stemor debatt

[Gjest mia]

sitter å funderer på dette stemors fenomenet.det er jo slik at det oftest blir bitterhet og konflikter da en slik situasjon oppstår.tenker at dette er sjalusi,men er det ikke slik at vi ønsker våre barn det beste,ja det aller beste.barna er det mest dyrebare vi har, og som står oss nermest uansett.så da er det jo ikkje rart at man føler det kvalmt og ekkelt at en dame,som absolutt aldri kunne vert din vennine skal holde rundt dine barn,tørke barnets tårer og bestemme hva barnet ditt skal spise til middag.

stefarer har det nok enklere på den måten,menn tar ikke desse nære kvinne tingene og kvinner holder barna sjelden så nert som en mann tilater med sine barn.

[Phaedra]

Jeg forstår ikke helt vinklinga på innlegget ditt. Snakker du om sjalusi fra morens side eller stemorens side? Hvis du snakker om sjalusi fra morens side fordi stemoren trøster og holder rundt barnet hennes, så må vel også siste setning se det fra farens side? Og i så fall kjenner jeg flere fedre som ikke er spesielt glad i at det har kommet en ny mann inn i barnas liv. Jeg kjenner også flere fedre som synes det er flott at barna har en voksenperson til som tar dem med på aktiviteter, trøster barna og støtter dem når de har det vanskelig osv. Og jeg kjenner derfor også stefedre som gjør nettopp dette.

Det er ikke rart at foreldrene føler det kvalmt og ekkelt at det kommer en ny omsorgs- og autoritetsperson inn i barnas liv. Det er heller ikke rart at de som får ste-rollen i barnas liv synes det er vanskelig å forholde seg til den andre foreldren. Det som er rart er at det kan virke som om man ikke skal ha lov til å føle det slik, at det er tabu å være sjalu, å være sint, lei seg og hate at situasjonen er slik den er. Og det som er enda rarere er at mange (fra begge sider) ikke klarer å skille disse følelsene fra hvordan man oppfører seg ovenfor barna.

Vi snakker om de voksnes følelser her. De bør aksepteres på lik linje med alle andre følelser: de er ikke rasjonelle, men alle har lov til å føle at ting er vanskelige. Men det går allikevel fint an å jobbe med disse følelsene uten at det blir barnas konflikt. Og det er ingen grunn til at barna skal være nødt til å akseptere disse følelsene, ettersom de allikevel ikke kan hjelpe de voksne med å bearbeide dem. Slik jeg ser det spiller det derfor ingen rolle om det er snakk om mor, far, stemor eller stefar: det er ikke rart at man føler som man gjør, men det er rart at man ikke klarer å oppføre seg voksent nok til å skjønne at disse følelsene er noe man må ta opp med sin voksne partner eller familie, ikke med barn som er lojale mot alle de blir glade i.

[Gjest Purple Haze]

Kvalmt og ekkelt?

Når bruddet først er et faktum, bør man være glad for at eksen finner en person som faktisk er et positivt tilskudd i barnas liv. Det finnes nok av eksempler på det motsatte.

[AnonymBruker]

Snakk om egoist, TS, "vil det beste for barna" osv, men du vil ikke at stemor skal være god mot ditt barn? Du vil at hun ikke skal være god, men skyve barne bort, slik at barnet føler seg uønsket, uelsket, og vil i ytterste konsekvens av det få dårlig selvbilde, gjøre det dårlig på skole, ikke ha det bra med seg selv.

Nei, vet du hva, tenk litt lengre enn din egen nesetipp! Makan..

[leirbål]

Phaedra, innlegget ditt er knakende godt skrevet.

Det kan vekke mange vonde følelser at barnet/ barna dine er veldig glad i en annen som i perioder fyller din rolle.

Jeg har egentlig ikke tenkt over at disse følelsene er tabu, men det er de jo.

Og følelser er noe vi må få lov å ha, og kjenne på, sålenge det ikke går utover barna på noen måte.

Jeg har hatt flere stemødre til sønnen min i årenes løp, og for meg var situasjonen anderledes.

Jeg likte best de som var moderlige overfor gutten. Som tørket tårer og smurte brødskiver, uten å overlate alt til faren fordi det er hans barn. Det var disse han ble mest glad i også.

Så vonde følelser overfor stemødre kan gå på ulike ting. Det er ikke alltid sjalusi som er problemet.

Stemorens følelser overfor moren vet jeg lite om.

