr meg over snittet om utseendet). De som er mer overvektig er kanskje de med depresjoner. Mange finner trøst i maten f.eks. I en depresjon er det ytterst lite som gleder en og man bryr seg ikke om noe (en slags transe), men mat er gjerne den som gjør det. Maten dømmer ikke, holder oss opptatt, enkel, smaker godt. Ja. Det finnes egentlig mange grunner.

Noen går også opp av antidepressiva og pillene av det slaget. Noen med angst tør ikke å gå ut døren en gang, så de får ingen aktivitet annet enn hva de får til på stua. Bor man i blokk eller med noen er det ennå mindre sjanse at en med angst faktisk trener inne også.

Det er liksom en slik type ting man aldri vil forstå med mindre man har vært gjennom det selv. Derfor er det så lett å dømme.

Mine problemer kommer hovedsaklig fra oppveksten og familieforholdene mine. Venner hadde jeg (både "emoer" og de som nå studerer til eksamener), men etter jeg begynte å slite ordentlig avviste jeg dem en etter en. Så nå har jeg bare ei god venninne som er av det normale slaget. Det synes jeg er helt greit.

[sequin]

heh så rart, jeg har ikke dette bildet av folk med PF, bipolare eller de med sosial angst.

[AnonymBruker]

Folk med de diagnosene du ramser opp er like forskjellige som folk flest. Jeg har angst, depresjoner og sosial angst - jeg har aldri vært overvektig (har dog vært undervektig...). Har venner, to av dem hadde de rikeste foreldrene i min kommune og en av dem er Norges beste innen idretten h*n holder på med. Så jeg har ikke akkurat lavstatusvenner. Men jeg har ikke mange venner, og de jeg har hatt har jeg vært venn med siden barneskolen (minus to stykker). Det er ikke lett å ikke klare å bevege seg utenfor døren, og jeg føler meg "hemmet" i dagliglivet svært ofte. Men jeg har allikvel klart å kave meg gjennom VGS og har nå påbegynt en bachelorgrad. Har samboer og lever et forholdsvis normalt liv. De diagnosene du nevner er diagnoser som man som regel ikke kan se på folk at de har, og jeg tipper de fleste som møter meg for første gang ikke hadde klart å gjette seg til at jeg har de plagene jeg har.

[Envy]

Jeg er hverken overvektig eller stygg. Har derimot fått høre hele livet at jeg er usedvanlig pen. Har utrolig god forbrenning, og er dermed veldig slank og fin.

Jeg sleit i 5 år av min ungdom med sosial angst, tvangslidelse og depresjoner. Hvorfor? Hvem vet? Ikke jeg Mulig det er genetisk, for både mor og min eldre søster har slitt med samme type diagnoser.

Men joda, det er sant, man bryr seg ikke så voldomt om seg selv. Men har det rett og slett så j*vli at det å tenke på utseendet kommer i siste rekke. Og ja, jeg hang i emo-gjeng. Men nei, jeg hadde allerede diagnosen før jeg begynte å henge med dem. Men "freaksene" havner vel sammen da, på et vis.

Og du.. det er ikke rart man har få venner når man har sosial angst. Virkelig. Om du ikke forstår det vil jeg påstå du trenger en sjekk av både det ene og det andre selv også.

Nå er jeg heldigvis ute av det helvetet jeg var i, og kan endelig elve et normalt liv. Riktignok henger jeg etter med skole og karriere ift andre på min alder, men jeg er stolt over at jeg har klart meg gjennom det jeg har holdt på med, mens andre ungdommer har tatt utdanning.

[Gjest WendyClear]

Jeg synes du skal se deg litt mer rundt før du sier at så mange med disse forstyrrelsene er overvektige. Hvor har du dette fra? Kjenner du såå mange med personlighetsforstyrrelser? Synes dette inlegget ble kvalmende, virker som en måte for deg å heve deg over en enkelt gruppe mennesker, fordi du er "så frisk og fin".

[sequin]

Det jeg kommer til å skrive nå, virker sikkert overfladisk og fælt, men prøv å se nyansene.

Jeg lever i en veldig fin leilighet, har super bil, samboeren min har super bil. Jeg har smykker og klær mange bare kunne drømme om å ha, for ikke å snakke om sko eller vesker.

Jeg er et skolelys, har en ganske fin utdanning og skal utdanne meg i mange år til.

Vokst opp i en "velstående" familie, og bodd i det fineste strøket i mange år, reist verden rundt og opplevd utrolig mye.

Har eget firma og fin økonoimi.

Livet mitt er lagt opp slik at jeg bare kan gli gjennom det uten problemer, men det gjør det ikke.

Jeg har problemer som setter firmaet mitt på vent og utdanning.

Jeg tør ikke gå ut av døren uten å se picture perfect ut, og når jeg kommer ut av døren krepperer jeg fordi jeg tror jeg ser oversminket ut, eller ser ut som ei hore.

Jeg er konstant redd.

Jeg har faen meg en fiat 500 stående i gården her, som jeg fikk for tre år siden, men jeg tør for faen ikke ta lappen!

