Hva forteller du barna dine om det overnaturlige?

[Troilltøva]

Av ren nysgjerrighet..

Lærer du barna dine om overnaturlige ting, som spøkelser/ånder eller kall det hva du vil?

Om de spør, svarer du at det ikke fins spøkelser/ånder?

I det hele tatt, hva prøver du å lære dine barn i forhold til det emnet?

Nå som vi er i et litt mer åpent samfunn nå til dags.

For å begynne så har ikke jeg barn, men moren min har hele tiden fortalt at det ikke er noe å være redd for og at de passer på oss. Da jeg hadde noen opplevelser som liten. Men jeg hadde inntrykk av at veldig mange andre fikk høre at "spøkelser fins ikke".

Det er nå som jeg er blitt voksen at hun har fortalt at hun selv opplevde ting og jeg forsto mer av hva jeg egentlig hadde opplevd, enn hun ville fortelle meg der og da for å ikke skremme meg.

[Gjest Thefainter]

Moren min fortalte meg om at det er mer mellom jord og himmel, og at det helt naturlig og ikke er farlig. Niesen min på 5 har spurt meg noen ganger om hvor man drar når man dør, og da har jeg delt noen teorier som folk har, og det virker som om hun syns det er interessant.

Jeg tror det kan være lurt å snakke litt om sånt, sånn at de ikke blir så redde for det "alternative"

Endret 27. mai 2011 av Thefainter

[Alvina]

Hehe. Da ligner jeg litt på din mamma. Jeg har aldri fortalt noe før barna ble voksne og de begynte å forstå at jeg ikke var nudist, men tok de med ned på badet og lot de leke med vann fordi jeg egentlig ikke følte meg trygg alene, i et spøkelseshus. Men de nekter å dra dit selv om de skal arve kåken.

Men det er lagt opp til latter når de enda ikke har glemt at jeg ikke fortalte noe og lot som jeg var fri og moderne.

Hva jeg sier nå når de er voksne, vel jeg stoler på at de kan tenke selv og det gjorde jeg også når de var småunger, men det er nærmest blitt en intern greie, mamma som lekte nudist fordi hun var redd for spøkelser.

Men det var ikke noe å være redd for, jeg var jo der. Og blir jeg redd, blir jeg sint og i alle fall hvis jeg er den voksne som bare må beskytte.

Hva de mener om det i dag? Det vet jeg ikke, de er ganske oppegående og har studert xxxfag.

Vet ikke jeg, og jeg tror ikke på det, men ingen i vitenskapens historie har bekrefet eller avkreftet verken det ene eller det andre.

Endret 27. mai 2011 av Alvina

[Troilltøva]

Jeg kan foresten gi et eksempel, for i huset foreldrene mine bor i så er det åpent ned trappen ned til kjelleren hvor soverom og vaskerom er. Så skulle jeg rope etter mamma som jeg trodde var nede på vaskerommet, så sier en stemme som svarer tilbake at hun er ute og jeg trodde det var pappa som svarte for det hørtes sånn ut.

Så åpner jeg døra og der står både mamma og pappa ute og sysler med sitt. Jeg skjønte ingenting og ble stående i sikkert noen minuttet for å skjønne hva som hadde skjedd. Og da jeg fortalte mamma om dette så reagerte hun ikke så mye rundt det og lo litt å sa "hehe ja noen ganger så spiller hjernen ens puss meg seg selv" og betrygget meg med at det ikke var farlig.

Det hun kunne fortelle i de senere årene var at hun selv har hørt stemmer i trappen der og blitt snakket til, men ikke ville fortelle meg det for å ikke skremme meg creapy ja...

[Alvina]

Moren min fortalte meg om at det er mer mellom jord og himmel, og at det helt naturlig og ikke er farlig. Niesen min på 5 har spurt meg noen ganger om hvor man drar når man dør, og da har jeg delt noen teorier som folk har, og det virker som om hun syns det er interessant.