[AnonymBruker]

Stemorens følelser overfor moren vet jeg lite om.

Jeg er stemor, og jeg tror en stemors følelser overfor moren i svært mange tilfeller handler om samme sak som det du skriver om. Altså, hvis moren aksepterer stemoren som en voksenperson i barnets liv og heller setter pris på det positive en stemor gjør, så vil stemoren ofte ha et positivt inntrykk av mor. Og motsatt. Altså at dersom mor er kritisk til alt stemor gjør, selv om stemor prøver å gjøre hyggelige ting for og med barnet, så vil stemor få et konfliktfylt forhold til mor.

Alt i alt er det jo det at alle parter (foreldre og steforeldre) må være litt romslige og rause og ha barnas beste i fokus som er "oppskriften på suksess", tenker jeg. For om en av partene er vanskelig (enten det er mor, stemor, far eller stefar) så forsurer det så mye at det smitter over til andre personer og situasjoner. Vi er jo bare mennesker alle sammen. Ingen av oss har mastergrad i å være verken forelder eller steforelder. Vi må prøve oss litt fram for å finne ut hvilken rolle vi har i forhold til hverandre og barna. Men om alle går inn i det med litt ydmykhet og vilje til å lykkes, så går det som regel bra.

Tonje

[AnonymBruker]

Jeg selv er stemor og det har vært mange ganger hvor jeg har vært sjalu på mor. Rett og slett fordi jeg har følt at hun og far alltid vil ha et bånd seg i mellom. At hun har vært så mektig osv osv.

Hun har ike alltid vært like hyggelig og har poengtert det på sin måte. Jeg har heller ikke hatt et like godt forhold til datteren fordi jeg har følt at hun ikke liker meg fordi jeg er pappas nye kjæreste og den eneste hun har delt pappas hjerte med.

Men nå er vi gravide, og forholde til datteren er supert. Har vært det en lang stund, men nå forstår jeg hvordan biolog kan føle det. Hun har vært den sterkeste og kuleste personen i barnas liv. Men nå har jeg "tatt plassen" kule kjæresten til pappa som gir bort klær som ikke passer, shopper og gir frøkna en lillesøster.

jeg mener ikke å virker ovenpå, men jeg forstår hvordan det kan være for mor når hun deler forbildeposisjonen med en annen. Hun har vært den beste i 7år og plutselig kommer det en til inn i bildet. Som igjen er mye yngre. Jeg har sluttet å være sjalu og usikker på biomor. Hun er en super mamma!

Kanskje litt rotete innlegg, men håper dere forstår

[Gjest Gjest]

Jeg selv er stemor og det har vært mange ganger hvor jeg har vært sjalu på mor. Rett og slett fordi jeg har følt at hun og far alltid vil ha et bånd seg i mellom. At hun har vært så mektig osv osv.

Hun har ike alltid vært like hyggelig og har poengtert det på sin måte. Jeg har heller ikke hatt et like godt forhold til datteren fordi jeg har følt at hun ikke liker meg fordi jeg er pappas nye kjæreste og den eneste hun har delt pappas hjerte med.

Men nå er vi gravide, og forholde til datteren er supert. Har vært det en lang stund, men nå forstår jeg hvordan biolog kan føle det. Hun har vært den sterkeste og kuleste personen i barnas liv. Men nå har jeg "tatt plassen" kule kjæresten til pappa som gir bort klær som ikke passer, shopper og gir frøkna en lillesøster.

jeg mener ikke å virker ovenpå, men jeg forstår hvordan det kan være for mor når hun deler forbildeposisjonen med en annen. Hun har vært den beste i 7år og plutselig kommer det en til inn i bildet. Som igjen er mye yngre. Jeg har sluttet å være sjalu og usikker på biomor. Hun er en super mamma!

Kanskje litt rotete innlegg, men håper dere forstår

det er vel ofte dette som skaper konflikt,at stemor er ovenpå og mor er bare mor.helger er ofte korte og da gjør det jo ingeting om barna proppes full i snop,spiser så mye pølser dem vil,etc.når barna kommer hjem til fiskefinner er mor svært upopuler vil jeg tro.

[Gjest Gjest]

Det er grunn til å tro at når man har skilt seg fra sin mann er det jo fordi denne mannen ikke er god nok,og da vil heller ikke hans nye partner vere god nok..eller?

