Trenger et ærlig svar fra dere jenter/kvinner

[AnonymBruker]

Saken er at jeg inne på to nettsider hvor man kan finne seg en kjærste/livsledsager/venn osv.

Jeg har laget en profile som beskriver meg veldig godt. Har hatt kamerater som har lest og sagt det stemmer er sant. Og det som har vært feil har jeg da rettet opp. Men saken er at det er ingen som gidder å svare på de meldingene jeg sender ut. Jeg vil være ærlig og seriøs. I tilegg så skriver jeg etter nomral folkeskikk. Jeg vet at det er mange som oss mannfolka som fukuserer på dette med sex og vil ha et nr. osv. Beklager den typen er jeg ikke og vil ikke være det. Jeg er bare ute etter å få meg en venninne og et godt og stabilt forhold for resten av livet. Noe jeg ikke skriver i profilen min ell i de meldingene jeg skriver.

Så da lurer jeg på hva som er galt med å skrive i profilen (som jeg har gjort):

- ærlig

- seriøs

- har godt humør

- hjelpsom

- liker å reise

- liker å ta vare på de jeg glad

- setter pris på små ting for å få en hyggelig dag

- kan godt være hjemme og kose seg med god mat.

- har aldri flydd på byen

- har ikke barn

+ mye mye mer

og til slutt er på jakt etter et trygt og stabilt forhold som kan vare livet ut.

Jeg har mange bilder ute så folk kan få se hvordan jeg ser ut.

Da spør jeg:

1. Hva er glat med min profil?

2. Skal jeg forandre hele profilen min og si det stikk motsatte? (Noe som ikke passer meg i helt tatt.)

3. Skulle jeg tatt med noen ord om at jeg har kun hatt en kjærest i livet og at det varte i 2 år og i tillegg kjørte 6 timer en vei for å være sammen med henne.

4 Er ikke jeg drømmemannen eller bare "raringen" som ingen vil ha/kunne ha tenkt seg....

Kort sagt kom med synspunkter og om jeg er en kjedlg kar på 37 år.

Skal ta med til slutt at jeg gir ikke uttrykk i profilen at jeg er desprat...

[AnonymBruker]

Jeg er jente da.. Men det jeg gjorde var bare å kjøre på! Sendte melding til alt og alle som passet min personlighet. Brydde meg ikke om bilder eller noe

Til slutt var jeg så lei av at jeg ikke var bra nok for noen så jeg bare gav opp... Men så fikk jeg en melding av en gutt som ønsket å snakke med meg over msn og sånn. Sa til meg selv "OK, men dette er den absolutt siste drittsekken jeg er borti!"

Endte med at han ble kjæresten min, og vi skal flytte sammen snart:)

Det er rett og slett ikke noe som er feil med deg på noen måte. Det tar bare litt tid, og så dukker drømmedama opp når du alle minst venter det! :D

Lykke til!

[Antlers]

Det er ingenting galt med det du ramser opp, flere gode kvaliteter der, det virker bare ikke særlig interessant eller personlig. Kanskje du kan skrive litt mer utfyllende om deg selv? Tenk avsnitt, ikke smørbrødliste. "Har ikke barn" forteller f.eks ingenting om du ønsker barn i fremtiden eller ikke. Jeg ville absolutt ikke tatt med noe om din tidligere kjæreste, det får evt. komme om folk spør direkte. Skal du finne noen på internett så må du sørge for at folk fatter interesse med en gang de leser profilteksten din. Ikke for langt, ikke for kort, og gjerne skrevet med en liten dæsj humor.

Det er også en viss mulighet for at folk ikke liker det de ser på bildene.

[Gjest Jay]

Det ser jo veldig ryddig og presentabelt ut, men kanskje litt kjedelig? Hva med å være litt mindre selvhøytidelig, ha med et par "fun-facts" (spiser bare gule non-stop, men kan kanskje lære å dele)? Alle liker å ta vare på dem de er glade i, og hva mener du med "setter pris på små ting for å få en hyggelig dag"? At du ikke trenger dyre ting for å bli glad, men at det er de små ting som gjelder? At du liker små pupper, mange små, koselige øyeblikk?

