Tråden for oss som ikke er på FB !

[Hoppetaujenta]

Til tross for utallige invitasjoner og til dels mye mas, har jeg stått i mot dette som en hel verden tydeligvis ikke klarer: jeg vil ikke og jeg skal ikke bli medlem der. Jeg har ikke behov for å snakke med alle liksom-vennene som jeg egentlig ikke har, og de jeg har treffer jeg når jeg har lyst til det, eller via telefon. Det holder for meg. Hva med deg? Hvordan er ditt forhold til FB?

Har inntrykket av at jeg er den eneste som har data, men som alikevel ikke er på det stedet, men jeg håper at jeg tar feil.

Er du også en av de utholdende som lever et helt greit liv uten FB?

[Perelandra]

Godt å se at det er flere!

Jeg er heller ikke på Facebook, og føler meg til tider som en levning fra fortida. Har rett og slett ikke lyst til å vise meg fram for mye, og tenker at de jeg ønsker å holde kontakten med, de kan jeg kontakte på andre måter.

[Gjest Hannee]

Samme her, har heller ikke facebook og stolt av det! Utrolig mange som spør meg, og spør meg hvorfor har du det ikke og slikt, og da svarer jeg bare hva er vitsen? Da får jeg alltid svar som; for å holde kontakt med venner...hvorfor ikke faktisk være sammen med vennene da..

Godt vi er flere ja:)Jeg har spesielt ikke behov for over 300 venner og å legge ut festbilder av meg selv (for å sette det litt på spissen).

Mvh. Hanne

[AnonymBruker]

Det er mange måter å bruke Facebook på.

[Gjest Hannee]

Ja, jeg vet, tok det litt på spissen, og det er sikkert mange som koser seg med det:) Jeg er bare ikke noe glad i det selv.

[Sofiemor]

Jeg er på Facebook, men kjente faktisk at jeg ble stresset av det. Så nå har jeg ikke logget meg inn der på over to måneder. Har ca 230 på vennelisten. De fleste er vel egentlig bare bekjente, gamle arbeids- og klassekamerater. Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra venner om at jeg er en kjedelig FB-bruker, siden jeg aldri oppdaterer statusen min, eller kommenterer andres statuser eller bilder som de legger ut. Så neste gang jeg logger inn på FB, så er det for å deaktivere den. Facebook er oppskrytt

[Gjest Hannee]

Jeg er på Facebook, men kjente faktisk at jeg ble stresset av det. Så nå har jeg ikke logget meg inn der på over to måneder. Har ca 230 på vennelisten. De fleste er vel egentlig bare bekjente, gamle arbeids- og klassekamerater. Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra venner om at jeg er en kjedelig FB-bruker, siden jeg aldri oppdaterer statusen min, eller kommenterer andres statuser eller bilder som de legger ut. Så neste gang jeg logger inn på FB, så er det for å deaktivere den. Facebook er oppskrytt

Ja, jeg hadde Facebook før og synes det ble slitsomt, og lite givende. Mye gøyere å faktisk se på bilder fra en ferietur sammen med venninner synes jeg

[Lunivere]

Jeg har aldri hatt Facebook, og kommer aldri til å få det heller. Har aldri skjønt alt oppstyret rundt det, og greier meg helt fint uten.

Jeg har ikke noe behov for å dele alle aspekter ved livet mitt med mennesker som jeg aldri treffer eller snakker med, ei heller har jeg behov for å se fyllebildene til en jeg gikk i klasse med på barneskolen. De gode vennene jeg har, trenger jeg ikke Facebook for å holde kontakten med, eller dele opplevelser med.

[AnonymBruker]

Jeg synes faktisk facebook blir litt for upersonlig ironisk nok. Jeg ser ikke poenget med å dele så mye og bruke så mye tid på folk man knapt kjenner eller har kjent. Sikkert fordi jeg er en av dem som ikke sammenligner meg selv med andre.

[Gjest Bjørn82]

Jeg har ikke Facebook, og skal ikke ha det heller..

[AnonymBruker]

Til tross for utallige invitasjoner og til dels mye mas, har jeg stått i mot dette som en hel verden tydeligvis ikke klarer: jeg vil ikke og jeg skal ikke bli medlem der. Jeg har ikke behov for å snakke med alle liksom-vennene som jeg egentlig ikke har, og de jeg har treffer jeg når jeg har lyst til det, eller via telefon. Det holder for meg. Hva med deg? Hvordan er ditt forhold til FB?

Har inntrykket av at jeg er den eneste som har data, men som alikevel ikke er på det stedet, men jeg håper at jeg tar feil.

Er du også en av de utholdende som lever et helt greit liv uten FB?

Har facebook, men bruker det sjelden. Er et veldig kjekt verktøy for å planlegge events. Veldig enkelt å bare sende ut en invite på face om det er fest eller du skal på fest. Om man planlegger noe sammen eller noe.

Legger aldri ut festbilder eller noe, skjønner ikke pointet med det.

Litt greit også for å se hva folk er interessert i så man vet hva man kan snakke med de om, feks filmer,musikk,sport osv.