PF og sosial angst er et helvette og kan ramme hvem som helst, uansett hvor godt nettverk de har.

[Fandenivoldsk]

Hehe, stemmer ikke på meg iallefall. Jeg er undervektig, og når jeg hadde angst/personlighetsforstyrrelser var jeg VELDIG undervektig. Jeg bryr meg MYE om stil og utseende, og har mange venner som sto last og brast med meg når jeg slet mest

[Snop]

Jeg skjønner på én måte hva du mener, det kan jeg være ærlig nok og innrømme. Jeg har også en tendens til å se for meg slike som du beskriver når jeg tenker på de med sosial angst og depresjoner - men ikke bipolare og de med personlighetsforstyrrelser. Med personlighetsforstyrrelser tenker jeg tvert imot på psykopater i dress med stresskoffert, narsissistiske mennesker i høye stillinger osv.

Men jeg vet jo egentlig veldig godt at det på ingen måte ER sånn som du og jeg tenker. Selv er jeg både slank, normal og kommer fra god familie og har et sunt vennemiljø, likevel sliter jeg med PTSD - mareritt, angst og til tider ganske alvorlige depresjoner.

Jeg tror kanskje du tenker som du gjør fordi slike som du beskriver er de som ikke har klart å holde oppe fasaden sin og sykdommen blir dermed mer tydelig, mens de som har tilsynelatende vellykkede liv og SER friske ut, tror man er friske nettopp fordi de får oss til å tro det... hvis du er med på tanken?

[HubroTuppa]

mitt inntrykk er at disse lidelsene kan ramme hvem som helst uavhengig av utseende og sosial klasse. Jeg har møtt alle typer.

Men ja, jeg kunne nok falt inn under et par av dine betegnelser. Min egen oppfatning er at jeg har alltid hatt min sosiale angst, men i puberteten da jeg selv og andre ble klar over at jeg skilte meg ut i fra "normalen" ble det bare værre og værre. Å stadig få påpekt at en ikke er bra nok eller ser feil ut, i fra veldig ung alder gjør noe med en som menneske.

Og det å stelle seg og bry seg om mote og hvordan en ser ut har ingen betydning når spørsmålet er liv eller død. Den fine fasaden kan fort oppleves som den værste fiende. Mange som har slitt/sliter med disse diagnosene du snakker om har brukt mye tid og energi på å vise frem noe anna og kommer til et punkt hvor man må slutte å "bry" seg om det for at en selv og andre skal se at der er et problem.

Se det fra en anna side, se på alle overfladiske mennesker som ikke aner noe som helst om livet, de bryr seg kun om utseende og stil og ta seg ut for andre, være seg klær,hus,bil eller yrke. Alt de gjør er tilsynelatende for at folk skal synes positivt om de og ønske seg det de har.

Men slik er det ikke, for det ytre sier ingenting om hvem og hva du egentlig er.

Jeg misunner ingen som ser ut til å ha det bedre en meg for jeg vet at sannheten kan være så inderlig annerledes.

Har en drøm om at folk ville slutte å dømme hverandre på bakgrunn av det de ser.

[Gjest Quelleriel]

TS, dette er det dummeste jeg har lest på lenge. Vet ikke hvor du har fått disse idéene fra.

Er ikke meningen å virke frekk på noen måte, men syntes det du skrev hørtes virkelig fjernt ut..

[AnonymBruker]

Det nærmeste jeg har kommet en forklaring på min sosiale angst, er den frykten jeg har hatt for min mor hele livet.

[lovedrug]

Hvorfor skriver du "bipolar"?

[Gjest stillness]

Jeg har fått inntrykket av at alle med disse nevnte psykiske tilstandene/lidelsene har en del felles trekk. Mange av dere er overvektige, bryr dere lite om både stil og utseende og ser dårlig ut, og har lite venner? Har dere fått disse plagene fordi dere har lite venner eller holder til i vennegjenger med "lavere" status(jeg vet om flere vennegjenger(som tilhører en "lavere status" som sliter veldig.. Typ "emo-gjenger". De har selv gått ut og sagt at de kutter seg sammen)? Hvorfor er mange av dere overvektige? Skylder dere på eventuelle medisiner? Slutter dere å bry dere om meg selv?

Antar at dette vil provosere veldig mange, men det er overhodet ikke ment slik, og det er heller ikke meningen å være uforskammet. Jeg har en del tanker og inntrykk, og prøver å sette sammen et bilde. Selv sliter jeg ikke med noen ting, og derfor er jeg nysgjerrig(derfor jeg har satt dette under skråblikk og generaliseringer også). Er også klar over at mange sliter fordi de har opplevd diverse.

Neida,klart det ikke var ment slik

Kanskje du heller skal slutte å generalisere andre mennesker inn i ett bilde og heller prøve å forstå at alle typer mennesker kan slite psykisk.

Dessuten er det ikke alle som du kan se det på som faktisk sliter.Noen ser totalt normale ut og det kan være hvem som helst som du passerer på gaten.

Og ja du har helt rett,dette provoserer meg veldig siden du regner med at folk som sliter psykisk er stygge,overvektige tapere noe som ikke er sant i det hele tatt.