Jeg setter det litt på spissen, for jeg vil fremprovosere at du skirer litt mer personlig, litt frekkere eller noe litt mer unikt, noe som gjør at du kan huskes som "han som et eller annet" istedenfor en som har fulgt smørbrødlisten for snille og sjenerte gutter.

[AnonymBruker]

antlers har et poeng. Ikke lag smørbrødliste.. men forsøk så godt du kan å fokusere på hvordan du kan vise frem personligheten din.

Altså det du utstråler, din særegenhet(er) og karakter.

F.eks; hva slags humor har du? Har du noen måte å implementere din type humor på et vis i teksten? M.a.o fortelle om deg selv på en litt humoristisk måte et eller annet sted i teksten.. Dette myker opp veldig og gjør folk positivt instillt til deg.

La teksten gjennomstråle dine kvaliteter.. men formuler dem på en beskrivende måte som samtidig trekker deg ut av den anonyme sfæren det er så lett å havne i på nettsteder.. men som får deg til å poppe litt frem

[Steinar40]

Konklusjonen hittil er at TS må utdanne seg til komiker hehe

Merkelig at ingen har fått med seg hvor slitsomme folk som alltid skal være "morsomme" er i lengden!

[Antlers]

Konklusjonen hittil er at TS må utdanne seg til komiker hehe

Merkelig at ingen har fått med seg hvor slitsomme folk som alltid skal være "morsomme" er i lengden!

Humor kan være så mangt. Det er jo en viss forskjell på stand-up og selvironi, for eksempel. Morsomme folk er ikke slitsomme når de har samme type humor som deg selv, er de vel?

Man må (om man ikke er ekstremt heldig) ha en tekst eller et bilde som gjør at folk får lyst til å finne ut mer om en. Det betyr ikke at man skal lire av seg vits etter vits, men det er fint å bruke sin egen form for humor i teksten. TS sliter med å få respons, og da kan han enten sitte på rumpa og vente på at den rette på magisk vis dukker opp, eller han kan ta noen enkle grep for å få personligheten til å komme bedre frem i teksten.

Endret 28. mai 2011 av Antlers

[Steinar40]

Humor kan være så mangt. Det er jo en viss forskjell på stand-up og selvironi, for eksempel. Morsomme folk er ikke slitsomme når de har samme type humor som deg selv, er de vel?

Det finnes individer som alltid MÅ være morsomme. Og de er jævla slitsomme i lengden uansett.

Man må (om man ikke er ekstremt heldig) ha en tekst eller et bilde som gjør at folk får lyst til å finne ut mer om en. Det betyr ikke at man skal lire av seg vits etter vits, men det er fint å bruke sin egen form for humor i teksten. TS sliter med å få respons, og da kan han enten sitte på rumpa og vente på at den rette på magisk vis dukker opp, eller han lan ta noen enkle grep for å få personligheten til å komme bedre frem i teksten.

Men nå er sannsynligvis ikke TS typen som må være komiker hele tiden.

Er det da riktig å gi andre et annet inntrykk?

[Antlers]

Det finnes individer som alltid MÅ være morsomme. Og de er jævla slitsomme i lengden uansett.

Men nå er sannsynligvis ikke TS typen som må være komiker hele tiden.

Er det da riktig å gi andre et annet inntrykk?

Joda, jeg synes Idol-Karlsen er slitsom bare han åpner kjeften, men det finnes jo folk som liker ham også. Smak og behag.

Jeg synes absolutt ikke det er riktig å forsøke å være en man ikke er, men det er dumt å ikke jobbe litt med teksten for å få den til å høres fengende ut. Det er en viss forskjell på å skrive at man er høy, mørk, slank og liker kunst, når man i realiteten er lav med grått hår og kulemage og liker fotball, kontra å forandre litt på en smørbrødliste slik at den bedre får frem hvem du er. Poenget er ikke at TS skal gjøre seg bedre enn han er, men at han skal forfatte teksten slik at det kommer tydelig frem hvem han er - gjerne med en undertone av hans egen humor.