Ellers så har jeg aldri hatt noe vegg på facebook og jeg har også skjult hvor mange venner jeg har så det er det ingen andre enn meg som vet.

[AnonymBruker]

Ellers så har jeg aldri hatt noe vegg på facebook og jeg har også skjult hvor mange venner jeg har så det er det ingen andre enn meg som vet.

Trodde man ikke kunne det? At hvertfall alle du har lagt til ser det?

[antibac]

Samme her, har heller ikke facebook og stolt av det!

Hvorfor er det noe å være stolt over? Akkurat som jeg ikke ser grunnen til å være stolt over å ha FB eller å slette seg fra FB. Skjønner ikke hvorfor folk lager så stor greie utav det. Vil du ikke melde deg inn, så ikke meld deg inn. Hvem bryr seg? Det er et nettsamfunn for Christ's sake.

Det mest morsomme jeg ser på Facebook er statusoppdateringer der folk opplyser alle om at de skal eller vurderer å slette seg fra Facebook

[antibac]

Jeg synes faktisk facebook blir litt for upersonlig ironisk nok. Jeg ser ikke poenget med å dele så mye og bruke så mye tid på folk man knapt kjenner eller har kjent. Sikkert fordi jeg er en av dem som ikke sammenligner meg selv med andre.

Man gjør det da så personlig man vil. Ingen tvinger deg til å dele ting eller i det hele tatt å være venn med folk du knapt kjenner.

[antibac]

Trodde man ikke kunne det? At hvertfall alle du har lagt til ser det?

Fullt mulig å skjule det meste på FB

EDIT: Beklager at jeg ikke har brukt multisitat-knappen. Vet ikke helt hvordan den funker

Endret 7. juni 2011 av antibac

[Perelandra]

Har inntrykk av at noe av det mange liker godt ved Facebook er at de har sporet opp gamle kjente, for eks. klassekamerater fra barne- og ungdomsskolen, eller studietida. Men dette vil jeg absolutt ikke!

Jeg synes det er vanskelig nok når folk jeg kjenner ganske godt, men ikke har sett på ei stund spør meg "Hvordan går det?" " og "Hva driver du med nå?" Sannheten er at jeg har slitt mye de siste årene og det er slettes ikke alle det faller naturlig å snakke med dette om. Hva skal jeg da si til folk jeg ikke har sett på 15-20 år? For meg er dette en god grunn til at jeg ikke er registrert på Facebook.

[Cannavaro]

Jeg er ikke registrert på FB. Føler at jeg ikke har noe behov for å profilere meg på denne måten. De menneskene jeg omgås med og snakker med, treffer jeg IRL eller på tlf og e-mail. For meg er FB "en hype" og nær opptil massesuggesjon. Føler meg ikke utstøtt på noen som helst måte og kjenner også flere som ikke er registrert.

Jeg har forståelse for at andre synes dette er et flott og greit anvendelig medium, men selv har jeg aldri følt meg tiltrukket av å profilere meg selv på denne måten. I fremtiden tror jeg det er nok av andre medier som vil ta opp kampen med FB, og kanskje kan man finne noe som faller mer i smak selv etterhvert. Det er først og fremst snakk om egne behov og egen nysgjerighet som skaper interessen for FB.

[Guriane]

Jeg er heller ikke på Facebook. Jeg ser ikke vitsen rett og slett, og jeg synes nesten hele opplegget er litt tullete (selv om det sikkert er mange måter å bruker det på). Jeg ser bare ikke vitsen med å legge til gamle lekekamerater man ikke har sett siden man var 3 år, ekslærere, svogeren til tanta til eksmannen til naboen, hunder og katter og han du satt ved siden av på bussen hjem her om dagen.

Nei, ellers takk. Vennene mine greier jeg fint å ha kontakt med ellers

[AnonymBruker]

Jeg er ikke på facebook, greier likevel å holde kontakt med alle venner og bekjente

Venninnen min som har facebook er blitt lei seg over at etter at alle i bygden hennes fikk facebook så har naboer helt slutta å stikke innom med beskjeder eller nyheter, de bare sender et facebook brev eller skriver det på wallen sin. Hender selvsagt de treffes til anledninger, men før kom en jo stadig innom. Jeg har det enda slik at folk stikker innom meg eller ringer meg, siden jeg ikke har noe face de kan plage meg på, synes det bare er kos jeg

[Gjest Hannee]

Hvorfor er det noe å være stolt over? Akkurat som jeg ikke ser grunnen til å være stolt over å ha FB eller å slette seg fra FB. Skjønner ikke hvorfor folk lager så stor greie utav det. Vil du ikke melde deg inn, så ikke meld deg inn. Hvem bryr seg? Det er et nettsamfunn for Christ's sake.

Det mest morsomme jeg ser på Facebook er statusoppdateringer der folk opplyser alle om at de skal eller vurderer å slette seg fra Facebook

Ser poenget ditt her. Jeg sier at jeg er stolt av det fordi jeg har opplevd en del press om å melde meg inn, og har klart å stå imot strømmen. Hadde vært deilig om flere ikke brydde seg, men en del venninner synes jeg er rar, og bryr seg litt for mye om hvorfor jeg ikke er medlem.