stemor debatt

[AnonymBruker]

Jeg er stemor og har et godt forhold til både biomor og barna! Virker som at barna etterhvert er blitt veldig glad i meg også

Samboeren min og biomor møtes en gang i uken og spiser middag sammen med ungene. Jeg synes det er helt OK og er ikke sjalu i det hele tatt!

Så ts, det du skriver gjelder nok ikke alle

[Gjest Gjest]

Jeg er stemor og har et godt forhold til både biomor og barna! Virker som at barna etterhvert er blitt veldig glad i meg også

Samboeren min og biomor møtes en gang i uken og spiser middag sammen med ungene. Jeg synes det er helt OK og er ikke sjalu i det hele tatt!

Så ts, det du skriver gjelder nok ikke alle

du er nok i en serdeles heldig situasjon og kan derfor ha vanskelig for å sette deg inn i andres problemstillinger.veldig bra for desse barna vil jeg tro.

[Gjest Mann på 45]

sitter å funderer på dette stemors fenomenet.det er jo slik at det oftest blir bitterhet og konflikter da en slik situasjon oppstår.tenker at dette er sjalusi,men er det ikke slik at vi ønsker våre barn det beste,ja det aller beste.barna er det mest dyrebare vi har, og som står oss nermest uansett.så da er det jo ikkje rart at man føler det kvalmt og ekkelt at en dame,som absolutt aldri kunne vert din vennine skal holde rundt dine barn,tørke barnets tårer og bestemme hva barnet ditt skal spise til middag.

stefarer har det nok enklere på den måten,menn tar ikke desse nære kvinne tingene og kvinner holder barna sjelden så nert som en mann tilater med sine barn.

Ikke vet jeg hva andre gjør, men jeg er stefar til en gutt på 13 år og har vært det i 7 år.

På foreldremøter etc så er far og mor de som representerer, men jeg er da med på avslutninger etc. Jeg har mye med den daglige omsorgen å gjøre, ikke fordi jeg er forelder eller ei men fordi vi er en familie og må få det til å fungere for alle.

Jeg har trøstet, tørket tårer og bestemmer helt klart sammen med mor hva som skal spises, leggetider etc.

Far vil alltid være far og guttungen har god kontakt med ham og trives godt sammen men ham.

Mulig det er feil, men guttungen vet i allefall hvor han har meg og jeg er der om han trenger det. Dog må han også innrette seg da vi skal få hverdagene til å fungere.

[AnonymBruker]

du er nok i en serdeles heldig situasjon og kan derfor ha vanskelig for å sette deg inn i andres problemstillinger.veldig bra for desse barna vil jeg tro.

Eller kanskje det er du som er i en særdeles uheldig situasjon og derfor kan ha vanskelig for å forstå at svært mange får det til på en god måte?

Jeg er også stemor, og har et godt forhold til barna og barnas mor. Vi (mor og jeg) kan godt samarbeide om ting som gjelder barna uten at far trenger å være direkte involvert. Mor aksepterer meg uten sjalusi, og jeg har aldri vært sjalu på henne. Hvorfor skulle jeg vært det?

Jeg pleier å si det sånn: Mannen min og eksen hans var en dårlig match som kjærester, men de var en fantastisk match for å lage to flotte barn sammen. Uten deres fortid sammen ville ikke stebarna mine eksistert, og det klarer jeg ikke å se for meg engang.

Men jeg kan også forstå dem som sliter. For det første året var ikke samarbeidet helt smertefritt. Vi trengte tid alle sammen (både voksne og barn) til å definere roller og lære å akseptere hverandre som vi er. Jeg har et sett med private grenser som må respekteres av både far, barn og mor. Det samme har de andre involverte. Men når alle de voksne er enige om EN ting: Vi vil at dette skal fungere til beste for barna, da får man det vanligvis til å fungere også.

[AnonymBruker]

du som har skrevet dette innlegget har skrevet mange innlegg og noen av innleggene forstår jeg at du er stemor og har kontakt med bio mor.i dette innlegget er bio mor borte..så jeg vet ikke helt hvor troverdig du er desverre.

Hva i alle dager er det du snakker om?

Den som skrev det innlegget du siterte skrev som AnonymBruker. Hvis du ikke skjønner hva AnonymBruker er for noe så kan du ta deg tid til å lese det som står i grå, liten skrift nederst i alle innlegg skrevet av AnonymBruker. Da vil du forstå at AnonymBruker er mange forskjellige brukere som ikke vil skrive under sitt faste nick. Sånn som jeg gjør nå. Når man er innlogget bruker og huker av for "post som anonym" så skriver man som AnonymBruker.

[Kråkesaks]

Tråden er ryddet for avsporing.

Kråkesaks, moderator.

[Gjest Gjest]

anonym bruker medlem 2 august 10 er en og samme person som har skrevet over halparten av innlegga.

[AnonymBruker]

anonym bruker medlem 2 august 10 er en og samme person som har skrevet over halparten av innlegga.

Ja, selvsagt. Du har rett. Jeg skriver altså 188 innlegg pr dag. Rart at folk sier jeg må få meg et liv?

Sånn seriøst: Troller du eller tror du på det du sier? Ikke godt å si faktisk.

[Gjest Gjest]

kansje på tide kg kommer med info om korleis anonyme innlegg merkes?

[AnonymBruker]

Jeg var stemor en periode. Jeg var yngre enn foreldrene til barnet (9-11 år) Stemor ga meg et rent helvete. Det verste var når hun forsøkte å få barnet til å misslike meg. Det klarte hun, tilslutt. Barnet tror jeg fikk psykiske lidelser etter dette, jeg ser på det som traumatisk. Hadde barnets mor vært noerlunde nøytral mot meg istedet for å omtale meg som djevelen selv hadde nok forhold til barnet vært lettere å etablere.