Jeg tror det kan være lurt å snakke litt om sånt, sånn at de ikke blir så redde for det "alternative"

Klart man skal være åpen når barn spør, det er ikke lett siden vi ikke har noe svar, men det er mer mellom himmel og jord enn vi aner. Men igjen - vi vet ikke noe, og jeg satt sammen med en venn på søndag og så på en dokumentar om kvantefysikk, albert einstein og - realitetsteorien. Men hva skal man si til barn? Det er lov å si at man ikke vet. Og mest fornuftig å si at man faktisk ikke vet.

[AnonymBruker]

Jeg blir å fortelle minst mulig Jeg har vokst opp med spøkelses historier fra jeg var en neve stor, å det resulterte i at jeg er liiiiivredd spøkelser

[AnonymBruker]

Lærer du barna dine om overnaturlige ting, som spøkelser/ånder eller kall det hva du vil?

Jeg forteller dem at det bor et monster i skapet som kommer og spiser dem om de ikke oppfører seg.

[Gjest döderlein]

Tror det er veldig viktig å fortelle at det ikke er farlig, og evt. ånder/spøkelser (eller hva man vil kalle det) ikke vil oss noe vondt. Når jeg var redd for sånne ting som liten roet det meg veldig at mamma sa det ikke fantes noe som slemme gjenferd eller spøkelser.

Har hørt om noen som har skremt ungene sine ved å ta de med til f.eks. en "synsk" dame som fortalte at det gikk igjen et gjenferd fra middelalderen i huset deres, og fortalt forferdelige historier. Dette var etter at minstejenta trodde hun så spøkelser i huset. Tror ikke det har noe godt ved seg.

[Troilltøva]

Jeg forteller dem at det bor et monster i skapet som kommer og spiser dem om de ikke oppfører seg.

da blir de kanskje mindre redd spøkelser da ihvertfall

[AnonymBruker]

Jeg blir skremt over hvor mange som fortsatt tror på slike eventyr, selv i dag. Enda mer skremmende er det at disse vrangforestillingene blir videreført til neste generasjon...

Dere prater jo som om "spøkelser" og "ånder" er et faktum?

Dere blander det å ha et åpent sinn med å være naiv og uopplyst.

[AnonymBruker]

Jeg blir skremt over hvor mange som fortsatt tror på slike eventyr, selv i dag. Enda mer skremmende er det at disse vrangforestillingene blir videreført til neste generasjon...

Dere prater jo som om "spøkelser" og "ånder" er et faktum?

Dere blander det å ha et åpent sinn med å være naiv og uopplyst.

Enig.

Jeg har ikke fått barn ennå, men når den tid kommer skal jeg fokusere på å lære vekk fakta og vitenskap. Jeg tror det meste kan forklares via vitenskapen, og kommer ikke til å si at det finnes spøkelser, ånder og guder før det i såfall blir bevist.

[Gjest Nanette]

Det finnes mer mellom himmel og jord og jeg kommer til å fortelle at spøkelser ikke er farlige men snille, være åpen for å lytte om h*n har noe å fortelle, eller har sett noe overnaturlig. Det sies at barn er mer åpne for sånt og da er det best å ikke avvise dem med at de har en vill fantasi men lytte til de.

[Alvina]

Enig.

Jeg har ikke fått barn ennå, men når den tid kommer skal jeg fokusere på å lære vekk fakta og vitenskap. Jeg tror det meste kan forklares via vitenskapen, og kommer ikke til å si at det finnes spøkelser, ånder og guder før det i såfall blir bevist.

Men da er du vel den eneste som også kan forklare alt vitenskapentlig.

Klart man skal gi så ærlige svar man kan til barna, uten å skremme. Jeg tok den varianten at jeg var der og passet på dem, altså verken vitenskap eller ghost. Men barn har fanden så god fantasi og de tror jo på hekser og troll og romvesner, vi har vel alle lest mange eventyr til barn - uten at barna blir skadet av det.