Nei,jeg har nesten ingen venner,men det på grunn av sosial angst at jeg nesten ikke har venner.Jeg har fått sosial angst på grunn ting jeg har opplevd og ikke fordi jeg har lite venner og er en taper.Dette må være noe av det dummeste jeg har lest på lenge og du har jo null forståelse for at når enkelte opplever dritt så er det kanskje ikke så rart at man sliter psykisk.

[Tormod83]

Først og fremst vil jeg si at du tar opp et viktig tema. Det skal sies at psykisk helse har blitt mindre tabu med tiden, men det er fortsatt behov for mer kunnskap ut til folket. Du skriver at du har et inntrykk av at personer med psykiske lidelser har felles trekk, og forsøker å generalisere en stor mengde mennesker. Vel, du tar feil så det holder..

Din henvendelse går til personer som lider av en rekke psykiske lidelser, og du nevner blant annet "bipolar" som du skriver, eller manisk depressiv som bipolar lidelse også ble kalt. Å kategorisere personer som har denne lidelsen som noen som tilhører en lavere status er så feil som det går an å bli. Svært ofte har mennesker med bipolar lidelse kunstneriske talenter siden de ofte er svært kreative. Den kjente engelske komikeren Stephen Fry laget for en kort tid tilbake en dokumentar om denne lidelsen som han selv sliter med. Der ble det blant annet sagt, dog kraftig overdrevent, at dersom man skulle gjøre karriere i Hollywood var en av kriteriene at man hadde bipolar lidelse.

Du påpeker også at du er nysgjerrig, og det er forsåvidt et godt utgangspunkt for tilegnelse av kunnskap om psykiatri. Jeg synes likevel det er en smule usmakelig at du legger det fram slik du gjør. En person med psykiske lidelser møter vel nok negative bemerkninger vil jeg anta.

Personlighetsforstyrrelser er et komplekst felt, og for å sette det på spissen vil nok utrolig mange kunne ha fått sin diagnose under en utredning her. Det er viktig å bemerke at en diagnose skal brukes for å kunne behandle, og ikke som en beskrivelse på en person.

Med vennlig hilsen "Tormod83", som ikke sliter med psykisk sykdom, men som har forståelse for at bilde er litt mer sammensatt.

[Envy]

Først og fremst vil jeg si at du tar opp et viktig tema. Det skal sies at psykisk helse har blitt mindre tabu med tiden, men det er fortsatt behov for mer kunnskap ut til folket. Du skriver at du har et inntrykk av at personer med psykiske lidelser har felles trekk, og forsøker å generalisere en stor mengde mennesker. Vel, du tar feil så det holder..

Din henvendelse går til personer som lider av en rekke psykiske lidelser, og du nevner blant annet "bipolar" som du skriver, eller manisk depressiv som bipolar lidelse også ble kalt. Å kategorisere personer som har denne lidelsen som noen som tilhører en lavere status er så feil som det går an å bli. Svært ofte har mennesker med bipolar lidelse kunstneriske talenter siden de ofte er svært kreative. Den kjente engelske komikeren Stephen Fry laget for en kort tid tilbake en dokumentar om denne lidelsen som han selv sliter med. Der ble det blant annet sagt, dog kraftig overdrevent, at dersom man skulle gjøre karriere i Hollywood var en av kriteriene at man hadde bipolar lidelse.

Du påpeker også at du er nysgjerrig, og det er forsåvidt et godt utgangspunkt for tilegnelse av kunnskap om psykiatri. Jeg synes likevel det er en smule usmakelig at du legger det fram slik du gjør. En person med psykiske lidelser møter vel nok negative bemerkninger vil jeg anta.

Personlighetsforstyrrelser er et komplekst felt, og for å sette det på spissen vil nok utrolig mange kunne ha fått sin diagnose under en utredning her. Det er viktig å bemerke at en diagnose skal brukes for å kunne behandle, og ikke som en beskrivelse på en person.

Med vennlig hilsen "Tormod83", som ikke sliter med psykisk sykdom, men som har forståelse for at bilde er litt mer sammensatt.

Utrolig godt skrevet! + til deg!

[AnonymBruker]

Ts, jeg antar du kjenner en eller to med en av disse lidelsene og derfor har dannet deg et bilde av at det er slik.

Jeg for min del kjenner et par som sliter/har slitt med en eller flere av de diagnisene du nevner, og i forbindelse med dem møtt flere psykisk syke. Faktisk har fellesnevneren der vært slanke, pene jenter.

Derfor har jeg et helt annet bilde i hodet mitt når jeg tenket på psykisk syke enn du.

Men det er godt mulig at de tykke gjemmer seg med de psykiske problemene og ikke offentliggjør det.

Tvangsspising og eller overspising som trøst er ofte veldig skambelagt og er ikke noe man forteller offentlig.

[Spitz]

Jeg ble syk før jeg blei feit, mista venna mine og dreit i stilen min. Grunnen til at jeg har vært overvektig (har endelig klart å gå ned en del) er fordi mat har vært trøst. Når man ikke kommer inn i noen klær lenger, så driter man i stilen sin, man finner jo ingenting som passer uansett.