Døpt ,men vil konfirmeres borgelig

[Thomasine]

Neste år skal min eldste til pers - han vil konfirmeres borgelig!

Dette har nok mest sammenheng med hva hans kamerater gjør, samtidig som det er, etter min mening, det som er riktig for ham.

Han går ikke i kirken og jeg må vel innrømme at han ikke "oppdras i den kristne tro".

Vi har ingenting i mot kirken og dens verdier! Han deltar på alt som foregår på den fronten via skolen uten diskusjon.

Han synes det er interessant.

Det var litt bakgrunn - så til spørsmålet mitt:

Det ene paret som var hans faddere da han ble døpt har vi ingen kontakt med lengre...dessverre...

Må vi likevel invitere dem til den borgelige konfirmasjonen? ...blir så veldig unaturlig.

De skulle jo hjelpe oss med den kristne oppdragelsen, det har de ikke (eller vi!),

og jeg mener at denne bekreftelsen han nå skal gi/ta ikke har noe med det valget vi tok for ham da han ble døpt i kirken.

Hva syns dere?

[AnonymBruker]

De "må" vel ikke inviteres, men jeg synes det er naturlig. Ut fra den logikken du beskriver burde jo ikke dere kommet i konfirmasjonen heller.

[Cata]

Så lenge dere ikke lenger hae kontakt med dette paret så synes jeg ikke det er naturlig å invitere dem, nei. Vil tro det hadde kommet til å føles "kunstig" for både dere, sønnen deres og paret selv.

Det er ikke morsomt å være på "må inviteres -lista" tror jeg.

[AnonymBruker]

Har dere ikke kontakt med dem, hadde jeg ikke invitert dem, helt uavhengig av hvor han skal konfirmeres.

[AnonymBruker]

I våre tre konfirmasjoner har vi ikke invitert faddere som ikke lenger har kontakt med barna. Det førte til ramaskrik i den første konfirmasjonen, og trusler om at da ville heller ikke vi bli invitert i deres konfirmasjon .

Men siden barna våre kun ønsker å invitere mennesker de har et forhold til, har vi godtatt deres ønsker, selv om det har ført til et anstrengt forhold til de "forsmådde" fadderene.

[Thomasine]

De "må" vel ikke inviteres, men jeg synes det er naturlig. Ut fra den logikken du beskriver burde jo ikke dere kommet i konfirmasjonen heller.

Hmmm...hva menes med "logikken"?

Burde ikke vi som foreldre komme i egen sønns konfirmasjon?!

Nå skjønte jeg ikke helt...

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne som ble invitert til sitt fadderbarns konfirmasjon til tross for at de ikke hadde hatt kontakt på flere år. Hun syntes det bare var ubehagelig og pinlig.

Jeg synes ikke man må invitere folk man ikke kjenner (konfirmanten kjenner dem ikke). Da får man heller prioritere familie og nære venner av familien.

[Thomasine]

Da er vi enige!

Vi inviterer nok ikke fadderne vi ikke har kontakt med - blir nok ubekvemt for både konfirmanten og "fadderne".

Og tar det som helt naturlig at vi ikke blir invitert for deres den gang det blir aktuelt, men det er greit. Kjenner jo ikke barnet lengre en gang...dessverre...

[Thomasine]

Jeg har ei venninne som ble invitert til sitt fadderbarns konfirmasjon til tross for at de ikke hadde hatt kontakt på flere år. Hun syntes det bare var ubehagelig og pinlig.

Jeg synes ikke man må invitere folk man ikke kjenner (konfirmanten kjenner dem ikke). Da får man heller prioritere familie og nære venner av familien.

[Gjest pysepusen]

Jeg hadde invitert dem (så får heller de velge om de vil komme eller ikke) Lillesøster som ble konfirmert nå i vår inviterte alle fadderne sine selv om de ikke kjenner hverandre særlig godt. Hun ble også konfirmert gjennom HEF. Ser ikke helt forskjellen på om det er konfimasjon i kirka eller HEF jeg da, de er jo faddere uansett

[Thomasine]

Jeg hadde invitert dem (så får heller de velge om de vil komme eller ikke) Lillesøster som ble konfirmert nå i vår inviterte alle fadderne sine selv om de ikke kjenner hverandre særlig godt. Hun ble også konfirmert gjennom HEF. Ser ikke helt forskjellen på om det er konfimasjon i kirka eller HEF jeg da, de er jo faddere uansett

En ting er hvis fadder og fadderbarn ikke kjenner hverandre særlig godt (selvom det også for meg blir noe kunstig!), men når vi voksne heller ikke snakker med hverandre er det nok kanskje en lettelse å slippe og møtes selvom markeringen er høytidelig. Jeg håper ikke vi blir invitert til deres barns konfirmasjon! Så unaturlig etter så mange år å være sosial med alle de man en gang kjente godt...dessuten gir vi ikke lenger barna en oppmerksomhet ved bursdager en gang. Jeg gjorde det noen år, men så sluttet jeg også.

I forhold til forskjellen på kirkelig og borgelig konfirmasjon tror jeg kanskje det er noen kristne som ikke vil være faddere i en borgelig konfirmasjon - det gjelder ikke noen i vår familie/vennekrets.

[Gjest Gjest]

Du skriver at dere ikke lenger har kontakt med de... dessverre. Hvis du ønsker å

ha litt kontakt og det ikke var noen konflikt så hadde jeg invitert de. Hvis de er fraskilte, utro ex-er av familien så er det selvfølgelig en annen sak. Om man er kirkelig eller borgerlig har ikke noe å si. Jeg kjenner mange kristne som var faddere ved dåp og senere har møtt opp i borgerlig konfirmasjon. Jeg har aldri hørt noe fra noen part om at det skulle være noe problem. SOm andre over skriver: Inviter så kan de velge selv.

Jeg tror nok at jeg hadde blitt lei meg selv hvis jeg ikke hadde blitt invitert og det ikke hadde vært en konflikt. Fo rmeg er det å velge faddere og å påta seg å være fadder litt alvorlig. Flere års manglende kontakt endrer ikke på det.

[Thomasine]

Du skriver at dere ikke lenger har kontakt med de... dessverre. Hvis du ønsker å

ha litt kontakt og det ikke var noen konflikt så hadde jeg invitert de. Hvis de er fraskilte, utro ex-er av familien så er det selvfølgelig en annen sak. Om man er kirkelig eller borgerlig har ikke noe å si. Jeg kjenner mange kristne som var faddere ved dåp og senere har møtt opp i borgerlig konfirmasjon. Jeg har aldri hørt noe fra noen part om at det skulle være noe problem. SOm andre over skriver: Inviter så kan de velge selv.

Jeg tror nok at jeg hadde blitt lei meg selv hvis jeg ikke hadde blitt invitert og det ikke hadde vært en konflikt. Fo rmeg er det å velge faddere og å påta seg å være fadder litt alvorlig. Flere års manglende kontakt endrer ikke på det.

Det er nok en konflikt her ja...vanskelig å rette opp i også...vet ikke om jeg er interessert lengre heller når jeg har tenkt meg om...

[AnonymBruker]

Det er ikke så rart å la vær å be faddere man ikke har kontakt med i det hele tatt. Skulle jeg kanskje invitert eks samboeren til broren min i mine barns konfirmasjone 13 år etter det ble slutt og begge har startet nye liv på hver sin kant??

Dersom konfirmanten selv ikke har interesse av å be personen og det i tillegg er en konflikt der hadde jeg også latt det gå forbi.