[Gjest Purple Haze]

Det er grunn til å tro at når man har skilt seg fra sin mann er det jo fordi denne mannen ikke er god nok,og da vil heller ikke hans nye partner vere god nok..eller?

Det finnes jo tilfeller der mannen går også. Hva da?

[AnonymBruker]

det er vel ofte dette som skaper konflikt,at stemor er ovenpå og mor er bare mor.helger er ofte korte og da gjør det jo ingeting om barna proppes full i snop,spiser så mye pølser dem vil,etc.når barna kommer hjem til fiskefinner er mor svært upopuler vil jeg tro.

Vel, vi propper dem ikke fulle av pølser etc. Regler her som hos mor. Og ovenpå er jeg ikke.

[AnonymBruker]

Det er grunn til å tro at når man har skilt seg fra sin mann er det jo fordi denne mannen ikke er god nok,og da vil heller ikke hans nye partner vere god nok..eller?

Hos oss er jeg sikker på at mannen ikke var bra nok. Hun giftet seg på nytt benbit hun ser hva eksmannen har klart så blir han brått litt mer spennende. Og den nye(meg) er i veien.

[AnonymBruker]

det er vel ofte dette som skaper konflikt,at stemor er ovenpå og mor er bare mor.helger er ofte korte og da gjør det jo ingeting om barna proppes full i snop,spiser så mye pølser dem vil,etc.når barna kommer hjem til fiskefinner er mor svært upopuler vil jeg tro.

Her antar du en rekke ting.

1: Det er ikke alle fedre som har barna sine bare i helger.

2: Selv om noen fedre har barna bare i helger så er det ikke dermed sagt at de stapper i barna snop og pølser.

3: Dersom far stapper i barna snop og pølser (enkelte har dårlig samvittighet og føler masse savn pga lite samvær med barna, og da hender det at noen kompenserer med godis og morsomme aktiviteter) så truer vel ikke det mors posisjon som mamma?

En mamma har så stor verdi i barnas liv at om hun føler seg truet av pølser og en "kul" stemor, da bør hun nok se nærmere på seg selv og sin selvfølelse istedet for å legge far og stemor for hat.

[Gjest Gjest]

det er ikke uvanlig at far kjøper tillit hos barna.med snop,penger etc.og stemor følger ofte også dette selv om hun faktisk ikke liker barna..slik er det desverre bare

[Phaedra]

det er ikke uvanlig at far kjøper tillit hos barna.med snop,penger etc.og stemor følger ofte også dette selv om hun faktisk ikke liker barna..slik er det desverre bare

Det er uvanlig i min omgangskrets, der mange har "nyfamilier", så jeg vil påstå det motsatte av deg. Og så er vi like langt i den debatten.

[lille-lure]

Dette var rart. Om det dere sier om pølser, snop og penger.

Ser jo ut som dere har fasiten på alt. Kloke dere er.

[Gjest Purple Haze]

det er ikke uvanlig at far kjøper tillit hos barna.med snop,penger etc.og stemor følger ofte også dette selv om hun faktisk ikke liker barna..slik er det desverre bare

Slik er det bare? Det var da veldig bombastisk og unyansert. Jeg er stemor selv og barna mine har en stemor, og dette er ikke vanlig praksis verken her eller der. Ikke hos andre jeg kjenner som er skilte heller.

Jeg tror det er slutt på den tiden da pappa var helge-tivoli-pappa, da det nå er mer vanlig at samvær er 50-50. Da må far også leve med hverdagene, ha regler og alminnelige rammer for barna sine.

Mulig du har dårlige erfaringer og er bitter for det, men en kan ikke skjære alle over samme kam likevel.

Dessuten har mor en helt unik posisjon hos barna sine, at all verdens snop eller morsomme opplevelser kan ikke rokke ved det.

Om man føler seg truet av en stemor som barna faktisk har et godt forhold til, bør man gå noen runder med seg selv. Det er utelukkende positivt at barn går godt sammen med fars/mors nye partner. Det finnes nok av eksempler på det motsatte, og det er bare trist.

[AnonymBruker]

sitter å funderer på dette stemors fenomenet.det er jo slik at det oftest blir bitterhet og konflikter da en slik situasjon oppstår.tenker at dette er sjalusi,men er det ikke slik at vi ønsker våre barn det beste,ja det aller beste.barna er det mest dyrebare vi har, og som står oss nermest uansett.så da er det jo ikkje rart at man føler det kvalmt og ekkelt at en dame,som absolutt aldri kunne vert din vennine skal holde rundt dine barn,tørke barnets tårer og bestemme hva barnet ditt skal spise til middag.

stefarer har det nok enklere på den måten,menn tar ikke desse nære kvinne tingene og kvinner holder barna sjelden så nert som en mann tilater med sine barn.

