Min mann døde av kreft for noen uker siden.

[AnonymBruker]

Min mann døde av store blødninger på grunn av en kreftsvulst i lungen, for noen uker siden. Vi visste at han ahdde lungekreft med spredning, og at han hadde ca ett år igjen å leve. De glemte å fortelle oss at den tiden kunne bli kortet ned med ca 11 mnd, for han døde under en måned etter vi fikk vite det. Vi er nok fortsatt i sjokk, men tar en dag om gangen og kommer oss igjennom den.

Svulsten hadde vokst mot en stor blodåre, som sprakk natten før han døde. Han mistet mye blod første gangen, og fikk blodoverføring. Men på kvelden begynte han å blø igjen fra såret, og da gikk det fort.

Vi er veldig takknemlig for at han ikek måtte lide, for denne sykdommen kunne gitt han mye smerte. Spesielt siden svulsten vokste mot luftrøret hans, som på ett elelr annet tidspunkt ville tette igjen luftrøret og han måtte fått dren for å klare å puste. Vi har nok blitt spart for mye vi også, for vi slapp å se han lide. Han var seg selv frem til han døde, og det bar ikke mye spor av sykdommen foruten litt trøtthet og litt kortpusthet.

Samtidig er det litt slitsomt når man plutselig mister ett helt år på under en måned, for vi håpet jo at han kunne fått noen gode måneder i alle fall.

Kreft er skummel, for beklagleigvis finner de det ikek ut før det har gått for langt. Moren hans har hatt lungekreft, men hun ble heldigvis frisk. Faren har hatt kreft også, så genene hans var ikke de beste tydeligvis.

Nå får vi bare fortsette å ta en dag om gangen, og komme oss igjennom denne perioden også. Er glad vi fikk snakket ut om alt før han døde, for vi brukte mye tid den siste måneden på å snakke.

Kanskje vi burde fått litt flere rutinekontroller på slike ting som dette, spesielt når det er kreft i familien.

Jeg poster som anonym nå, men er fast bruker. Regner med at noen vil kjenne meg igjen, men det hadde vært fint om de da bare holdt det for seg selv akkurat nå. Takk for det

[Gjest Ms. Raggsokk]

:klemmer:

[sequin]

uansett hva jeg sier, kan jeg ikke sette ord på det jeg tenker når jeg leser slikt... Lykke til med tiden fremover

[AnonymBruker]

Kondolerer!

En stooor klem til deg fra Tigerstaden.

[AnonymBruker]

Min mann døde av store blødninger på grunn av en kreftsvulst i lungen, for noen uker siden. Vi visste at han ahdde lungekreft med spredning, og at han hadde ca ett år igjen å leve. De glemte å fortelle oss at den tiden kunne bli kortet ned med ca 11 mnd, for han døde under en måned etter vi fikk vite det. Vi er nok fortsatt i sjokk, men tar en dag om gangen og kommer oss igjennom den.

Svulsten hadde vokst mot en stor blodåre, som sprakk natten før han døde. Han mistet mye blod første gangen, og fikk blodoverføring. Men på kvelden begynte han å blø igjen fra såret, og da gikk det fort.

Vi er veldig takknemlig for at han ikek måtte lide, for denne sykdommen kunne gitt han mye smerte. Spesielt siden svulsten vokste mot luftrøret hans, som på ett elelr annet tidspunkt ville tette igjen luftrøret og han måtte fått dren for å klare å puste. Vi har nok blitt spart for mye vi også, for vi slapp å se han lide. Han var seg selv frem til han døde, og det bar ikke mye spor av sykdommen foruten litt trøtthet og litt kortpusthet.

Samtidig er det litt slitsomt når man plutselig mister ett helt år på under en måned, for vi håpet jo at han kunne fått noen gode måneder i alle fall.

Kreft er skummel, for beklagleigvis finner de det ikek ut før det har gått for langt. Moren hans har hatt lungekreft, men hun ble heldigvis frisk. Faren har hatt kreft også, så genene hans var ikke de beste tydeligvis.

Nå får vi bare fortsette å ta en dag om gangen, og komme oss igjennom denne perioden også. Er glad vi fikk snakket ut om alt før han døde, for vi brukte mye tid den siste måneden på å snakke.

Kanskje vi burde fått litt flere rutinekontroller på slike ting som dette, spesielt når det er kreft i familien.

Jeg poster som anonym nå, men er fast bruker. Regner med at noen vil kjenne meg igjen, men det hadde vært fint om de da bare holdt det for seg selv akkurat nå. Takk for det

[AnonymBruker]

Er så vondt og høre når sånt skjer.Føler veldig med deg og din fam.Du går en tøff tid i møte men føler meg sikker på at dere kommer dere vider selv om livet e veldig tøfft akkurat no.Stor klem fra en som bryr seg mye mer en du aner.

[Shoe]

-

Endret 16. april 2024 av Shoe

[AnonymBruker]

Vi tar en dag om gangen, og prøver så godt vi kan å få dagene til å gå. Det er et stort tomrom, men vi skal klare dette sammen. Heldigvis har jeg familie og venner som jeg kan støtte meg til, og det er veldig godt akkurat nå. Samtidig har jeg stunder der jeg ønsker å være alene, og da har jeg et rom jeg kan trekke meg tilbake på. Det er godt å få tenke litt på alt som har skjedd, og prøve å forstå det rett og slett.

Takk skal dere ha

[AnonymBruker]

[AnonymBruker]

Kondolerer.

Min far døde også av kreft. Men til forskjell fra din fikk han 6 mnd og levde 1,5 år. Og svant hen både i smerte og i vekt. Vær glad at du slipper å se det.

Hvordan kommer man videre? Jo det gjør man et skritt av gangen. Vær forberedt på at høytider og andre merkedager er de tøffeste. Jeg har også opplevd å få helt sug i magen når jeg har snakket med min fars søsken - plutselig var det et handlag eller en gest eller en mine som var helt som å se min far.

Snakk sammen - det er lov å si "dette ville far likt". Osv.

Stor klem.

Hilsen fast bruker.

[AnonymBruker]

Hei.

Kondolerer så mye, dette er tøft å oppleve..

Jeg er også enke p.g.a kreftsykdom, selv om det er en stund siden nå.

anbefaler ywbb.org - et forum for enker/enkemenn... det kan være et fint sted å "blåse ut" om man trenger det til noen utenforstående.

[Jubii]

Kondolerer så mye!