[AnonymBruker]

Men da er du vel den eneste som også kan forklare alt vitenskapentlig.

Klart man skal gi så ærlige svar man kan til barna, uten å skremme. Jeg tok den varianten at jeg var der og passet på dem, altså verken vitenskap eller ghost. Men barn har fanden så god fantasi og de tror jo på hekser og troll og romvesner, vi har vel alle lest mange eventyr til barn - uten at barna blir skadet av det.

Hæ? Det har jeg overhodet ikke påstått at jeg kan.

[Mille_]

Jeg/vi forteller dem at spøkelser, ånder etc ikke finnes.

[Capricorn]

Er det nødvendig å fortelle dem stort da? Kan de ikke skape seg sin egen oppfatning av ting etterhvert som de vokser?

Det finnes en mellomting mellom å proppe dem full av sin egen tro og fornekte at man skal tro på ting. Jeg tror en nøytral holdning er det beste for dem.

[Gjest Gjest]

barn finner dette ut selv ikke skremme barn med spøkelser ol.jeg har selv opplevd overnaturlige ting ,og oppdaget at min datter på 5 kom og fortalte noe som skulle sje før det hendte! man oppdager jo fort om det overnaturlige er ondt eller godt.

[AnonymBruker]

Jeg pleier å svare som sant er: Jeg vet ikke.

Så snakker vi litt om hva folk tror på. Noen tror på Gud, noen tror på Allah, noen tror på ånder og spøkelser, noen tror på aliens. Hva som er sant tror jeg ikke vi mennesker får vite i levende live. Når vi dør får vi enten oppleve en annen verden (himmelen, reinkarnasjon eller hva som helst) eller så er vi bare borte og ingenting mer skjer.

Jeg ser på meg selv som en åpensinnet skeptiker. Jeg tror ikke på verken det ene eller det andre, men jeg føler heller ikke at jeg har rett til å avfeie dem som har en tro, hva enn den innebærer.

Generelt sett synes jeg det er fornuftig at foreldre forteller barna sine hva de tror på (med mindre det de tror på er ekstremt skremmende for barna å høre) og så snakker videre om at alle velger selv hva de vil tro på og at det ikke finnes regler for tro. Det er forskjell på tro og absolutt sannhet.

[Leeloo]

For meg blir det mest naturlig å si det jeg selv tror, at det ikke finnes troll og spøkelser. Jeg var veldig opptatt av slike ting i ungdommen (leste Isfolket og syntes det var kjempespennende), men har etter som tiden har gått endt opp med å ikke tro på noe som helst, hverken religiøst eller åndelig (hadde også en religiøs periode da jeg var barn).

Når min datter blir eldre får hun trekke sine egne konklusjoner, selv om jeg håper hun ikke blir ekstremistisk i noen retning. Jeg merker jeg blir litt svett av folk som tror blindt på mennesker som Lisa Williams ol., men de må jo få tro det de vil. Jeg tviler ikke på at mange mennesker har sett/opplevd ting som gjør at de tror på det åndelige, men jeg er av de som må oppleve noe selv før jeg klarer å tro på det. Kanskje litt motstridende ettersom det er mange vitenskapelige teorier jeg tror på selv om jeg ikke skjønner dem, og mange av disse vil sikkert bli forkastet om noen år, men sånn er det nå.

[Sugerøret]

Er åpen men bruker ikke ordet spøkelser da dette ordet er forbundet med skremmendes ting.

Bare husk hvordan spøkelser blir fremstil i barnetv/ungdoms programmer og i tegneserier.

Ånder/sjeler bruker vi.Når har jeg tenåringer som ikke er lettskremte,men da de var mindre snakket vi lite om dette,da det ikke dukket opp i samtaler egentlig.

Folk får tro på hva de vil og samme må barna gjøre .