Jeg syns hele dette innlegget ditt er utrolig underlig TS. Jeg har problemer med å frostå hva du vil frem til, samtidig blir jeg litt sint på deg og en smule provosert.

Jeg er en “ekte” stemor, om man kan kalle det det. Da jeg traff mitt livs kjærlighet, hadde han en tung historie bak seg med kreftsykdom hos sin tidligere partner for så bli aleneforsørger for et barn. Jeg vil tro at de fleste tankene jeg gjorde meg omkring dette med at det var et barn inne i bildet som ville knytte seg til meg , er noe de fleste oppegående kvinner gjør seg, selv om det allerede finnes en levende mor inne i bildet. Tanker som ”er jeg god nok” eller ” ville hun ha gjort dette annerledes”.

Uansett kan man ikke bare pakke sekken og dra ved første motbør i forholdet så lenge det er barn å ta hensyn til. Jeg syns dere biologiske mødre skal tenke litt over det faktum at man gjerne går mange runder med seg selv før man tar steget fult ut med en mann som har unger fra før. Det er ikke bare et lett valg. Og de fleste av dere her inne har iallefall en stor fordel : dere kan snakke med hverandre, bli enige om ting og finne løsninger. Jeg skulle så mange ganger ønske jeg hadde hatt den muligheten.........

[AnonymBruker]

Jeg er stemor og mor har vanlig samvær. Mor har alltid vært inkluderende og glad for at jeg er en god omsorgsperson for barnet hennes. Allikevel har jeg kjent på det å være redd for at mor har følt seg tilsidesatt, etterhvert som barnet har knyttet seg til meg i stor grad. Jeg er ganske sikker på at mor ikke føler det slik, men man blir litt bekymret for å tråkke på tær innimellom. Som når barnet kommer løpende til meg før mor i situasjoner der vi begge er tilstede, da har jeg tenkt herregud hva om mor blir såret. Jeg blir også usikker på hvem av oss som skal irettesette barnet, hvem som skal trøste barnet osv når vi er sammen. Så det er ikke alltid helt knirkefritt å være stemor, selv når mor er komfortabel med situasjonen.

[Gjest Gjest]

Jeg syns hele dette innlegget ditt er utrolig underlig TS. Jeg har problemer med å frostå hva du vil frem til, samtidig blir jeg litt sint på deg og en smule provosert.

Jeg er en “ekte” stemor, om man kan kalle det det. Da jeg traff mitt livs kjærlighet, hadde han en tung historie bak seg med kreftsykdom hos sin tidligere partner for så bli aleneforsørger for et barn. Jeg vil tro at de fleste tankene jeg gjorde meg omkring dette med at det var et barn inne i bildet som ville knytte seg til meg , er noe de fleste oppegående kvinner gjør seg, selv om det allerede finnes en levende mor inne i bildet. Tanker som ”er jeg god nok” eller ” ville hun ha gjort dette annerledes”.

Uansett kan man ikke bare pakke sekken og dra ved første motbør i forholdet så lenge det er barn å ta hensyn til. Jeg syns dere biologiske mødre skal tenke litt over det faktum at man gjerne går mange runder med seg selv før man tar steget fult ut med en mann som har unger fra før. Det er ikke bare et lett valg. Og de fleste av dere her inne har iallefall en stor fordel : dere kan snakke med hverandre, bli enige om ting og finne løsninger. Jeg skulle så mange ganger ønske jeg hadde hatt den muligheten.........

det er veldig anleis å vere stemor til ett barn uten bio mor,enn å måtte forholde seg til bio mor og bio far sin konflikt.det er faktiske årsaker til at forelder ikke lever sammen lenger.når noen av foreldrene dør og finner en partner blir dette en helt annen "problemstilling".at mødre må tenke seg 2 ganger om før inleding i ny mann med barn er jeg veldig enig i,men dette gjelder også kvinner som ikke har barn og finner en mann med barn.du som har skrevet dette innlegget har skrevet mange innlegg og noen av innleggene forstår jeg at du er stemor og har kontakt med bio mor.i dette innlegget er bio mor borte..så jeg vet ikke helt hvor troverdig du er desverre.