[Raven Emerald]

Jeg tenker at teksten ikke nødvendigvis trenger å være morsom hele veien, men avslappet. Den bør helst ikke skrives som en søknad. Og han bør la humoren sin skinne gjennom, der det faller seg naturlig. For han kan selvsagt skrive at han har masse humor, men det hjelper meg veldig lite, om han ikke på et eller annet vis klarer å få fram hva slags humor han har.

[AnonymBruker]

Jeg er kvinne og har ikke mulighet til å skryte av slank kropp, langt bølgete hår osv. Jeg valgte også å være brutalt ærlig i min profil på et sånt sjekkested, for jeg ville ikke skape falske forhåpninger for verken meg eller dem som valgte å skrive til meg. Likevel fikk jeg relativt mange svar (2-3 om dagen). Noen var useriøse såklart, men de fleste oppriktig interesserte i å bli bedre kjent med meg. Og så hadde jeg luksusen med å sile ut og finne ut hvem jeg ville bli bedre kjent med.

Jeg brukte selvironi, litt humor og ærlighet i kombinasjon. Det funka for meg. Uansett så fikk jeg nok presentert meg som person ganske godt. Og med det tenker jeg at jeg viste hvem jeg var som person, ikke bare ei smørbrødliste som kan passe for hvem som helst.

Når jeg så på mennenes profiler og meldinger til meg så jeg etter noen som passet for den personen jeg er, altså at de hadde litt selvironi og humor, uten å bli krampaktige, samtidig som de var seriøse og omsorgsfulle.

Cluet er nok å tørre å vise hvem man er. Et eksempel:

A: Jeg er en kvinne på 25 år. Jeg liker å gå turer på fjellet, reise og fotografere. Jeg er 170 cm høy og veier 90 kg.

B: Jeg er ei jente på 25 som gjerne tar meg en tur på fjellet iblant uten ski på beina. Det er så deilig med kilometervis av fri utsikt, men selv om jeg er norsk fra innerst til ytterst så er jeg ikke født med ski på beina. Jeg tar gjerne med meg kameraet på tur og fotograferer alt fra mosegrodde steiner til turkamerater. Drømmen er å reise til Afrika og bestige Kilimanjaro. Med kamera, selvsagt. Jeg er det man kan kalle rundt i kantene, både som person og fysisk. Om du fortsatt henger med og ikke er skremt, så send ei melding og fortell litt om deg selv!

Begge beskrivelsene gjelder samme person, men gir likevel to vidt forskjellige inntrykk. For min del er A gørrkjedelig og så upersonlig at jeg aldri hadde tatt kontakt. B gir et mye bedre inntrykk av hvem som står bak annonsen. Kanskje lar mange seg skremme, men de som tar kontakt vet litt mer om hva de "får".

Så rådet mitt er å tørre å gi litt av deg selv. At den infoen du gir ut er korrekt betyr ikke at den er en god beskrivelse av deg.

[AnonymBruker]

Dette er tråstarter igjen som vil skrive litt her. Jeg ønsker flere svar og fler meninger.

Først må jeg takke for alle svar som har kommet inn her.

Nå skal jeg si at jeg har skrevet litt mer utfyllende enn bare ramset opp alle tingene slik som jeg hadde gjort.

Det som jeg kansje ikke fikk frem var at er de tingene jeg har ramset opp om de ikke verdesettes mye mer når man skal prøve å finne noen en kan bli kjent og evt kunne blitt noe mer med.

Hadde det vært mye bedre å sagt det stikk motsatte for at jeg skulle lykkes i få få noen som ville blitt sammen med. Ville det blitt bedre å fått napp da... jeg må bare spørre...

Jeg tar i mot flere svar og meninger rundt dette teamet. For jeg er nå 37 år og kunne ønske meg å hatt en å dele livet med og kunne vært sammen med. For jeg er både singel, enebarn og de beste kameratene jeg har fått seg en kjærest og skal dele livet med. Noe som jeg også håper kan få oppleve før jeg reiser bort fra denne verden....eller for å si det på den måten at jeg ønsker å få oppleve de alle andre gjør...

Jeg vet at det høres pesemistisk ut dette her, men det er lov å tenke høyt rundt dette temaet..

Understreker at jeg forsatt ikke desperat, men bare å få noen en kan dele livet resten med som kan være der i opp- og ned- gang.

Jeg leser og lytter til de svarene og meningene som kommer inn....

[AnonymBruker]

Det som du skriver forteller lite og hvem DU er. Eks kan de fleste beskrive seg som snill og omtenksom hvilket kan bety at man er alt fra klengete og overøsende til at man er snill og omtenksom når det passer en selv( man ser jo ikke alltid de tilfelle der man ikke er det).

Skriv om interessene dine, hvor mye tid du bruker på de og hvor viktige de er mtp om dette er interesser du kun deler med kamerater, er det organisert (korps, lions etc), hvor viktig en evt partners interesser sammenfaller med dine osv.

Eks jeg er opptatt av miljø og glad i naturen. En evt partner må dele mitt engasjement for miljøet (jeg kan ikke leve med en som må ha siste nytt i motebildet hele tiden). Samtidig er jeg ikke veldig dreven i turer på fjellet og i skogen men har lyst til å tilbringe mere tid der så om partneren har slike interesser er det ett pluss men ikke et must.

[Steinar40]

Hadde det vært mye bedre å sagt det stikk motsatte for at jeg skulle lykkes i få få noen som ville blitt sammen med. Ville det blitt bedre å fått napp da... jeg må bare spørre...

Dette er faktisk et ubehagelig dilemma i denne sammenheng.

Fordi det er så mange som juger og overdriver, så blir man nesten tvunget til å overdrive (og juge) selv også.

Problemet er altså i et nøtteskall at mange mannfolk juger og kvinnfolk tror på det!

Trist at ikke folk er mer ærlige, og ikke minst kritiske til hva andre sier.

[AnonymBruker]

Dette er faktisk et ubehagelig dilemma i denne sammenheng.

Fordi det er så mange som juger og overdriver, så blir man nesten tvunget til å overdrive (og juge) selv også.

Problemet er altså i et nøtteskall at mange mannfolk juger og kvinnfolk tror på det!

Trist at ikke folk er mer ærlige, og ikke minst kritiske til hva andre sier.

Du er inne på saken kjærne der.

Nå kan jeg fortelle om et eksempel. Jeg har fått lov av kameraten min å gjøre, men jeg sier ikke noe navn eller bosted.

Han ble kjent med en jente. Det gikk akkurat et halvt år. De skulle treffe for første gang. Kvelden før de skulle treffes

ringte jenta og kunne fortelle neste dag skulle hun gifte seg....

(Kortversjon)

Ærlighet hadde vært nøkkelordet her.....

[AnonymBruker]

Hadde det vært mye bedre å sagt det stikk motsatte for at jeg skulle lykkes i få få noen som ville blitt sammen med. Ville det blitt bedre å fått napp da... jeg må bare spørre...

Hvis du i det hele tatt lurer på det så er det kanskje ikke så rart at du er singel? Altså, hva er poenget med å skrive det motsatte av hvem man er? Det hadde kanskje funket for å karre til seg en date, men den andre vil jo fort finne ut av hvem du er og dumpe deg. Hva er poenget med det?

Du må jo selvsagt vise hvem du er og være ærlig. Å basere et forhold på noe annet er jo bare tull. Tenk deg at en av dem som leser det du skriver er din framtidige samboer/kone, tenk at det er hun du skriver til. Den du leter etter er en kvinne som liker deg sånn som du er. Hva skal du med en kjæreste som ikke liker deg?

[Steinar40]

Du er inne på saken kjærne der.

Nå kan jeg fortelle om et eksempel. Jeg har fått lov av kameraten min å gjøre, men jeg sier ikke noe navn eller bosted.

Han ble kjent med en jente. Det gikk akkurat et halvt år. De skulle treffe for første gang. Kvelden før de skulle treffes

ringte jenta og kunne fortelle neste dag skulle hun gifte seg....

(Kortversjon)

Ærlighet hadde vært nøkkelordet her.....

Herregud, er vel omtrent det eneste uttrykket man kommer på!

Hvor sjuk i huet går det an å bli egentlig?

[AnonymBruker]

jeg tror cluet ligger i beskjeden du sender til de kvinnene du finner interessante.

Kansje du kan få noen tips her:

http://www.0330.no/2011/05/nettdating-samleartikkel.html

[Gjest imli]

Ingenting gale med eigenskapene dine, men kanskje litt upersonleg viss du kun har ei oppramsing.

[AnonymBruker]

Helt ærlig så tror jeg du faller litt mellom stoler, og at det er derfor du ikke får respons. Antagelig er du ikke kjempekjekk, for da hadde du fått brev, men ser helt vanlig ut på bildene dine.

Du er 37 år, og jeg regner med at aldersgruppen du søker kontakt med er fra omtrent 30-40 år. Kvinner i den alderen kan grovt sett deles inn i to kategorier, den ene har et bedre selvbilde enn noen gang tidligere, de regner seg selv som uavhengige og sterke, og hever standarden for hver date de har. Den andre gruppa er såret av livet, og leter etter noen som kan redde de. (den tredje kategorien er tilfredse i forholdene sine, hehe)

Kvinnene som mener de fortjener det beste, søker vanligvis ikke en mann som kjører i 6 timer i to år for å se kjæresten, og fremhever det som om det er noe han burde får kreditt for. De søker heller ikke en mann som er selvhøytidelig, og/eller beskriver seg selv som en kjernekar uten snev av glimt i øyet. De har kanskje litt høye tanker om hva de fortjener, så når utseendet ikke utmerker seg krever de at mannen skiller seg positivt ut på andre måter i profilen sin. Urettferdig kanskje, men det er nå slik det er.

Kvinnene med de haltende selvbildene ender ofte opp med de såkalte bad boy'sene, rett og slett fordi de regner menn som kjører i timesvis i årevis for å møte sin elskede som altfor gode for de...

Når kvinner etterlyser humor, er det ofte selvironi de mener, for den type humor tyder på en avslappet og trygg personlighet, som også er romslig overfor andres feil og mangler.

Mange mennesker vegrer seg for å endre holdning under fanen "jeg er nå den jeg er", men det er ikke snakk om å endre hvem man er, men om å bli flinkere til å kommunisere. Få leter etter en vitsemaker å dele livet med, men de fleste av oss ønsker en som smiler med hele seg, og er behagelig å omgås. Det er helt okei å være vanlig, de fleste er faktisk det så sjansene er større for å finne en match, men ingen liker å føle seg vanlig. Vi liker å føle oss unike, føles oss spesielle for denne ene...som ser oss som vi er, bak alt det vanlige.

Når du sender ut brev på disse nettdatingssidene, er du flink til å SE de du skriver til, eller er brevene dine preget av et behov for å bli sett? Kanskje er det ikke profilen i seg selv som gjør at du får lite respons, men det at du er for opphengt i hvordan du selv fremstår?

Mitt stalltips er at du tar litt lettere på ting. Ta kontakt med kvinner du liker med en avslappet og positiv tone, og ta initativ til en date ganske raskt. Når dere møtes trenger du ikke beskrive deg selv, bare være deg selv, og hun kan danne seg et inntrykk på egne premisser. Da kan du kan bruke mindre energi på å bli likt og mer på å bli kjent med kvinnen som kanskje vil være den rette for deg. Om hun føler seg SETT, er mye gjort, enten hun er en av de som regner seg selv som sterk eller som svak. Fellestrekket hos oss alle er at vi lengter etter å møte en som vi liker oss selv sammen med, og som ser ut til å trives i vårt selskap....